Merkelig...

[famjsv]

Trolljegeren er jo en god friluftsdokumentar i denne sjangeren

[christ3103]

eaa har du vurdert å bli forfatter utrolig bra skrevet:)

[kjesso]

eaa opplevde mykje rart på turane sine, her er ein turrapport frå 2005: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4048

[cornix]

Noen sier at overnaturlige ting er noe som skjer inne i hodet på folk. Jeg er en av dem som tror mye slikt kan registreres inne i hodet på samme måte som via andre sansner. "I gamle dager var folk overtroiske da", sier man. Men jeg har lest bøker som er skrevet for hundre og femti år siden, og da sa man akkurat det samme. "Nutiden" har altid vært "moderne". Det er nok heller slik at folk tror mer på det overnaturlige etter hvert som de blir eldre. Når de ser tilbake i livet kan de se ting i et annet perspektiv.

Når det er snakk om slike ting så liker vi å tro at vi har gjort oss opp våre egne vitenskapelige meninger. Men når vi ser oss om i verden så kan vi vel konstatere at 90% av alle mennesker tror det de blir oppdratt til å tro. Slik er det med mange av oss også. I de første årene i arbeiderpartiets historie var de krystallklare på at de med alle midler skulle kjempe for å skape at ateistisk samfunn lik det moderpartiet hadde innført i sovjetsamvelde. Men ateisme var en dårlig valgkampsak så de lærte fort å tie. Men da Gerhardsen tok over etter krigen ble likevel skolepensumet sakte men sikkert vridd mot å oppdra barn og ungdom til å bli "materialister". Vidregående private skoler ble konfiskert og nye politisk korrekte pensum innført. Dette har nok gjort at veldig mange tviholder på at alt som skjer er "materialistisk".

Men er det ikke en del ting vi kan observere?

Bare et fenomen som vardøger beviser jo at ateistenes klassiske forståelse av tid og rom ikke kan stemme. Og hvis det er noe de ikke kan forklare så sier de at "dette vil nok vitenskapen snart kunne forklare". Javel tenker jeg. Så hvorfor da være skråsikker på hva de eventuellt kan finne ut? Hva om de en gang greier å påvise en ånd eller en annen "dimmensjon"? Skal man benekte noe bare fordi man ikke kan bevise noe? Slik noen gjorde da de påsto at jorda var flat?

Jeg har opplevd mye rart i mitt liv som umulig kan forklares på en naturlig måte. Men egentlig bare en ting som var virkelig dramatisk. Jeg kom til å tenke på den når jeg leste om tåkedotten som skapte så stor uhygge. Tåke danner seg forresten når luft kjøles ned. Og kulde er vel noe som ofte går igjen når det dreier seg om slike fenomener? Hvis luften hadde vært tørrere så hadde de kanskje ikke sett noe i det hele tatt?

I mitt tilfelle var det slik at jeg plutselig visste at noe ubeskrivelig ondt så på meg inn gjennom vinduet en mørk høstkveld. Noe ekstremt satanisk med veldig energi. Følelsen var så uhyggelig at den ikke kan beskrives. Tror det varte i noen få minutter. Det rare var at dette gjentok seg tre kvelder på rad på samme tidspunkt. Jeg har aldri opplevd noe lignende hverken før eller siden. Ikke tilnærmelsesvis.

"Lakmustesten" på slike hendelser må vel kunne sies å være dyrenes reaksjoner. I gamle dager da det var mange flere dyr i dagliglivet kunne visst folk fortelle mye om hvordan dyr kunne fornemme uforståelige ting. Særlig hestene tror jeg.

Men det er nok ikke bare onde krefter som er ute å går. For en del år siden, da jeg var yngre, hadde jeg en utrolig god stedsans. Jeg gikk meg aldri bort.

Men en gang når jeg var på hjemmvei kom jeg inn i et lite tettbevokst område og i løpet av noen hundre meter hadde jeg plutselig snudd kursen et ukjent men betydelig antall grader. Da terrenget åpnet seg litt og jeg forstod dette ble jeg paff. Da jeg stod der å måpet fikk jeg se en eldgammel falleferdig hytte. Hmm.. tenkte jeg og svingte nedenom for å se på den. Den var full av sauer som hadde stengt seg selv inne! Hvis det ikke hadde gått trill rundt for meg hadde kanskje alle sauene tørstet i hel. Tror de alt hadde vært der en stund.

Jeg grøsset litt når jeg leste historien om hundene som reagerte når de leste en tekst. Ord er noe mer enn bare akustikk eller trykte bokstaver på papier. Det er noe i dem når de uttales. Jeg kjente en som hadde blitt alvorlig syk. Han bannet veldig og sa f.eks ofte "det er fordømme meg... osv". Han ble sykere og sykere men på et tidspunkt begynte han og banne mye mindre. Da stoppet sykdomsutviklingen opp.

