Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei. Jeg startet mitt friluftsliv for 3 år siden og siden den gang har det blitt ca 20 turer. Ganske lavt tall syntes nå jeg men det har vært siden folkene jeg går med er ikke like ivrig som jeg er på å sove ute i det fri.

I det siste har jeg blitt mere og mere gira på og ta en skikkelig tur alene. Da kan jeg gunne på i mitt tempo.  Gå så langt jeg vill og gjøre det jeg vill. 

Men, jeg har ett problem, jeg er nok litt avhengi av eller hvertfall tenker at jeg må ha noen med, enten venner eller kjæreste. 

Jeg har tidligere hatt en jobb der jeg var ganske isolert og når jeg ikke hadde kjæreste heller var det noen år der jeg var veldig alene og ensom. 

Tror kanskje dette har påvirket meg litt til og ville ha folk rundt meg, jeg er en ganske ekstrovert type å trives med og ha selskap. Ikke for at jeg er redd for noe ute. Men jeg syntes det er så flott å ha noen og snakke med om det vi har opplevd og ting gjennom dagen. 

 

For noen skikkelige villmarkinger er dette sikkert bare vas, å komme seg vekk fra kona å unger er bare deilig. Men ikke for meg... Enda. 

Det jeg lurer på er. 

Hvordan kan jeg vri tankesettet mitt til å trives bedre i mitt eget selskap? 

Hva gjør dere når dere er alene på tur? 

Jeg har så lyst til å gå tøffere å lengre turer, presse meg, kjenne slitet, beherske, mestre. Men er redd for at mangelen på mennesker rundt meg gjør at jeg får en kjip tur selvom jeg elsker og være ute. 

Noen med noen gode ord? :)

Annonse
Skrevet

Det er jo veldig personlighetsavhengig det der med å være alene. Jeg føler meg aldri ensom på tur, men jeg har opplevd kjedsomhet. Jeg liker ikke å fiske og på vanlige helgeturer rekker liksom ikke roen å komme, så kjas og mas fra dagliglivet med TV, mobil og underholdning lett tilgjengelig har gjort at jeg ikke alltid får tida til å gå. Redningen for helgeturene mine var tidligere å ta med lesestoff. Nå har jeg fått meg hund, så nå går virkelig tida, men vil ikke anbefale hund som noe løsning. Det krever mye i hverdagen.

Skrevet (endret)

Takker for svar, må tilføye at jeg har  hund som er med, og jeg har nylig gått til anskaffelse av skikkelig fiskeutstyr. Men vet ikke helt om jeg takler den menneskelige ensomheten helt enda. Men har lyst til å takle den! 

Endret av SondreW
Skrevet

tror det der er en "frykt" mange av oss som ikke er født inn i friluftsliv føler på. var også selv skeptisk på det og være flere dager ute alene, ikke fordi jeg ikke liker og være alene, fordi det er jeg glad i. men min største frykt var kanskje det og kjede seg. ikke ha nok og gjøre på også ende opp med og dra hjem. det er igrunn noe som liger i bakhodet enda, og merker det på planlegginga. setter opp alt for mye jeg skal gjøre., alt for mange steder. bryter leir vær dag for og flytte seg til et nytt vann, nytt sted. legge inn lange turer. isteden for og ta meg tid til og nyte det. ender ofte opp i et stress og jag.

skulle forselå at du kunne lånt med deg en hund. men der ser jeg du har:) er veldig mye selskap i en hund. så tror nok du vil føle deg veldig mye mindre alene. er du glad i og lese så er en god bok veldig fint og ha med seg. fiske er vell største nyelsen jeg driver med. og det er jo mye det jeg vil gjøre.

mange har med seg lydbok vet jeg. og det kan jo være et godt virkemiddel. selv bruker jeg turene mine som digital detox, så har kun med mobilen i sekken. må rett og slett ha bort det maset innimellom.

du sier også selv at du har lyst til å gå lengere og tøffere turer, og da vil du være opptatt med deg selv under forflyttning. og visst du da klarer og kose deg med bok, eller fisking når du slår leir så vil du nok lære og sette pris på det og være alene også.

 

en ting jeg også vil nevne, når jeg er på lengere turer, så har jeg slutta å skrive meldinger med kjæresten på kveld. men heller skrive hvor jeg har kommet og at jeg har det bra. for å ligge alene langt inni fjellet og skrive med hu. da får du lyst hjem igjen da.. så det har jeg rett og slett kutta ut :P

Skrevet

Jeg tror ikke man er «typen som liker å være alene» eller «typen som liker å ha selskap».

Jeg tror alle kan trives med begge deler, uansett personlighet.

