Kjellis Skrevet 2. april 2017 Skrevet 2. april 2017 4 minutter siden, Miamaria skrev: Si fra når du kommer på navnet, eller spør på nytt. Det hadde vært artig å vite. Vet ikke om jeg tør, tenk om det ikke var noen fugl likevel da? Grøss.... 1 Siter
AK74 Skrevet 2. april 2017 Skrevet 2. april 2017 Absolutt ikke tråden å lese for meg som ofte ferdes alene..men klarte jo ikke å la være! Aldri sett, og nesten ikke hørt noe merkelig på tur. Men av og til har jeg følt at en tenkt teltplass ikke ble helt riktig..og puska meg videre .. Siter
Kjellis Skrevet 13. mai 2017 Skrevet 13. mai 2017 På 2.4.2017 den 21.50, Miamaria skrev: Si fra når du kommer på navnet, eller spør på nytt. Det hadde vært artig å vite. Han tror det måtte være en dvergspett som spilte på morgenen Ganske harmløst mao 😊 Siter
Gjest Mareng Skrevet 13. mai 2017 Skrevet 13. mai 2017 Noen ganger får jeg en lun følese av skogen, men andre steder føles den alltid ekkel/skremmende. Styrer bevisst etter magefølelsen, alltid, selv om jeg ikke har opplevd noe selv. Tror magefølelsen forteller mye om det øynene ikke kan se, stol på den... Siter
Kjellis Skrevet 13. mai 2017 Skrevet 13. mai 2017 1 time siden, Mareng skrev: Noen ganger får jeg en lun følese av skogen, men andre steder føles den alltid ekkel/skremmende. Styrer bevisst etter magefølelsen, alltid, selv om jeg ikke har opplevd noe selv. Tror magefølelsen forteller mye om det øynene ikke kan se, stol på den... Akkurat det samme opplever jeg. Jeg er ganske jordnær type med føttene godt plantet i jorden og tror ikke på skrømt, spøkelser og slikt, men her i kommunen er det en seter jeg ofte går i gjennom når jeg skal på tur og her kjenner jeg "noe". Kan ikke sette fingeren på det men en får en følelse av å være iaktatt og uvelkommen, følelsen er intens og uhyggelig. Jeg har vært forsiktig med å fortelle dette til noen, men nå senere har jeg hørt andre har kjent på det samme når de går igjennom seteren, så da kan det vel ikke bare være tull fra min side vel?? Siter
Populært innlegg Hege P. Skrevet 13. mai 2017 Populært innlegg Skrevet 13. mai 2017 Da gamlehunden "Buddy" og jeg reiste Norge på langs opplevde vi noe veldig speiselt da vi skulle ha vår siste overnatting før Nordkapp. Oppe på det øde og blåsende fjellet på Magerøya hadde vi litt problemer med å finne en lun plass til teltet. Til slutt kom vi over et sted med noen gamle hustufter like nedenfor veien. Området rundt var steinete og lite egnet til et telt, men vi dro likevel ned dit for å kikke. Da jeg stod midt inne i de gamle hustuftene fikk jeg en sterk følelse av at jeg ikke var alene. Et slags "nærvær" av noe jeg ikke kunne se. Jeg fikk det for meg at det kanskje kunne være de som en gang levde og bodde på stedet. Følelsen var så sterk at jeg begynte å fryse på ryggen! Men samtidig følte jeg ikke noe fare, bare en slags "hvem er du?".. Jeg sa høyt hvem vi var, hunden og jeg, og at vi ba om lov til å overnatte på stedet. Så satte jeg meg ned på den gamle grunnmuren og kikket utover. Plutselig fikk jeg en sterk følelse av ro, og at jeg skulle se til høyre. Jeg snudde meg, og fikk øye på en skrent som lå godt i ly for vinden. Like nedenfor var det en stor gressflekk som passet perfekt til et telt. Nesten som om jeg ble tilvist en plass og var velkommen. Da jeg forlot stedet dagen etter stakk jeg innom hustuftene og mumlet et "takk". 12 Siter