Mener og ha hørt at banning i begynnelsen var middelalderske "bønneord" som ble brukt i svart magi for å kaste forbannelser på folk.

[Fimax]

Jeg har møtt spøkelser på fjellet. Jeg tror ikke på overnaturlige fenomener i det hele tatt, men det jeg møtte var definitivt klassiske små "spøkelser" i hundretall.

Jeg hadde hatt en fin tur over Hardangervidda, se: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=24347&highlight=hardangervidda. Det var rett før siste overnatting. Begynte å bli skikkelig sliten og det begynte mørkne. Det var skyet, og et "vanskelig" lys.

Da dukket de opp. Et lysglimt i snøen noen meter unna. Så flere. Hele tiden ganske nær meg - mellom 5 og 30 meter. Lysglimtene var hvite og halvmåneformet. Først stanset jeg, og tenkte at nå er jeg virkelig sliten. Pustet litt, og så meg om. Så femdeles spøkelsene, i alle retninger. Jeg droppet linseveske i øynene, for å se om det hjalp. Tilslutt begynte jeg å gå. De danset fremdeles rundt meg. De forsvant når det ble mørkere. Så dem i ca 20 minutter

Vet ikke hva det var, men tipper det lysfenomenet jeg så er opphav til den klassiske spøkelsesformen. Glad jeg ikke er overtroisk. Tror ikke natta i teltet hadde vært så hyggelig da.

[josteink]

Så lenge dei ikkje skremmer fisken eller bråker om natta, så bryr eg meg ikkje om det finnes fantar og tusser eller ei

[fiskeild]

Noen sier at overnaturlige ting er noe som skjer inne i hodet på folk. Jeg er en av dem som tror mye slikt kan registreres inne i hodet på samme måte som via andre sansner. "I gamle dager var folk overtroiske da", sier man. Men jeg har lest bøker som er skrevet for hundre og femti år siden, og da sa man akkurat det samme. "Nutiden" har altid vært "moderne". Det er nok heller slik at folk tror mer på det overnaturlige etter hvert som de blir eldre. Når de ser tilbake i livet kan de se ting i et annet perspektiv.

Når det er snakk om slike ting så liker vi å tro at vi har gjort oss opp våre egne vitenskapelige meninger. Men når vi ser oss om i verden så kan vi vel konstatere at 90% av alle mennesker tror det de blir oppdratt til å tro. Slik er det med mange av oss også. I de første årene i arbeiderpartiets historie var de krystallklare på at de med alle midler skulle kjempe for å skape at ateistisk samfunn lik det moderpartiet hadde innført i sovjetsamvelde. Men ateisme var en dårlig valgkampsak så de lærte fort å tie. Men da Gerhardsen tok over etter krigen ble likevel skolepensumet sakte men sikkert vridd mot å oppdra barn og ungdom til å bli "materialister". Vidregående private skoler ble konfiskert og nye politisk korrekte pensum innført. Dette har nok gjort at veldig mange tviholder på at alt som skjer er "materialistisk".

Men er det ikke en del ting vi kan observere?

Bare et fenomen som vardøger beviser jo at ateistenes klassiske forståelse av tid og rom ikke kan stemme. Og hvis det er noe de ikke kan forklare så sier de at "dette vil nok vitenskapen snart kunne forklare". Javel tenker jeg. Så hvorfor da være skråsikker på hva de eventuellt kan finne ut? Hva om de en gang greier å påvise en ånd eller en annen "dimmensjon"? Skal man benekte noe bare fordi man ikke kan bevise noe? Slik noen gjorde da de påsto at jorda var flat?

Jeg har opplevd mye rart i mitt liv som umulig kan forklares på en naturlig måte. Men egentlig bare en ting som var virkelig dramatisk. Jeg kom til å tenke på den når jeg leste om tåkedotten som skapte så stor uhygge. Tåke danner seg forresten når luft kjøles ned. Og kulde er vel noe som ofte går igjen når det dreier seg om slike fenomener? Hvis luften hadde vært tørrere så hadde de kanskje ikke sett noe i det hele tatt?

I mitt tilfelle var det slik at jeg plutselig visste at noe ubeskrivelig ondt så på meg inn gjennom vinduet en mørk høstkveld. Noe ekstremt satanisk med veldig energi. Følelsen var så uhyggelig at den ikke kan beskrives. Tror det varte i noen få minutter. Det rare var at dette gjentok seg tre kvelder på rad på samme tidspunkt. Jeg har aldri opplevd noe lignende hverken før eller siden. Ikke tilnærmelsesvis.

