Johnsens turlogg Hå til Varhaug - med retur, 2. juledag.

[REJOHN]

Flott vintertur.

Litt uanmeldt, var vinteren plutselig tilbake. Med stille klar luft, rundt null, sol og blå himmel – og spinnglatte veier. Fuktigheten hadde lagt seg som et isdekke over det meste, Veier, biler – og steiner.

Det måtte bli tur 2. juledag. Med flott turvær utenfor stuevinduet, så jeg for meg en skikkelig langtur. Jeg tenkte på Høgjæren. En tur fra Toppdal til Steinkjerringå via Holmavatn. Nesten et par mil og tre timer...

Akkurat passe for en tur 2. juledag. Bortsett fra frost og glatte veier. Og glasserte steiner....

Da jeg sto i gardsrommet og lesset inn i bilen, som var glassert, gikk det opp for meg at denne dagen måtte det bli vintertur nummer to – fra Hå gamle prestegård og til Varhaug gamle kirkegård – med retur.

En tur jeg har gått mange ganger, i mange år. Hver høst/vinter lurer jeg på om været vil gjøre det mulig å unngå denne spesielle turen – før Jul. Det blir som oftest så pass mange turer her ute langs Nordsjøen, at jeg egentlig får «nok». I tillegg er dette stedet for tur, når det er is og snø andre plasser.

På slutten av sommersesongen håper jeg selvsagt at det er mulig å strekke turer på sommerføre lengst mulig. Først flest mulig turer i heia, så gjelder det å få med seg så mange turer i høyden som mulig. For eksempel rundt Lifjellet.

Med Bestyrerinnen og Broderen på laget, blir det også en del turer på Høgjæren, men som nevnt, turen fra Hå til Varhaug, utsettes lengst mulig.

Andre juledag var det bare å gjøre klar til «langtur» langs Nordsjøen.

På Hå gamle prestegård, vår det endel biler, og det var tydelige spor i rimet på bakken. Det var andre folk på tur, Det var ikke helt greie forhold. Siden storhavet er nærmeste nabo, er det ofte en grad og to varmere enn bare litt lengre inne i landet.

Det var frost – så vidt, men det var ikke frosset i bakken. Et tynt lag med frost og så sorpe og glatt under. Rundt Obrestad fyr, er det et lite parti med små rullestein. Der var det omtrent som å gå på rullelager. Glatt som bare det. For ikke å snakke om gangveiene av tre. Med et lite lag av frost og rim, ble disse også rene skøytebanen.

Disse små hindringene gjør at det tar tid, men hindrer ikke det å komme fram. Jeg langet ut bortover, men med en god del stopp for å ta bilder. Slike turer langs sjøen har det jo blitt noen av etter hvert. Du blir god i det du trener på....

Denne dagen var det «solnedgang» omtrent hele turen. Det var lange skygger da jeg startet, og det var skikkelig kveldslys da jeg igjen kom mot prestegården. Nå var «solnedgangsbilder» noe som medførte bot (10 kroner) og påtale i mine fotoklubb-dager, men det er noen år siden. Og siden ingen nedlegger forbud og stenger for sola, så ble det noen «solnedgangsbilder».

En lang tur- på omtrent 18 kilometer. Det tok meg godt over tre timer. Ikke direkte «utmarsjtempo» lenger, men likevel i bra driv og det var helt uproblematisk å komme frem og tilbake denne gangen.

Les hele artikkelen