«Bare gjør det», enkelt og greit. Begynn med korte overnattingturer, så finner du ut av alt annet underveis og etterhvert. Det verste som kan skje er at det ikke var noe gøy, men det var jo bare en natt ute så hvilken skade gjør det da 🤷‍♂️

  • Liker 4
Skrevet

Som @Marius Engelsen sier. Begynn med en overnatting, så en helg. Ta det gradvis, så kommer det seg ganske sikkert. Jeg har tendens til det samme, men har funnet ut at skal jeg få reist på tur må jeg innimellom reise alene. Når jeg kommer meg ut er tankene borte og jeg storkoser meg i eget selskap, men jeg syntes ofte dørstokkmila er mye lenger når jeg vet at jeg skal ut alene, men det går alltid over bare jeg kommer ut.

  • Liker 2
Skrevet
36 minutter siden, whistler skrev:

har funnet ut at skal jeg få reist på tur må jeg innimellom reise alene.

Etter jeg fant ut dette, får jeg dratt på mye flere turer også!

Å melde seg på fellesturer er også en mulighet, får gjerne nye venner med samme interesse som man selv har! 🙂 

Det er heller ikke alle som har samme drømmer som meg, eller muligheter til å ta fri fra jobb som meg. Skal jeg gjøre turene jeg vil, så kan jeg ikke legge det opp etter hva andre vil og har mulighet til.

  • Liker 1
Skrevet

Er bare å dra på tur alene, og ikke ta det som noe nederlag om du mistrives og drar hjem før. Tur skal man på fordi det er gøy, og det er aldri noen skam i å avslutte en tur tidlig. Å være alene på tur er noe man trener seg opp til. Det kan kreve mental styrke å holde motet oppe om været er dritt og man er kald og bløt, men det kan være like utfordrende å sørge for å glede seg over gode opplevelser uten å ha noen å dele opplevelsen med. Øk turlengden gradvis. Prøv å ikke tenk så mye på de der hjemme, og ha med underholdning (bok, lydbok, radio, fiskestang, kamera, alt etter hva du liker). Jeg trives best på tur alene, det gir en helt spesiell ro jeg ikke får på noen andre arenaer i livet.

En tankemåte jeg mener er ekstremt viktig å beherske er å sørge for at du under motgang tenker på ting du kan se frem til på turen, og ikke ting du kan se frem til der hjemme. Er du kald og bløt under marsj, stresset fordi du har surret med orientering, eller på annet vis opplever motgang, så prøv å ikke tenke på kjæresten, sofaen og den varme senga. Sørg heller for å glede deg til du kan krype nedi varm sovepose og spise middagen din. Si til deg slev at hvis det fortsatt regner i morgen kan du ta en hviledag og kose deg med bok og kaffe og regn på teltduken. Gled deg til du når fiskevannet. Bare sørg for å alltid gled deg til noe på turen, og ikke noe hjemme.

  • Liker 2
  • Takk 1
Skrevet
1 time siden, Marius Engelsen skrev:

Jeg tror ikke man er «typen som liker å være alene» eller «typen som liker å ha selskap».

Jeg tror alle kan trives med begge deler, uansett personlighet.

Tror nok alle kan takle det, men det er vel et ganske grunnleggende karaktertrekk i de aller aller fleste personlighetstester det med om man får energi av å være alene eller ikke.

  • Liker 1
Skrevet

Har du prøvd, og mislyktes? I så fall kunne det være interessant å høre litt om hva du opplever vanskelig på turen.

Selv har jeg alltid trivdes i eget selskap, så min utfordring har nok vært mer på forhånd, den ideen om at man er sær hvis man drar alene. Den har jeg bare lagt bort. Ofte så tar jeg med meg bok, skrivesaker eller lignende, for å ha å holde på med når jeg ligger i teltet og tiden skal gå. Men ofte får jeg ikke tid verken til å lese, gjøre notater fra turen eller planlegge nye turer, som jeg har sett for meg at jeg skal ha allverdens tid til. Det skjer jo så mye på turen! 😆  Men det har vært greit noen ganger, å ha i backup. Fotografering er imidlertid det jeg liker aller best å få tiden til å gå med, for det gjør ofte at man opplever mer av det å være på tur. Da holder man på med noe, samtidig som fokuset er på det man gjør, ser og opplever. 

Skrevet

Jeg går vanligvis med barn/ungdom. Når jeg en sjelden gang går alene, blir det en anledning til å gå på andre premisser. Jeg pakker relativt lett, går gjerne langt og vil kjenne at jeg presser meg. Med andre ord blir det lite tid i leir og kveldene går stort sett med på å spise, lese kart og sove. Ofte har jeg også med en notisbok for å skrible ned noen tanker. 

