a_aa - 2020 - Horisont (Low Ambition Trek)

[a_aa]

Senker ambisjonsnivået litt for 2020, på tross av at utfordringene for 2019 egentlig ble litt for enkle - men jeg mistenker at jeg må prioritere fritid mot andre ting enn friluftsliv i større grad i 2020. så da nøyer jeg meg med følgende utfordringer, delvis inspirert av et bilde fra en post i "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden (Link): 

Da skal altså Møsnuken, Hovlandsnuten, Mehammarsåta og Siggjo til pers i 2020  

I tillegg må jo selvsagt 7-fjellsturen i Bergen i slutten av mai vandres enda en gang

Minst 10 stk topper i RIL-fjelltrimmen er en gammel tradisjon som skal ivaretas, det meste på sommeren (10 er grensen for kaffekrus).

 

Bonusturer om tiden likevel skulle strekke til: 

1 stk 2000-meter i Jotunheimen, forhåpentligvis en fin høsttur

6 stk kommunetopper, fint fordelt utover året

En tur med minst 4 utovernattinger på rad, og uten etterforsyninger.

 

Tilleggsoppgave:

Skaff info om Elbrus, og beslutt om den skal bestiges og i tilfelle når (2021?).

 

Som tidligere: jeg skal skrive litt etterhvert hvordan det går   

[a_aa]

Noen fra Bømlo, Stord eller Tysnes som kan dele litt kunnskap om føre og smarte tips her (jeg la merke til at @Tusletur en annen tråd nylig nevnte noe om Stord på langs, takknemlig for tips derfra)?

Utfordringen min for 2020 har jo stått fullstendig i ørten steiner av diverse årsaker, men nå er det vel på tide å komme igang med noe av dem i hvert fall  Derfor driver jeg og snekrer på en helgetur som omfatter: Først en kveldstur på Siggjo (474 moh), så overnatting før Mehammarsåta (749 moh) skal til pers, så ny overnatting og Hovlandsnuten (727 moh) før hjemturen. Jukser med bil innimellom, og tenker å ha både telt, tarp og hengekøye i bagasjerommet... Regner til og med å ha tid til slaraffenliv ila turhelgen  

Kjøreruteforslag til mulige parkeringsplasser når jeg kommer fra Bergen, fra ankomstferge A til avreisesferge B: KartGuleSider

Ruteforslag hentet fra ut.no: Siggjo, Mehammarsåta, Hovlandsnuten (for den siste tenkte bare den nordre delen)

Er det joggeskoføre, midhøye støvler-føre, eller gamasjer og truger/brodder-føre nå? Virker startpunktene mine for turene å være fornuftige? Noen geniale overnattingsplasser? Fylles vanligvis parkeringsplassene fort opp om man ikke er veldig tidlig eller veldig sen? Andre tips og hint og triks tas i mot med takk!

[a_aa]

Da har utfordringen min endelig begynt å trigge noen turer her! Tre stk "horisont-topper" er jaggu i boks! 

Ble noen små justeringer på planen skissert i forrige innlegg. For det første dro jeg ikke solo, slik jeg pleier, men sammen med en kompis og hans datter (som jeg er fadder til) og en bitteliten hardfør chihuahua-tispe. Så kuttet vi ned til én overnatting og endret rekkefølgen på toppturene for at det skulle passe for alle. Og så hadde vi fått et tips om en fin overnattingsplass for hengekøyer i nærheten av Siggjo

Den nye planen ble da å først gå opp på Mehammarsåta, så overnatting og deretter Siggjo og Hovlandsnuten neste dag.