"Lakmustesten" på slike hendelser må vel kunne sies å være dyrenes reaksjoner. I gamle dager da det var mange flere dyr i dagliglivet kunne visst folk fortelle mye om hvordan dyr kunne fornemme uforståelige ting. Særlig hestene tror jeg.

Men det er nok ikke bare onde krefter som er ute å går. For en del år siden, da jeg var yngre, hadde jeg en utrolig god stedsans. Jeg gikk meg aldri bort.

Men en gang når jeg var på hjemmvei kom jeg inn i et lite tettbevokst område og i løpet av noen hundre meter hadde jeg plutselig snudd kursen et ukjent men betydelig antall grader. Da terrenget åpnet seg litt og jeg forstod dette ble jeg paff. Da jeg stod der å måpet fikk jeg se en eldgammel falleferdig hytte. Hmm.. tenkte jeg og svingte nedenom for å se på den. Den var full av sauer som hadde stengt seg selv inne! Hvis det ikke hadde gått trill rundt for meg hadde kanskje alle sauene tørstet i hel. Tror de alt hadde vært der en stund.

Jeg grøsset litt når jeg leste historien om hundene som reagerte når de leste en tekst. Ord er noe mer enn bare akustikk eller trykte bokstaver på papier. Det er noe i dem når de uttales. Jeg kjente en som hadde blitt alvorlig syk. Han bannet veldig og sa f.eks ofte "det er fordømme meg... osv". Han ble sykere og sykere men på et tidspunkt begynte han og banne mye mindre. Da stoppet sykdomsutviklingen opp.

Mener og ha hørt at banning i begynnelsen var middelalderske "bønneord" som ble brukt i svart magi for å kaste forbannelser på folk.

Nei vi skal nok være svært glade og takknemlige for at religionen er ute av skolen, og at vi har vokst opp i et land med høy grad av fornuft og vitenskap som utgangspunkt i forklaringer om ting og tang.

Å leve i en livsløgn er absolutt ikke fristende.

Jeg kjenner folk med paranoid schizofreni og de har liknende opplevelser som du beskriver. Demoner, ondskap og stemmer i hodet, alt virker selvfølgelig helt ekte og virkelig. Det er jo nettopp derfor de må tvangsinnlegges til slutt, fordi deres eget sinn gjør dem gale.

Når det gjelder overnaturlige fenomener så ser jeg ingen grunn til å endre utgangspunkt fra det at alt har en naturlig forklaring, og ingenting eksisterer så lenge det ikke kan dokumenteres. Den dagen jeg virkelig ser noe selv som overbeviser skal jeg kanskje endre forklaring, men jeg forventer selvsagt ikke at alle andre skal blindt stole på meg og selv begynne å tro på det overnaturlige av den grunn.

Ellers, er det ikke merkelig at folk som opplever slike ting alltid gjør det om kvelden/natta, i gamle hus eller i skogen? Man hører aldri om folk som sitter på cafe i Oslo og ser spøkelser i gatene liksom. Nei, det er nok mye humbug i den "bransjen" der. Folk liker oppmerksomheten de får av å fortelle slike historier, og mange liker å la seg forlede til å tro på slike ting.

[cornix]

Nei vi skal nok være svært glade og takknemlige for at religionen er ute av skolen, og at vi har vokst opp i et land med høy grad av fornuft og vitenskap som utgangspunkt i forklaringer om ting og tang.

Religion er i praksis ikke noe annet enn det man velger å tro på. Det kan like godt være en filosofi, slik mange av østens religioner kan oppfattes som, eller tro på en gud eller et "gudommeliggjort menneske. Men det kan også være tro på en menneskelig lære slik mange religioner nødvendigvis må være siden det er så mange av dem. Ellers har jeg inntrykk av at ekstrem ateisme kan ha et mye sterkere religiøst preg enn mange liberale religioner.

Ellers er det antagelig sant som du sier. Skolen kan langt på vei kalles ateistisk. Det rare er at etter hvert som kristendommen har blitt fjernet så har new age, elementer fra hinduisme, som f.eks yoga og mye annet fylt tomrommet.

Jeg kjenner folk med paranoid schizofreni og de har liknende opplevelser som du beskriver. Demoner, ondskap og stemmer i hodet, alt virker selvfølgelig helt ekte og virkelig. Det er jo nettopp derfor de må tvangsinnlegges til slutt, fordi deres eget sinn gjør dem gale.

Ja schizofreni er en langvarig tilstand med mange karakteristiske symptomer. Diagnosen har også blitt mye brukt i sosialistiske diktaturer for å frata meningsmotstandere og opposisjonelle troverdighet og rettigheter.

