Rauddalstindane

[Torgeir]

Jeg gikk en tur på stien.. eller.. mest utenfor stiene da.. Ville bare fortelle litt om min mest intense fjellopplevelse så langt, til skrekk og advarsel for dem som kanskje vurderer samme rute.

Det var i slutten av juli 2002, og jeg skulle gå fra Leirvassbu til Rauddalstindane via Gravdalen. Dette gikk helt fint det meste av veien. Ut fra kartet så det ut til at det var mulig å gå direkte opp på V-1, men dette så vanskelig ut fra Simledalen. Imidlertid så jeg en mulighet til å gå via høyde 1813, og opp ryggen mellom Alvbreen og Kristenbreen. Dette skulle vise seg meget uklokt..

Første del gikk på Kristenbreen, langs kanten mot fjellet. Her ble det etterhvert så bratt og hardt at det oppsprukne fjellet ved siden av var sikrere. Jeg gikk over på fjellet, men dette var også værre enn antatt. Mye løsmasse oppå svaene, og store blokker som så ut til å være på tur nedover. Flere steder sa det "GONG" i fjellet, da gigantiske blokker flyttet seg noen millimeter under meg. Nå er jeg ingen lettvekter med mine 90+ kg, men jeg trodde det skulle mer til for å flytte fjell.. Kom meg opp på 1813 via noen gallerier ut mot Kristenbreen. Her var det fint, men små "badestamper" i fjelloverflaten.

Deretter fortsatte jeg oppover mot Store Rauddalstinden, på det som ser ut som en rygg mellom breene. Dette er i virkeligheten en morenerygg med skarpe steiner i diverse størrelser. Nedenfra så det ut til at ryggen kunne følges til topps, like under snøskavlen. Jeg gikk oppover og ante fred og ingen fare. Det jeg ikke la spesielt merke til var at Alvbreen hevet seg lengre oppe, mens høyden ned til Kristenbreen økte. Dvs. at Alvbreen ligger og skyver på hele denne moreneryggen, og presser den ut mot Kristenbreen.

Det ble stadig brattere, og så skjedde det.. Alt rundt meg begynte å bevege på seg! Skarpe steinblokker, store og små, løsnet og satte avgårde nedover mot Kristenbreen. Jeg hoppet fra stein til stein; beina gikk i 110.. Helt til de satte seg fast mellom noen steiner. Da var det bare å forsøke å holde seg oppreist, og håpe det beste. Det beveget seg fortsatt rundt meg, men jeg sto noenlunde støtt. Så ble alt stille. Det lå en eim av knust stein i luften. Jeg sto lenge slik.. Så var det tid for å sjekke beina, og kanskje flytte på dem. Det hadde gått bra, bortsett fra noen litt blodige kutt foran på leggene. Jeg flyttet bort noen steiner som lå opp etter leggene, og tok et par forsiktige skritt oppover.. Da løsnet det igjen, men nå bare noen etternølere som også ville ha seg en tur ned på Kristenbreen. Jeg satte meg ned og så dem skli nedover, før de forsvant i ei bresprekk. Der kunne eg også ha vært nå..

Det ble plastrepause. Jeg hadde heller ikke så mye følelse i leggene i begynnelsen, for de var temmelig forslåtte. Men men.. Det var bare å gjøre det beste utav det. Plaster og sportstape er alltid med i sekken, og kommer ofte til nytte.

Jeg burde kanskje ha avbrutt turen der, men det fristet ikke å gå ned samme vei heller.. Løsningen ble å finne en spiss stein (hadde ikke med isøks) og hakke trinn i skavlen (kanten på Alvbreen) med denne. Da kom jeg meg opp på brekanten, og kunne følge denne nesten til topps. Den spisse steinen fikk skyss opp til toppvarden som takk for hjelpen Returen gikk greit via V-1 og V-2.

Hvorfor skriver jeg dette..? Jo, kun for å advare andre tinderanglere mot denne ruta. Skal du opp her bør du gå lengre inn i Simledalen og opp innenfor Alvbreen. Den ruta eg valgte var mildt sagt helsefarlig, og de som prøver seg her er nå advart (hvis de leser dette, da..).

Komplett artikkel fra turen finner du på http://home.no/nfo2000m/

Torgeir

[Kim]

Dette hørtes ut som en lite hyggelig opplevelse Torgeir

Jeg har opplevd liknende hendelser. Særlig på plasser hvor du føler at folk ikke har tråkket stort. Skråningen opp til Nordre Semelholstind fra Visdalen har veldig mye løst, og alt ligger bare og venter på å rase. Der lå steinene litt til, heldigvis. Oppunder Torfinnstindane i fjor løsnet plutselig hele røysa under meg. Jeg løp bortover det jeg klarte, og slapp såvidt å bli med hele røysa nedover. Vanligvis får man et forvarsel med slike "gong" i fjellet som du nevner. Best å passe seg, neste gang er det ikke sikkert flaksen er med oss

Ruta du gikk opp til Rauddalstindane skal jeg merke meg. Trolig går jeg ikke den . Greit å følge anleggsveien i Gravdalen til Gravdalsdammen og gå opp derfra, via V-2.

[Torgeir]

Dette var ikke noen hyggelig opplevelse nei, Kim. Det er i sånne situasjoner man begynner å tenke på hvor lite et menneske er i dette landskapet.. Det er fjellet som rår. Men samtidig var det en intens opplevelse, og et utrolig adrenalinkick..

Takker for tips om Semelholstinden, N og Torfinnstindane. Det er jo litt greit å vite om slikt før man går, og dermed ta sine forholdsregler. En annen topp med slikt potensiale er Storsmeden i Rondane. Hvis du går eggen fra Veslesmeden (det har du kanskje gjort allerede..?), så er det veldig mye løst fjell i oppstigningen. Slik jeg husker det var det dårlig fjell og løse urder omtrent fra innsteget og helt opp på toppen av Storsmeden.

Hovedruta til Rauddalstindane går vel Gravdalsveien til endes og opp via V-2. Og om man fortsetter innover til østtoppen (V-3) unngås hele problemet.

Torgeir

[500fjell]

Rauddalstindane virker som noen artige fjelltopper Har noen bilder fra turer dit, og er de nokså enkle å bestige

[Nils]

Rauddalstindane virker som noen artige fjelltopper Har noen bilder fra turer dit, og er de nokså enkle å bestige

Her vekkes gamle tråder til liv igjen gitt...

De er nokså lette ja. Vi gikk ruta Torgeir beskriver i slutten av innlegget over ditt 500fjell. Noen bilder fra vår tur den 19.08.2001:

[500fjell]

Takk Nils! Da er de også satt på ønskelista