På lørdag tok vi 9:00-ferga Halhjem-Sandvikvåg, kom fram til Heio i halvelleve-tiden og var på tur opp Sherpatrappene i god tid før klokka rundet elleve. Da vi hadde gått litt over halvveis var vi kommet ned i Store Tjørnadalen. Der tok vi en lang pause og spiste vi varme pølser før vi skulle begynne på oppstigningen til toppen. Vi valgte ut det som som kunne stå igjen der og slippe å tynge oss ned unødig på turen opp til toppen og ned igjen. Jeg hadde jo blant annet lange gamasjer og brodder i sekken... Fullstendig unyttig  Hadde tatt med en lett hoftesekk i ryggsekken, og den holdt i lange baner til det nødvendigste. Turen gikk oppover i fint tempo, og vi gikk over noen få snøfonner som resulterte i opptil flere heftige snøballkriger. Det var så varmt at det faktisk bare var godt å bli truffet av litt snø.  Vi nådde toppen, nøt utsikten, lokaliserte både Siggjo og Hovlandsnuten, og returnerte ned til "base camp" for å fyre i gang brenneren enda en gang og spise opp resten av pølsene. Deretter gjenstod det bare å traske tilbake til bilen. 13 km ble tilbakelagt på drøye fem og en halv time, og vi kjente det litt i beina da vi kom ned  Vi kjørte deretter til Areiddalen på vestsiden av Siggjo, og fikk satt opp hengekøyene ved en fin elv, fikk i oss litt mer mat og livnet såpass til at vi dro ned til Areidvågen for å leke litt i packraften. Den er egentlig for stor for meg, og veeeldig for stor for fadder-barnet - men det spilte ingen rolle, vi holdt på til solen forsvant bak åsen. Så ble det en rask kjøretur som resulterte i noen gigantiske softiser hos en bensinstasjon på Svortland, før det ble retur til Areiddalen og møte med Hr. Lukkøye  

Etter en meget behagelig natt i hengekøyen, ble jeg neste morgen vekket av fuglekvitter, en klukkende elv og morgensol  Litt frokost og kjapp rådslagning, så pakket vi sammen, og kjørte til parkeringsplassen på østsiden av Siggjo. Derfra går "standardløypa" opp. Siden datteren hadde sovet dårlig (hun hadde hatt chihuahuaen i køyen sin, og den vekket henne utallige ganger), fikk hun og bikkja sove ut i bilen mens jeg og kompisen dro til topps. Kort men artig sti med flere broer, fikk assosiasjoner til Reodor Felgens hjemvei i Flåklypa. En tur som er sammenliknbar med Løvstakken eller Lyderhorn her i Bergen, men kanskje med enda videre utsikt? Tok tre kvarter opp, ett kvarter på toppen og to kvarter ned. Flott tur, i alle fall  

Etter at vi var kommet ned igjen, var alle sammen klare for ny tur, men først måtte vi komme oss til Hovland. Det ble litt venting på fergeleiet i Jektevika, og en omvei med fergen til Nordhuglo, før vi kom til Hodnaneset og kunne kjøre nordover langs Onarheimsfjorden. Litt før klokken to var vi igang oppover mot Hovlandsnuten, alle sammen. Opp Sandlopedalen var nok de bratteste partiene denne helgen, med tendenser til klyving - og den knøttlille bikkja trengte en håndsrekning i ny og ne for å komme seg oppover. Da vi kom så høyt at vi møtte på snøfonner, ble det selvsagt atter snøballkriging i sommervarmen  Utsikten da vi kom til topps, var den mest spektakulære på denne turen, var litt sånn "wow!"-stemning - blågrønn-alger gjorde havet skikkelig turkis, noe mobilkameraet hadde vanskelig for å få med seg, dessverre. Så ble det spist kalde pølser i lompe, appelsiner og sjokolade, før vi tok fatt på nedturen (der det ble mer snøballkriging, vi hadde jo fått ny energi av maten).  

