Det er liv i meg ennå

[+Tom42]

Bare en liten julehilsen fra den absolutte sidelinje.  9 desember i år ble en protese satt inn i høyre skulder.  Så nå er jeg enda mer handycappet med protese i både skulder og kne.  Mange vil kanskje si at å operere rett før julvar et dårlig valg, men fordi opptreningenn tar vinter og vår har jeg som ihuga friluftsmann ingen tid å miste for i ca 1 september satser jeg på Femunden.  

[Truant76]

Jeg liker innstillingen med planer for femunden før opptreningen er på gli, det er god mentalitet. Lykke til og håper det går bedre enn forventet

[Miamaria]

Lykke til! Ser frem til rapporten fra Femunden! 💪👍

[Kjetil E.]

Lykke til med opptreningen og God Jul @Tom42

[Kjell Iver]

God jul Tom! Det er bra du ikke mister håpet! Det er bare å trene seg opp igjen og se frem til nye turer

[+Espen Ørud]

☃️ Glad jul! 🎅🏽

 

Ser frem til bilde av knitrende kvistbrenner ved Femunden...

[+Anund Wigen]

God jul og lykke til med opptrening!

[whistler]

Godt å høre det er positive tanker Tom. God jul! 😊

[Gittiamo]

God jul Tom. Du er rå og jeg ser frem til den turrapporten 👍

[GBS]

God Jul til deg. Lykke til med opptrening og turplanlegging. Høres bra ut med tur til Femunden! Gleder meg til å følge med!

[+Marius Engelsen]

@Tom42, lykke til!

Håper virkelig å se ett bilde av en fornøyd Tommen i Femunden i løpet av September!

God jul!  

[virrma]

God jul! Digger innstillingen og pågangsmotet, og gleder meg til nye turrapporten fra deg!

[+Tom42]

Tusen takk for denne overveldende responsen.  Selv om den slettes ikke var forventet må jeg bare si at den både varmet og inspirerte.  For akkurat inspirasjonen har vært på bånn, ikke minst pga kneet som er lite samarbeidsvillig. 

Så ble det å dra til Benidorm nok en gang, og det er "greit" å gå på stranda.  Noen timer brukte jeg på å konstruere en ny ovn også.  Konstruere og konstruere, likevel løsningen min har jeg tro på. 

Men når jeg trengte en skikkelig  oppmuntring dro ut skuff nr 3, og jammen hadde jeg tatt med det oppblåsbare liggeunderlaget, myggnetteltet og en pose Real. 

Og plutselig var jeg i gang - igjen.  Først måtte kneet herdes.  Fikk låne en gammel tregirs damesykkel, festet kokekaret til sykkelstyret med strips slik at jeg hadde med meg nok vann, og så bar det ut i trafikken (jeg hadde tatt med hjelp og refeksvest også)

Og etter 14 dager sykkeltrening ble kneet innhyllet med gelpose og støttebandasje, nå var jeg klar for fjelltur.   

 

Et lite skår i gleden var at kona selvfølgelig hadde gjennomsluet meg.  Også hun hadde vært i skuff nr 3 og lagt sammen 2 og to.  Så da jeg pakket sekken fikk jeg klar melding.  "Jeg er ikke født i går, liggeunderlag, myggtelt og Real blir her"!  Ja, ja, der gikk den planen i vasken.  Jeg hadde nemlig tenkt å ringe ut på dagen og spørre om det var greit at jeg overnattet i en hule.

Jeg må tilstå at jeg var ganske spent da jeg la i vei.  Første del av ruten, 4 km,  gikk rimelig oppover,

men det gikk temmlig bra, det eneste jeg savnet var gåstavene, men de ble ofret til fordel for 4 underbukser i kofferten.  Og etter et par timer nådde jeg turens høyeste punkt, hvor jeg kokte kaffe og spiste matpakka, . 

Og så var det hjemturen.  Jeg hadde to valg - å gå til nærmeste landsby 10 km unna og håpe på å finne en buss, eller gå rundt fjellet.  Uykkeligvis valgte jeg å gå rundt fjellet.  (Ikke den inntegnede ruten, men ved forten av fjellet, mellom skogsbeltet og snaufjellet)

 

'Ulykkligvis?  For noe tull, Stien der var bedre enn den jeg hadde gått opp.  Men det var før jeg jeg hadde passert "no point to return"  nedstigningene.  Gru og redsel, og stien - hvor var den?  Borte vekk i lange perioder.  Som dere skjønner jeg kom meg ned og jeg gav meg selv et løfte for annen gang i livet.  Aldri mer den ruten!

Og endelig kom jeg meg hjem - og ble møtt av resepsjonsvakten.  Et øyeblikk eller to bare så han på meg og kom det:  "Hospital, hospital"  Og ved første øyekast så beina mine en smule dramatiske ut. 

Det var ikke fritt for at jeg hadde vært bort i et tornekratt eller to, og fordi jeg går på blodfortynnende medisiner etter et hjereinfarkt for noen år siden blør jeg fort og mye. 

Her et blide fra en tidligere tur hvor jeg skrubbet meg litt .  Det ser mye mer dramatisk ut enn det det er.

Det tok litt tid med å overbevise han at jeg ikke trengte ambulanse (og det er helt sant), og da kona traff han litt senere var han ganske så oppgitt.  

Det ble med den ene turen, fordi det var ikke så lenge før jeg skulle operere skulderen.  Og tidspunktet for dette hadde jeg kjempet gjennom at måtte skje en uke etter hjemkomst.  Og nå er det gjort.  9 desember.  Kirurgen må vel være kvalifisert for medlemsskap i "Jern og metallarbeiderforbundet".

For jeg har jo en plan for høsten. og vil sikker trenge mye tid på opptrening slik at jeg er klar for Femunden. 

Endret 28. desember 2019 av Tom42

[virrma]

Du har et imponerende pågangsmot, det skal være sikkert! 

Håper skulderen gror godt og at opptreningen går etter planen!