Skrevet

Jeg går noe alene og noe med andre. Og merker jo at terskelen for å dra ut med andre er lavere enn å vite at man skal alene. Men var 1 uke alene på vidda i sommer, og det gikk overraskende greit. 0 dekning alle dagene, og pressa vel både meg sjæl og hundene til det ytterste. Så var så sliten da vi endelig fikk opp camp, at det var bare en ren nytelse å være alene. Etter dette føler jeg at terskelen for å dra alene har blitt mye lavere hvertfall 🙂 

Lykke til! 🙂 

  • Liker 2
Skrevet

Min erfaring er at det blir sørgelig lite turer hvis jeg skal få det til å passe inn med når venner har mulighet. Så da blir det av og til turer sammen med noen, men de fleste alene med hunden. Jeg liker å gå, bli sliten og kjenne at kroppen møter litt motstand. Det fører til en sliten kropp ved dagens slutt, når teltet settes opp, el jeg tar inn på hytte. Tiden før kroppen trenger å hvile går da gjerne med til å lage litt god mat, ev vedhugging, studering av morgendagens etappe, lesing i bøker. Er det mulighet for bål kan jeg ligge flere timer framfor bålet og bare drikke kaffe og stirre inn i flammene. Jeg er avhengig av å bevege meg videre neste dag, blir rastløs av å være for lenge på samme sted uten selskap. Blir jeg værfast er det bøker og kart jeg bruker tid på. Når jeg først har fått sekken på ryggen, kjenner jeg frihets-og lykkefølelsen sige på for hver meter jeg beveger meg fra bilen. Det å være alene, og faktisk kjenne at en har det veldig bra  i tillegg til at en finner roen er en fin følelse. Jeg ønsker deg masse lykke til, tror du får mange fine turer etterhvert😊 Det går jo også an å legge turene innom dnt hytter, el mye brukte stier, alltids trivelige turfolk å bli kjent med😊

  • Liker 2
Skrevet

Det er ikke så lett for meg å svare deg, da jeg ikke forstår problemet. Jeg koser meg nemlig alene i fjellet og skogen, og synes det er slitsomt å dra på noen andre.

Jeg svarer allikevel, for jeg kan fortelle deg hva jeg bedriver når jeg er ute på tur. Jeg bruker min nysgjerrighet hele tiden. Prøver å bli kjent med og finne ut av alt jeg kommer over på min ferd: Dyr, vekster, bergarter, terreng, og kort sagt alt som er rundt meg hele tida. Jeg beveger meg mange timer om dagen, kanskje 12-14-16 timer. Rusler rundt etter innfallsmetoden og hvis jeg ser noe som ser spennende ut.  Tar pauser når det faller seg slik. Fisker av og til for å få variasjon i kosten. Slår meg ned for å sove først når jeg er trett. Liker ikke å gå hardt i 5-7 timer til jeg blir trett, for så å ligge i en leir og vente på sengetid. Jeg vet ikke når jeg har spist frokost hvor jeg skal sove neste natt,(eller om jeg kanskje skal gå store deler av natta, det gjør jeg også av og til). Har i alle fall aldri tid til å kjede meg.

Skrevet

Som nevnt over kan det være greit å starte med 1 natt. Og da gjerne til en plass du kjenner hvor det er "bankers" at du trives. En plass du vet hvor du finner ved og hvor fisken biter. Og hvor den beste teltplassen er, der du kan sitte i åpninga og nyte utsikta med radio eller bok hvis været blir dårlig. Så vil den første suksessen føre til økt lyst. 

Og, som jeg forsøker å tenke litt oftere i hverdagen; Hva er det verste som kan skje? ;-) 

Skrevet

Takker for tips allesammen, venter til våren kommer for og så prøve meg da. Blir nødt til og ha fisking med i bildet. Når på året er det ørreten biter mest montro?:)

Skrevet

Selv om de fleste turene mine er alene, og jeg trives med det, så kan kveldene bli lange om jeg slår leir tidlig. Spesielt i dårlig vær. Da synes jeg det er bedre å drøye litt utover formiddagen med å begynne å gå, og slå leir sent. Da er det som regel bare å slå leir, spise og legge seg. Men helst slår jeg leir litt tidligere og bruker kvelden foran bålet... 

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, SondreW skrev:

Takker for tips allesammen, venter til våren kommer for og så prøve meg da. Blir nødt til og ha fisking med i bildet. Når på året er det ørreten biter mest montro?:)

Min erfaring med ørret er at den biter best når jeg fisker :)  Tatt flott ørretfangst Desember-September. Lokale forhold har mer å si enn generell årstid. Den aller første varmværsperioden etter isløsning, når myggen har såvidt våknet til liv og temperaturen passerer 15-16 grader pleier dog å by på moro.

Skrevet
18 timer siden, SondreW skrev:

Hvordan kan jeg vri tankesettet mitt til å trives bedre i mitt eget selskap?

Dette er en side ved deg selv du kan (og jeg mener burde) utforske. Å gå alene i naturen, fri fra forstyrrelser fra annet enn vind og vær er en fin måte å bli kjent med seg selv på.