 Vi kom oss ned i god form (bikkja måtte opp i sekken det bratteste partiet nedover) etter å ha brukt tre og en halv time. Deretter vi kjørte mot Våge - der var vi 10 minutter for sein til ferga, og måtte vente i 1 time og 10 minutter på neste - jeg benyttet det til en fortreffelig liten blund. Etter en ladestopp på Os, var alle sammen kommet seg hjem i grei tid på søndagskvelden - med en fin opplevelse å huske i laaaaang tid  Og jeg er slett ikke sikker på at denne turen hadde blitt noe av uten denne utfordringstråden.

Etterskrift: Det viser seg at fargen i sjøen skyldes kalkalgen Emiliania huxleyi (kjælenavn E.Hux), og den kan sees fra verdensrommet iflg NRK Vestland  

Endret 3. juni 2020 av a_aa
La inn NRK-referanse, kortet ned setninger, fikset uteglemmelser

[a_aa]

Det siste av de utpekte horisont-fjell - Møsnuken 639 moh - ble tatt i en ettermiddagstur i dag 

Ventet til formiddagens regn hadde tørket opp, før jeg kjørte fra Bergen mot Os i 14 tiden. Tok av mot Tøsdal like før rundkjøringen der E39 brekker av før Osøyro, og var igang med nyinnkjøpte Inov-8 roclite 370 og en hoftesekk bratteste vei oppover mot Linken ca 14:40. Brukte 40 minutter (og en del svette) opp, tok en liten pause og fortsatte så videre mot Møsnuken. Fylte på vann i et av de mange tjernene.

Ble etterhvert en del skar som måtte krysses, mye opp og ned og "det der må da være toppen"-håp - og til slutt ble jo håpet belønnet med realitet 

 

Flott utsikt - kunne se nordover til Lyderhorn og Ulriken, inn Brekkadalen/Hausdalen, med Sveningen-massivet og Gullfjellmassivet litt lenger øst. Og i sør og søvest lå snødekte fjell på andre siden av Hardangerfjorden, og de andre fjellene i min horisont-utfordring. Spsite litt mat, og så bar det nedover igjen. Ved Linken tok jeg en alternativ sti nedover - Grytelia - litt ulendt terreng inntil man kom ned i dalen og fikk en fin sti. Faktisk såpass at jeg la inn litt jogging hist og pist  Måtte også ha en stopp ved et idyllisk sted der det var satt ut benker ved en liten dam som det sildret en bekk med klart vann i, der fikk jeg slukket tørsten igjen. Da jeg kom ned til bilen, viste mobilen at turen hadde vært 9,04 km på total tid 3:05, hvorav drøye 40 minutter var pauser. 

En fin tur, passelig slitsom opp til Linken, i et vær som var nær ideelt for tur - ikke så steike varmt som det har vært de siste dagene før her. Og utfordringen min lever ennå - men jeg må finne en erstatning for 7-fjellsturen, den er corona-flyttet til september på et tidspunkt som ikke passer for meg. Mulig jeg prøver meg på en Bergen Triple Trek med Stoltzekleiven, 7-fjellsturen og Over vidden bakt sammen til en laaang dagstur 😬 Vi får se.

[a_aa]

I går morges kjørte jeg fra familiens feriehus på Austra i Nærøysund til Fuglstad i Bindal, for å bedre litt på status for 2020-utfordringen min. Der har luften gått litt ut av ballongen - ikke bare ble 7-fjellsturen i Bergen korona-flyttet til et tidspunkt der jeg er forhindret fra å delta, men da jeg kom til Trøndelag for noen ferieuker, var jammen RIL-fjelltrimmen blitt kansellert også.  Ja, ja...

Har så langt bare vært på to 2 kommunetopper i år (Siggjo og Mehammarsåta). Men ovenfor Fuglstad ligger Fuglstadfjellet (873 moh) - høyeste fjelltopp i Nærøysund kommune, og et grensepunkt mellom Trøndelag og Nordland. Og fortsetter man 7-8 km i sørøstilg retning, kommer man til Nonsfjellet (927 moh) som er høyeste punkt i Høylandet kommune.