Når det gjelder overnaturlige fenomener så ser jeg ingen grunn til å endre utgangspunkt fra det at alt har en naturlig forklaring, og ingenting eksisterer så lenge det ikke kan dokumenteres.

Det er nok her jeg er mest uenig med deg. For meg er det uvitenskapelig å trekke konklusjoner om det man ikke kan forklare bare fordi man ikke kan forklare det. Det å sortere inn alt man ikke vet i "antatt naturlig" og "unaturlig" og benekte det "unaturlige" er i praksis dette. Og som sagt, det å benekte det man ikke kan dokumentere er vel ikke akkurat den holdningen som har brakt verden videre. I et historisk perspektiv tror jeg man kan anta at slike ulogiske holdninger oftest er et produkt av "politisk opplæring".

Den dagen jeg virkelig ser noe selv som overbeviser skal jeg kanskje endre forklaring, men jeg forventer selvsagt ikke at alle andre skal blindt stole på meg og selv begynne å tro på det overnaturlige av den grunn.

For ordens skyld, jeg forventer heller ikke at noen skal tro meg. Det er sunt å være skeptisk. Men jo mer vi forstår, jo mer forstår vi at vi ikke forstår. Hvis man trekker absolutte grenser rundt sin begrensede innsikt blir livet "trygt", men litt kjedelig.

Ellers, er det ikke merkelig at folk som opplever slike ting alltid gjør det om kvelden/natta, i gamle hus eller i skogen? Man hører aldri om folk som sitter på cafe i Oslo og ser spøkelser i gatene liksom. Nei, det er nok mye humbug i den "bransjen" der. Folk liker oppmerksomheten de får av å fortelle slike historier, og mange liker å la seg forlede til å tro på slike ting.

Åpenbart mye humbug og underholdningshistorier, men ikke alt kan bortforklares på en troverdig måte. Og av det som ikke uten videre kan avfeies som "spøkelseshistorier" og fantasi tror jeg ikke det er slik som du skriver her.

[Nikke]

Menneske har vel ikke vært på toppen av næringsskjeden hele tiden. La oss ta den tiden mennesker vandret, jaktet og ble jaktet på. Er det nærliggende å tro at mennesket brukte sansene på en annen måte? I den grad man da tror vi mennesker i utgangspunktet har slike sanser, om ikke på lik linje som dyrene, men allikevel sanser vi bruker idag, bare mer fokusert rundt bruken av sansene.

Grunnen til at jeg tar opp dette er at for oss mennesker kan feks de skarpe sansene til dyr fremstå som ”overnaturlige,” spesielt synes jeg er ”væringen” er spennende, som utløser indikasjoner på at noe man ikke ser er ”innenfor min radar.”

Hos mennesker kan man trolig snakke om at vi er på forskjellige nivåer i utgangspunktet når det gjelder sanser, samt at sansene vi brukte den gang, ikke har en funksjon eller er nødvendig i praktisk bruk i dagens samfunn. Mulig er en sans stadig i bruk idag, sansen som forteller at noen er spesielt interessert i oss, forelsket eller betatt om man vil. Ord blir her overflødig, man bare kjenner det på seg.

Videre kan man diskutere om sansene er i mer bruk hos de med en livstil som handler om ”her og nå.” Eksempler kan være klatrere, dykkere og ryttere, altså aktiviteter som krever ”live straming” under hele aktiviteten.

I den samme vendingen kan man trekke inn det å oppholde seg i naturen over lengre perioder, der menneske ikke blir forstyrret av alle de inntrykk som denne ”påkoblingen” innebærer. For vi blir jo bombet med inntrykk fra vi står opp til vi legger oss, om vi oppsøker det frivillig eller ei.

Da er egentlig føringen for spørsmålet avdekket. Er det noen her som har den erfaringen fra lengre turer, det at man opplever at sansene blir tatt i bruk og stadig blir mer aktive etter hvert som turen skrider frem. Kom gjerne med noen konkrete eksempler.

Nikke.

[cornix]

Er det noen her som har den erfaringen fra lengre turer, det at man opplever at sansene blir tatt i bruk og stadig blir mer aktive etter hvert som turen skrider frem. Kom gjerne med noen konkrete eksempler.

Nikke.