 

18 timer siden, SondreW skrev:

Jeg har så lyst til å gå tøffere å lengre turer, presse meg, kjenne slitet, beherske, mestre. Men er redd for at mangelen på mennesker rundt meg gjør at jeg får en kjip tur selvom jeg elsker og være ute.

Da ville jeg i første omgang ha gått for en tur fra A til B over en viss tid, la oss si 4-6 mil på ei langhelg eller 10-15 mil over ei uke, og der du har en nogenlunde fast plan for hvor du skal overnatte. Da slipper du å spørre deg selv "hva skal jeg gjøre i dag da?" og det blir fritiden om morgen/kveld du kan være kreativ. (prøv å ikke legge opp til å dekke fritiden med mobil-surfing/podcasting, men heller å være til stede i naturen, ta bilder, fiske, kutte ut real turmat og heller lage en skikkelig biff med poteter og bernaise, ...)

Når det gjelder at en tur kan bli "kjip", så gjelder nok det også om man er sammen med noen andre. Så akkurat det tenker jeg at du ikke skal tenke så mye på. Det får du bare ta med som en erfaring videre når du planlegger neste tur.

Og ikke gå ut for hardt, men passe til at du kjenner at det er litt ufordring. Kosen er en viktig del av å være på tur!

God tur!

😉

Skrevet
12 hours ago, SondreW said:

Takker for tips allesammen, venter til våren kommer for og så prøve meg da. Blir nødt til og ha fisking med i bildet. Når på året er det ørreten biter mest montro?:)

Fisker du flue eller haspel? 

Jeg må si at jeg kjenner meg litt igjen i det du nevner her. Jeg får lett hjemlengsel og ett slags behov for å være nær dama de gangene jeg er borte på tur. Det er drit rart hele greia, for jeg synes det er helt prima vare når hun er 12t på jobb og jeg er hjemme. Før jeg møtte henne var følelsen av ensomhet aldri ett issue, enten jeg var ute eller hjemme. Det var bare at hun ga meg mer lyst til å være med henne, enn å være alene, og det hadde ikke noe med primalske behov å gjøre, noe som var sjokkerende for meg. Ville egentlig bare si at du ikke nødvendigvis er alene om den følelsen du har. Det er hyggelig å kunne dele erfaringer fra dagen eller prate piss rundt bålet, og dette kommer fra en kar som egentlig hater mennesker på ett helt generelt grunnlag. 

Du har fått mange suverene tips her nå, for meg utmerket innlegget til @forollseg som veldig treffende til hverfall meg, og jeg kjenner at det lugger litt i fluekastearmen atm. 

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Har nesten alltid med to stenger. Alltid en mellomstiv haspelstang som passer fint til å kaste i vann (6-9 fot avhengig av skog/fjell) og så en ekstrastang, gjerne mer myntet på elv/bekk. Ekstrastanga er 70 % av gangene en 5,5 fot UL-stang med kastevekt opptil 10 g, og 30 % av tiden en Vangen fluestang. Er ikke fluefisket som skaffer mat, og aldri fått teket på, men du verden det er artig for det.

Med haspel fisker jeg med sluk, spinner, wobbler, mark og dupp, mark og søkke, fluedupp, ja det som tenkes kan. Ved første varmeperiode som jeg snakket om blir det gjerne fluedupp, eller en knøttliten spinner plassert midt i vakene.

Jeg drar fortrinnsvis alene på tur. Jeg er litt for sta og egen til noe annet, og trives godt alene uten å bli ensom. Tilbringer hver eneste dag i livet ellers med å forholde meg til familie, samboer, venner, sosiale normer, standardiserte døgnrytmer, etc. Det er bra godt å gjøre nøyaktig hva man vil i eget tempo uten å diskutere med noen andre. Jeg hadde ikke overnattet mange nettene ute før jeg dro på to-ukers tur i Femundsmarka alene, og jeg trivdes topp. Av og til har jeg med noen andre, men det er sjeldent, og da er det som regel min far som ennå har mange turer igjen i kroppen. Og selv med ham blir jeg lei etter 2-3 dager. Har ingen kamerater som er like turinteressert som meg, men ser for meg at det kunne vært artig å prøve en langtur med noen, hvor begge har med seg alt nødvendig utstyr selv. Kan gå noen dager sammen, splitte seg og avtale møte ved et vann om 3 dager. Det kunne funket

Edit: Så at flue eller haspel-spørsmålet ikke var til meg, men det kan da stå for det 🙂

Endret av foroll
  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, Roaas skrev:

Jeg får lett hjemlengsel og ett slags behov for å være nær dama de gangene jeg er borte på tur. Det er drit rart hele greia,

Hva var det Tor Jonsson skrev:

Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
eg veit ikkje kva det er.

😉

  • Liker 2

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.