Og turværet var strålende! Fra en traktorveg ved Fuglstad var ruten opp til Fuglstadfjellet godt merket med rødt hele veien opp til toppen. Gikk på ATV-spor i starten, deretter over i myrlendte stier før høyfjellsterrenget tok over. Måtte passere elver/bekker (Skavlåa) etter knappe to km, og dermed var jeg våt på føttene, noe de deretter var mer eller mindre hele turen. Før jeg kom opp i høyden, var det noen plagsomme insekter, minnet om en miniutgave av blending, der jeg etterpå fikk små blodblemmer av bittene fra dem. Ufyselige skapninger! Men sett bort fra dette var det en flott tur opp til toppen av Fuglstadfejellet:

Turen opp tok ca 2 timer, og da ble det en pause med litt mat, før turen gikk videre mot Nonsfjellet. Mye opp og ned og kløfter og vann som gjorde at turen ble bittelitt mer strabasiøs enn ventet. Traff på rein flere ganger, og ganske store deler av turen ble trasking på snøfonner med våt snø på toppen (føttene ble aldri tørre, nei). Men jeg kom meg da til Nonsfjellet til slutt, og var veldig fornøyd med det:

Etter enda en matpause (med bare føtter i et forsøk på å få tørket sko og sokker litt), ble det retur igjen. Gikk på meg en sår stortå mot slutten, men kom meg likevel ned til bilen i tide til å rekke Coop-en i Terråk med et nødskrik før den stengte. To is og en brus gikk ned i hurtigtempo før jeg meget tilfreds kjørte tilbake mot feriehus og rekemiddag med godt øl. En perfekt sommerlørdag! 

Iflg GPS-en ble turen drøyt 28 km, ca 1500 hm, på litt under 10 timer inkludert alle pauser. Og nå er jeg 66,6 prosent i mål med årets kommunetopper  

Endret 2. august 2020 av a_aa

[a_aa]

I går kom avlysningen av 7-fjellsturen: https://www.bergenoghordalandturlag.no/artikler/nyheter/21630-7-fjellsturen-2020-avlyst/

Og i dag ble erstatningen iverksatt   Det tar ca en halvtime med buss mellom disse busstoppene, Sandvikstorget og Gravdal:

Jeg brukte imidlertid over 11 timer på å gå nesten 38 km:

Da fikk jeg med meg Stoltzekleiven opp, Over vidden, Oppstemten ned, samt en omkalfatret versjon av 7-fjellsturen (rekkefølge 7-5-6-4-3-2-1).

Ufattelig tungt oppover de siste fjellene, men det gikk da når man tok tiden til hjelp  Da regner jeg årets 7-fjellstur-utfordring som overkommet, til tross for at den er avlyst - må jo være litt slækk i disse tider. Og jeg nyter i skrivende stund en belønning i form av pizza og velsmakende fluider med skummelt innhold  

[a_aa]

I dag ble det å stå opp til omtrent vanlig arbeidstid, for å komme seg av gårde mot Alver kommunes høyeste topp - Sørdalsnuten (957 moh) - og være sikker på at jeg var nede før solen sa takk for seg. Jeg hadde lest om folk som hadde brukt på 10 og 11 timer, så jeg fant ut at jeg ville være på den sikre siden og starte ganske tidlig, Kjørte fra Bergen ca kl 7, og var klar til avmarsj fra Dyrkolbotn parkeringsplass kl 08:30. Det ankom en bil akkurat i det det jeg skulle starte, og av praten vår fremgikk det at han hadde samme ærend som meg - det viste seg senere at vi to hadde omtrent samme fart, og kunne prates igjen på toppen  

Brukte samme trasé opp og ned: 

Jeg hadde valgt gummistøvler i utgangspunktet (med "vanlige" lette støvler i sekken), siden det hadde regnet hele gårsdagen. Det var ikke dumt, endte med å gå helt opp med dem  Bukse ble våt til langt oppå lårene av vått høyt gress, måtte flytte mobilen oppover til håndlommene, Trolsk stemning med morgentåke skled sakte over i en sensommerdag mens jeg gikk oppover.