I en periode for noen år siden tilbrakte jeg svært mye tid alene i skog og mark. Noe jeg opplevde på den tiden var at jeg merket at dyr så på meg. Oftest var dette elg men også f.eks tiur. Jeg trodde lenge at dette var tilfeldigheter og at det var noe jeg innbilte meg, men etter hvert innså jeg at det ikke var det. Jeg husker en gang jeg følte veldig at noen så på meg og tenkte med meg selv at nå skal jeg sjekke om dette er innbilning eller ei. Jeg så meg om og ikke en eneste elg var i sikte. Bare innbilning tenkte jeg. Jeg skulle til å gå videre da jeg så noe rødt noen hundre meter unna. Og der satt en rev og stirret på meg. Det avgjørende var da jeg en mørk høstkveld kom kjørende på motorsykkel og fikk det for meg at det stod en elg et godt stykke foran meg i andre enden av en slette. Det var så mørkt at det ikke var mulig å skimte noen ting. Jeg bare følte det. Da jeg kom nærmere fikk jeg se konturene av en elg i lyset fra sykkelen før den forsvant.

Denne "sansen" tror jeg ikke jeg har i dag.

[Toskehove]

Interessang diskusjon

En bok skrevet av en Engelsk marinejeger (Special boat service) tar for seg en hendelse som er relevant til dette med den 6. sans eller hva man skal kalle det.. Når man føler noe uten å ane hvorfor.

Saken var som følger;

En gruppe karer fra spesialstyrkene jobbet for å ta "terrorister" fra IRA i Irland.. Alle var meget erfarne i den jobben, og hadde tilbragt mye tid på oppdrag akkurat som dette.. Noen venter i sjul for å kunne trå til når den aktuelle terroristen blir sett av agenten som ligger i sjul i et bilvrak og observerer på et landshus der det er kjent at IRA agenter besøker.. Det er utplassert andre agenter i sjulte biler som kan dekke eventuelle rømningsveier i en kilometers omkrets..

Hele jobben er i utgangspunktet ren rutine, men allerede før de forlot briefingen begynte ett par karer å nevne at de hadde en dårlig følelse.. noe var galt, men ingen kunne si hva.

Noen timer ut i oppdraget begynner en og en å si på samband at noe er fryktelig galt, men ingen kan si noe om hva som er galt, ingen har sett eller hørt noe uten om det vanlige.. Så de får ordre om å fortsette oppdraget.

Noen timer til så åpnes det ild på kloss hold til karen som observerte mot huset, hele bilen blir gjennomhullet, det samme gjelder marinejegeren som låg der.

-Det viste seg at de hadde blitt solgt av en dobbeltagent.

Forfatteren konkluderer med at vi har sanser som vi i dagens moderne samfunn for lengst har lagt bak oss. Men som absolutt kan vekkes til live igjen, spesielt om man lever et liv der selv små tabber fort kan resultere i en brutal død. Overlevelsesinnstinktet vil holde hele kroppen på tå hev..

Forøvrig er Ateisme ikke stort forskjellig fra andre religioner. En Ateist tror andre religioner er feil, og tror gjerne på vitenskapens "fakta"

Det er fortsatt intet mer enn en "TRO"

Vitenskapens "fakta" har en tendens til å bli skiftet ut, avkreftet og utfordret av vitenskapen selv etter hvert som årene går.. Det representerer altså ingen definnitiv sannhet.

Forskjellen på ateisme og andre religioner er vel bare det at de andre religionene er i en viss grad bevist å grunne i tull og tøys, preket av personer som ønsket kontroll og makt.. mens ateismenes ikke ennå er bevist å være så langt ute på jordet som de kansje er... hvem vet ?

Man må akseptere det enkle faktum at vi ikke vet noe som helst når alt kommer til alt. Alt annet er bare arrogant..

Agnostiker

"det eneste jeg vet, er at jeg intet vet.."

[cornix]

Interessang diskusjon

En bok skrevet av en Engelsk marinejeger (Special boat service) tar for seg en hendelse som er relevant til dette med den 6. sans eller hva man skal kalle det.. Når man føler noe uten å ane hvorfor.

-------------------------------

Man må akseptere det enkle faktum at vi ikke vet noe som helst når alt kommer til alt. Alt annet er bare arrogant..

Hva med marinejegeren som skrev om noe han ikke kunne forklare? Kan ikke historien du gjengir like så godt være en parallell til en annen "uforklarlig tro"? Er det arrogant å være overbevist om noe?

[Toskehove]

helt klart, jeg skrev bare hva han konkluderte med.

Vel, arrogant er man vel først om man mener at det man er overbevist om også gjelder for andre, og at de som mener noe annet har feil. Men jeg mener ikke nødvendigvis at jeg oppfatter folk flest som arrogante, dette er snakk om selve definisjonen av ordet. En som tror han vet noe, mener da automatisk at han har mer peiling på dette en andre, dette er ikke en sak om man snakker om ting som hva 5+5 er, eller hvilket fjell som er høyest i Norge, men på spørsmål om det finnes en "gud", "overnaturlige" krefter/vesener, eller hva som sjer etter døden.. Altså ting utenfor vår daglige virkelighet.

