Erik Skrevet 26. september 2006 Skrevet 26. september 2006 Snøsmeltingen i sommer har gjort ferdsel i blåisen mer vanlig enn før. Istedenfor å binde seg i tau ved brekanten kan man i større grad enn før labbe på blåis uten bruk av tau. Det jeg ønsker kommentarer til (mens vi ennå har noen breer ) er når bør man være bundet i tau på flat og etterhvert bratt blåis?? (Vi snakker ikke om ferdsel i brefall som Briksdalsbreen, Eventyrisen osv). En teori som jeg lærte en gang på brekurs er at man alltid skal være bundet i tau i blåisen. En annen teori er at man ikke skal være bundet i tau i slakt hellende blåis. Dette begrunnes med at man kan dra de andre med seg i fallet uten at en eller flere i taulaget klarer å stanse hele taulaget. (Det skjedde en slik ulykke for noen år siden ved Jostedalsbreen der hele taulaget skled av blåisen og ned i ura). Hvor går grensen? Skal man alltid være bundet i tau på blåis? Hvor bratt skal det være før man uansett begynner med løpende sikringer? Eksempel på ulykke for noen dager siden der det gikk galt: http://www.startribune.com/531/story/702063.html Siter
bernt Skrevet 27. september 2006 Skrevet 27. september 2006 Hovedregel: Enten uten tau, eller med tau og løpende sikring, aldri bare tau. Når det er sagt så finnes det flere grunner til å avvike det prinsippet i forskjellige situasjoner, men i tau på blåis uten løpende sikring må alle i taulaget være 100% oppmerksom og på vakt absolutt hele tiden. Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.