Etterhvert kom toppen i sikte, og jeg var oppe på ca 3:45 etter start, med noen småpauser innlagt. På toppen skippet jeg langbukse og gummistøvler til fordel for shorts og lettstøvler - etter en lang periode med barfotlufting  Spiste og drakk ned vekta på sekken, så til syvende og sist var den vel like tung med bukser og gummistøvler i...

Turen nedover gikk greit - vurderte å gå via Instebotnbolten, men fant ut at jeg ville ha den til gode. Ser for meg en hengekøyetur på vårparten til dette området, før insektene blir plagsomme - kanskje med packraft og fiskekort?

Flott tur i flott vær - totalt drøye 21 km på knappe 8 timer. Og nå mangler jeg bare én kommunetopp før den delen av 2020-utfordringen min er på stell 👍 

[a_aa]

Etter å ha bodd i Bergen i 25 år, var det vel kanskje på tide å kjøre over brua til Osterøy? Jepp! Og målet var Osterøy kommunes høyeste topp, Høgafjellet (868 moh)  Kjørte til Bruvik og tok av mot Hakanes, deretter over på Blomdalsvegen til parkeringsplassen ved veibommen nord for Blomdalsvatnet. Derfra ble det en rundtur:

Gikk på grusvei inn til botnet, med frostrim i gresset der solen ikke hadde tatt tak ennå. Hadde tatt på gamsjer, og utsatt starten med time for å la solen få varmet opp ting litt.  Da jeg kom til Botnet, tok jeg av ved en pinne med gul merking i veikanten. Rotet litt med stien ved en hytta like etterpå (i motsetning til det jeg trodde, gikk sannsynligvis stien helt inntil hytta - jeg snudde der), men kom meg tilbake noen hundre meter lenger opp. Derfra og oppover gikk det greit - noen tilsiktede avvik fra stien, noen avvik pga sløvhet, men jeg hadde jo GPS på mobilen, så det var ikke noen heksekunst og komme seg til topps  

 

Både på tur opp og ned varmet solen så det ble sommerfølelse, men rundt toppen var den kjølige nordavinden veldig merkbar. Måtte til med en mellomjakke under vindjakken for å ha det behagelig. Med litt kalde pølser, frukt og en usedvanlig god kaffe på termos (jeg må ha hatt kaffegudene på min side da jeg lagde den i morges), ble det en energigivende halvtime på toppen. Det var flere som kom og dro igjen mens jeg satt og koste meg for meg selv i solen.  

Turen nedover gikk også fint, selv om jeg der avvek mer fra stiene, særlig i den øvre delen. Gikk nå med solen rett i mot, og her og der var det skarpt motlys - men jeg valgte å la skyggeluen ligge i sekken, sollys nå på høsten skal jo ikke stenges ute - her må man nyte det mens solen ennå varmer!

Drøye 2 timer opp, en drøy halvtime på toppen, og knappe 2 timer ned - det ble ca 14 km på 4 timer og 3 kvarter. En skikkelig flott oktober-tur!

Og dermed er jeg i mål med kommunetoppsutfordringen til meg selv for 2020, dette var den sjette i år  Er veldig fornøyd med at jeg har tatt 6 helt nye topper, som jeg aldri har vært på før.

[a_aa]

Siste "topptur" i år som mange år før: Valøytind på Ytre Vikna, har vært fast innslag på RIL Fjelltrim i mange mange år. Her er min gamle mor på tur ned mot downtown Valøya etter et besøk på toppen, med Søla, Vega og mange andre kjente formasjoner i horisonten mot nord

Godt nytt år - har virkelig et håp om at 2021 slår 2020 ned i støvlene