For så lite kunnskap vi mennesker har i det store og hele, så kan vi ikke påberope oss å vite noe som helst om disse emnene.

Vi lever alle i vår egen virkelighet.

[cornix]

Vel, arrogant er man vel først om man mener at det man er overbevist om også gjelder for andre, og at de som mener noe annet har feil.

Mjaaa... Enig i det første men ikke det andre. Hvis ingen skulle ha lov til å mene at andre hadde feil hadde vi kanskje fremdeles levd i føydalske middelaldersamfunn. Utgangspunktet for svært mye av det som har brakt utviklingen videre var nettopp at noen mente at andre tok feil. Og hurra for dem

For så lite kunnskap vi mennesker har i det store og hele, så kan vi ikke påberope oss å vite noe som helst om disse emnene.

Det som gjør slike tråder som dette interessant er at det lille vi vet, som egentlig er mye mer enn folk tror, skaper stadig nye og mer altomfattende spørsmål. Det er ikke så lenge siden man kom frem til at mesteparten av det som finnes ute i verdensrommet er usynlig. De er ganske sikre på at det er der men de vet ikke hva det er.

Og selv om f.eks læreanstaltene og spesielt mediene har et ideologisk forhold til (religionen?) darwinismen, så innser mange av verdens fremste vitenskapsmenn at livet på jorden neppe kan ha skapt seg selv eller bestå bare i kraft av det vi kan måle og registrere. Til og med matematikere har visst kommet frem til dette ved hjelp av logisk sannsynlighetsberegning. Med utgangspunkt i den periodiske tabell og grunnstoffenes tilstand og fordeling i jordoverflaten kan man regne ut sannsynligheten for at et gitt molekyl kan dannes ved en tilfeldighet. Og selv den teoretisk mest tenkelig primitive organisme består av uhyre komplekse molekyler. Og enda vanskeligere blir det å forstå hvordan et stort antall slike komplekse molekyler av mange slag skulle oppstå samtidig og sette seg sammen på riktig måte.

Noen hevder at jordkloden er tilnærmet uendelig gammel og at man derfor kan anta at uendelige usannsynlige ting kan skje. Men hadde jordoverflaten hatt livsbetingelsene for liv så lenge så hadde den for lengst vært dekket av store mengder støv og stein som stadig faller ned fra verdensrommet. De vet også at jordkloden stadig mister rotasjonsfart og at månen stadig fjerner seg fra jorden. Dette legger visst også sterke begrensninger på jordens teoretisk ønskede alder.

Det er mange ting vi ikke ikke forstår. Men vi kan med stor sikkerhet si at disse tingene finnes. Og når jeg ser på alt det helt utrolige livet i naturen rundt oss så synes i hvert fall jeg det er lett å tenke seg at det kan finnes andre utrolige ting. Det er nesten fristende å kalle det sannsynlighetsberegning

[200-meter samler]

Og selv om f.eks læreanstaltene og spesielt mediene har et ideologisk forhold til (religionen?) darwinismen, så innser mange av verdens fremste vitenskapsmenn at livet på jorden neppe kan ha skapt seg selv.

Sludder. De fleste fysikere er enige om at universet ble skapt fra ingenting.

[cornix]

Sludder. De fleste fysikere er enige om at universet ble skapt fra ingenting.

1. Darwinismen handler ikke om skapelsen av universet.

2. "Skapt" er et verb. DVS en handling. Og det er vel tvilsomt om flertallet av fysikerne tror at en skaper har skapt universet av ingenting.

3. Og bare for ordens skyld. "Mange" trenger ikke å være noe flertall.

[200-meter samler]

1. Darwinismen handler ikke om skapelsen av universet.

2. "Skapt" er et verb. DVS en handling. Og det er vel tvilsomt om flertallet av fysikerne tror at en skaper har skapt universet av ingenting.

3. Og bare for ordens skyld. "Mange" trenger ikke å være noe flertall.

Beklager, men evolusjonsteorien er bevist for lenge siden, og antagelig derfor jeg leste "Universet". Skapt er ikke nødvendigvis en handling, men kan være en reaksjon, og dermed trengs ingen "Skaper".

[cornix]

Beklager, men evolusjonsteorien er bevist for lenge siden, og antagelig derfor jeg leste "Universet". Skapt er ikke nødvendigvis en handling, men kan være en reaksjon, og dermed trengs ingen "Skaper".

"Ingenting" kan ikke skape en reaksjon. Noe må skape den.