Truant76 Skrevet 15. mai 2017 Skrevet 15. mai 2017 Har egentlig aldri opplevd noe som faller inn i denne kategorien, foruten at jeg har hørt en veldig svak durelyd på flere av våre turer...som jeg ikke har snakket så høyt om. Googlet fenomenet nå rett før jeg skulle til å poste her og det viser seg at man mest sannsynlig har funnet årsaken; http://www.independent.co.uk/environment/nature/have-you-heard-the-hum-mystery-of-earths-low-droning-noise-could-now-be-solved-10182111.html Har hørt denne både i Femundsmarka og i Isteren, samt Hamarøy i nord norge. Kan dog ikke si at den har plaget meg slik det ser ut til at den har gjort med andre etter det jeg leser i artikkelen, men den er av en slik karakter at når den først høres så må jeg distrahere meg selv med en aktivitet el. for å bli kvitt den, om den ikke opphører av seg selv. Den mest skremmende opplevelsen var av en veldig naturlig karakter, lynnedslag. Vi hadde leir i Grislehåen ved enden av Roasten i Femunden og var på dagstur til Røvollen for å hente en depot sekk med mat. Være begynte å bli ganske uggent på vei tilbake til Grislehåen og det begynte etter hvert å lyne og tordne noe voldsomt, samt at det kom store mengder nedbør. Vi var 4 som gikk i lag da jeg og den ene kom et stykke i forveien av de to andre som stoppet opp. Han jeg gikk med bestemte seg ofr å late vannet mens vi ventet så jeg stod med ryggen til da det smalt og "alt" ble hvitt et øyeblikk. Det første jeg hørte rett etter var han som latet vannet; Woha!! Jeg kjente varmen fra den der... De som kom bak forventet å finne to forkullede turkamerater når de rundet en stor stein. Der stod vi, med øyne store som middagstallerker. Følte meg rimelig liten da kan man si. 1 Siter
Per Fredrik Skrevet 15. mai 2017 Skrevet 15. mai 2017 Rolv Wesenlund sa en gang at det er mer mellom himmel og jord enn noe annet sted. Familien min kommer fra Modum. Bestefaren min fortalte historien om Blåmann i gruvene. Det var han som varslet om ras. Det er flere historier om de som så Blåmann og som berget livet og også om de som ikke tok notis av varslet og som omkom. Mer om dette finnes på nettet http://habloggen.h-a.no/livsstil/veronicas-lister/6-hjemsokte-steder-i-norge/ Siter
aleks Skrevet 25. august 2017 Skrevet 25. august 2017 (endret) Nå som det har kommet så mange nye medlemmer, så kanskje noen har en spennende historie og dele? Edit; ser nå at mange nye har delt. Endret 25. august 2017 av aleks Siter
Maybro Skrevet 13. juli 2023 Skrevet 13. juli 2023 Jeg har opplevd at det «spøker» på denne hytta. Noe sammenheng med det? Vinduene blir satt opp selv om de har blitt lukket Siter
Aleksander Jacobsen Skrevet 13. juli 2023 Skrevet 13. juli 2023 cato12371 skrev (På 27.10.2006 den 17.43): Artig å lese denne tråden En liten små ekkel historie: Jeg og noen andre, samt to fuglehunder overnattet mang en natt på en turistforenings hytte på Saltfjellet, Midtistua ( gammel telegrafhytte ). Under bordet er det en veldig spesiell bordskuffe. For mange titals år siden var det en del som krysset saltfjellet, en tid da mange gruve- og anleggsarbeidere tok turen over fjellet på leting etter arbeid. Da skrev de i skuffen (neppe noe hyttebok der da), noen skrev faktisk sine siste ord der Men over til det merkelige, på kvelden satt vi alle rundt bordet, mens hundene lå slitne på gulvet og sov. En av oss leste høyt alt leselig som stod inni skuffen, da han leste en spesiell tekst, ble begge hundene helt spinnville og bjeffet. Vi alle syntes det var litt rart, men det kunne helt klart vært tilfeldig. Senere da hundene var blitt rolige igjenn, foreslo en av oss å lese opp teksten på nytt, for å få bekreftet at hendelsen var tilfeldig. Da han på nytt leste opp kun den spesielle teksten skjedde nøyaktig det samme med hundene, helt spinnville og bjeffing. Alle satt mildt sagt sjokkert ved bordet. Det kunne da ikke være tilfeldig igjenn? Ble mye tenking den natta, og lite søvn Midtistua ja, kanskje det er en gammel spökstuga? Jeg overnattet der da jeg gikk over Saltfjellet for noen år siden. Var helt alene i hytta da jeg våknet midt på natta av at vindusrammen med myggnetting gikk av og fløy med et brak gjennom rommet og dro med seg alt som sto på bordet. Jeg slo meg til ro med at det måtte være et vindkast, men det tok lang tid før jeg sovnet igjen. Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.