Det som er bevist kalles jo ikke lenger noen teori. Men jeg har faktisk aldri hørt at utviklingslæren har mistet sin status som teori. I hvert fall hvis man ser bort i fra at de tilfellene hvor den har blitt vedtatt politisk som obligatorisk skolepensum. Og det har skjedd ofte i land med ateistiske politikere. Darwins lære handler uansett bare om utvikling. Ikke om livets tilblivelse. Og det er vel her det aller største forklaringsproblemet ligger.

Forøvrig, det jeg syntes er mest artig med Darwins lære er at "bevisene" og argumentene dens tilhengere har brukt i over hundre år har blitt til, blitt tilpasset og dødd ut på samme måte som læren selv beskriver artenes utvikling.

Det har ikke vært utviklingsteorien som har skapt forskningsresultatene, men "forskningsresultatene" har hele tiden blitt brukt for å søke og underbygge teorien.

Jeg skal vedde en million på at den dagen darwins lære blir bevist, så vil det bli førstesidestoff i alle verdens aviser.

[Gjest Srx (Ron)]

Synd at denne flotte tråden med god fortellerglede, spennende og fascinerende historier skulle bli ødelagt av ett par kverulanter. Hilsen en som tross alt løftet den opp for å glede og gi noe til nye forumbrukere. Kansje det til og med hadde kommet nye fascinerende historier. To ord.....tragisk og synd.

[200-meter samler]

Kverulantisme er definisjonen på fjellforum. På godt og vondt.

[200-meter samler]

"Ingenting" kan ikke skape en reaksjon. Noe må skape den.

Det som er bevist kalles jo ikke lenger noen teori. Men jeg har faktisk aldri hørt at utviklingslæren har mistet sin status som teori. I hvert fall hvis man ser bort i fra at de tilfellene hvor den har blitt vedtatt politisk som obligatorisk skolepensum. Og det har skjedd ofte i land med ateistiske politikere. Darwins lære handler uansett bare om utvikling. Ikke om livets tilblivelse. Og det er vel her det aller største forklaringsproblemet ligger.

Forøvrig, det jeg syntes er mest artig med Darwins lære er at "bevisene" og argumentene dens tilhengere har brukt i over hundre år har blitt til, blitt tilpasset og dødd ut på samme måte som læren selv beskriver artenes utvikling.

Det har ikke vært utviklingsteorien som har skapt forskningsresultatene, men "forskningsresultatene" har hele tiden blitt brukt for å søke og underbygge teorien.

Jeg skal vedde en million på at den dagen darwins lære blir bevist, så vil det bli førstesidestoff i alle verdens aviser.

Evolusjonen er en teori, ja, men den har aldri blitt motbevist, noe som ofte er lettere enn å bevise en teori. Og hvorfor evolusjonen ikke er bevist når vi har så mange hunderaser vi ikke hadde for 200 år siden, aner ikke jeg.

[Nikke]

@SRX:

De blir sikkert tatt av tørke snart, for det temaet er det vanskelig å komme opp med noe nytt.

Jeg ønsket å vinkle dette inn på noe litt mer håndgripelig ved å spørre om noen hadde historier koblet opp mot sanseforsterkning ved "stilletid" i naturen og bruk av disse sansene i naturen.

Når det er sagt så kan jeg jo prøve meg med en kort og sann historie.

Det var en flott sommerdag i Tromsø, og i annledning været var det et yrende liv på sydspissen der folk badet, vakre Tromsømøyer solte seg, barn lekte i vannkantet mens andre igjen gikk tur i fjæra.

Blant de som gikk tur i fjæra denne deilige dagen var min samboer, vår datter som den gangen var seks år gammel og mine svigers.

Da de hadde tuslet et stykke kom de til et gammelt naust. Hele følget passerte naustet på ca ti meters avstand. De store dørene sto helt åpne, som om noen hadde satt ut båten og tatt en tur på den stille sjøen. På grunn av det sterke lyset ute kunne ikke min samboer se klart inn i selv naustet, og det tomme hullet fremsto, tross det fantastiske været, som et kaldt og dunkelt rom.

Alle passerte naustet, men vår datter hang litt etter bestemor, bestefar og sin mamma, for som barn flest var hun opptatt med alt som fantes av ting som hadde blitt skylt i land. Min samboer roper på henne, og hun begynner å hoppe på stenene etter dem. Når hun passerer naustet stopper hun brått opp og bare ser inn i mørket. Med et begynner hun å hyle, og hennes mamma ser urinen renner ut av badebuksa og nedover de små bleke bena hennes. Alle løper, de mot henne, og hun mot dem. Hennes mamma løfter henne opp i armene og hun har spasmiske rykninger fremkalt av frykt.

Vel hjemme prøver vi å få ut av henne hva hun så, men uten resultat.

Hun vil heller ikke snakke om dette nå 15år etterpå.

Nikke

[Gjest Srx (Ron)]

@SRX:

Hennes mamma løfter henne opp i armene og hun har spasmiske rykninger fremkalt av frykt.

Vel hjemme prøver vi å få ut av henne hva hun så, men uten resultat.

Hun vil heller ikke snakke om dette nå 15år etterpå.

Nikke

Unger er merkelige sånn sett. Ei jente jeg er onkel til gjorde slik at vi alle måpte for noen år siden.

Svigerbror måtte avlive hunden av diverse årsaker, og han grov den ned bak fjøset. Ingen var hjemme da han avlivet og grov ham ned.

Ingen av oss viste egentlig hvor han låg, og ivertfall ikke ungene.

Året etterpå var jentungen på tur med mora. Bak fjøset gikk hun plutselig utafor stien, stoppet opp og sa: Her ligger King.

Vi leide ett hus gammelt hus i Målselv. Var nokk ikke bare oss som bodde der.

Titt og stadig om kvelden hørte vi noen som gikk i lofttrappa og på loftet. Som regel hørte vi at jentungen som da var 1-2 år våknet og begynte å skrike etterpå. En gang da jeg var på loftet og hørte noen som kom gikk jeg ut og sa i fra at vi leier hær, har ingen planer om å endre på noe og at vi respekterer dere om dere respekterer oss og lar oss være i fred. Det ble nesten helt rolig etterpå.

Om det er oppspinn? Hodet mitt som tuller? Vi var to voksne som opplevde dette. Jeg har ved 3-4 anledninger mannet meg opp og konfrontert det jeg hører og sagt i fra at jeg ønsker å være i fred. Om ikke annet så hjelper det meg

[Gjest Srx (Ron)]

Opplevde også noe merkelig hjemme hos svigers mens svigerfar enda levde.

Vi var hjemme hos de på juleferie. Jeg er en rastløs natur og klarer ikke å sitte mange dager til pynt, så jeg begynte å lekte inn og isolere ett rom på fjøsen som han skulle ta i bruk til ett eller annet.

Svigerfar drev med sauer og jeg jobbet rom i rom med sauene. Hørte de breket, gikk, småkranglet litt og lagde lyder hele tiden. Fjøsen er uisolert med kun plankevegger.

Det hørtes også veldig godt når svigerfar kom og ga de for, da var det full aktivitet. Hastige sauer som sprang fram, brekte og lagde betraktelig med lyd. Om man var kjent i sauefjøset var det lett og høre hvor han gikk.

Jeg jobbet som sakt med snekring, er snekker i "botten" og jobbet vell på andre dagen. Hører noen som åpner en dør inne hos sauene og går inn, stusser ikke stort over det egentlig. Det jeg imidlertid stusset over var jeg for første gang knapt hørte en lyd fra sauene, det høres veldig godt at han gikk med tunge skritt, tunge sko/støvler gjennom fjøsen og ut en annen vei.Ikke en lyd høres fra fra sauene, helt totalt motsatt av når svigerfar kom og ga de for. En liten stund etter at vedkommede var gått hørte jeg sauene begynte å forsiktig lage lyd igjenn.

Jeg tenkte det var svigerfar som var i fjøsen men det hørtes ikke ut det som han, og ikke brukte han å gå inn der. Han pleide å gå inn der hvor vedkommede gikk ut.

Rart tenkte jeg, må gå og se hva dette er for noe. Gikk ut av det rommet jeg jobbet på, gikk rundt fjøsen og inn til sauene. Det var kunn en dør inn dit, så der hvor jeg hørte vedkommede gikk inn var det ingen dør. Gikk ut av fjøsen og inn i huset for å se hvor svigerfar var, kommer inn og ser at han sitter og sover i lenestolen inne på røykekammerset og det var soleklart at han ikke hadde vært noen andre steder etter dagens middagsrett.

Nå vell. Gikk ut og jobbet videre, etter noen timer hører jeg at svigerfar kommer for å mate sauene. Går inn til ham og spør om han har vært hær etter middag? Nei sir han, hvordan da. Nei, ikke noe sier jeg. Spør også om det noen gang har vært en dør på den veggen (peker mot den veggen der jeg hørte at vedkommede gikk inn), ja sa han. Det var en dør der da han var guttunge, men den ble snekret igjenn lenge før han tok over.

Snodig.....

[Mathern]

Jeg bumper opp denne!

Det er ingen tvil om at dette er den mest spennende tråden på Fjellforum!

Håper også at eaa kommer tilbake og kan forklare enda mer om hans andre versjoner av hendelsene på Risbergsætra!

Hadde også vært sykt fett med flere historier! Jeg har ingen, fordi jeg (u)heldigvis aldri har vært i en slik skremmende situasjon!