Gå til innhold
  • Bli medlem

Nautgardstinden og Stornubben 16.09.2006


Torgeir

Anbefalte innlegg

Se artikkel og bildeserie på www.nfo2000m.no , kun tekst gjengitt her...

Høsten var over oss, og en uke tidligere ble det meldt om snø på mange av toppene i Jotunheimen. Vi ville ut på tur likevel, bare været ble sånn noenlunde bra. Valget falt på noen enkle topper ved Veodalen, slik at turen også kunne realiseres om det lå litt snø på bakken. Det gikk mot helg, og værgudene var virkelig i godlage. Det ble meldt om både sol og varme i lange baner. Vi kom til parkeringsplassen i Veodalen litt før midnatt, etter en lang kjøretur fra Bergen. Heldigvis var det null problem å finne teltplass her, så lavvoen ble satt opp på en herlig "gressplen" bare 50 meter fra bilen.

På to hjul til Glitterheim

Planen var å gå en rundtur fra Glitterheim, over Nautgardstinder og Stornubber. Dette burde være mulig å få til på en lang dagstur, men for sikkerhets skyld tok vi med hodelykter i sekkene. Korte dager på denne tiden av året. Vi hadde med oss sykler, og da klokka nærmet seg 09:00 var vi på god vei innover grusveien mot Glitterheim. Denne veien er en ren nytelse å sykle, da den er nesten flat og svært lite trafikkert. Vi rullet i passe tempo innover. Jeg hadde ikke sett Glitterheim før, og må vel innrømme at jeg likte det jeg så. Denne hytta ligger idyllisk til, og stilmessig passer den godt i landskapet her inne. Vi parkerte syklene ved det ene hushjørnet og begynte på dagens marsj.

Nautgardsoksle

Vi fulgte stien fra Glitterheim, men reagerte litt på hvor rotete den var. Det var tydelige spor etter både traktorhjul og gravemaskinbelter. Hvordan var dette mulig, midt inne i Jotunheimen Nasjonalpark..? Forklaringen dukket snart opp, de hadde bygget ei ny solid bru over Veo. Her hadde gravemaskina vært i sving på begge sider av elva. Jaja, sårene i terrenget blir jo snart "tråkket" bort av tusenvis av fotturister, så dette var egentlig ikke så ille. Vi krysset den nye brua og fortsatte på stien mot Gjendesheim. Været var perfekt, med stort sett skyfri himmel og en svak bris fra sør. Det begynte å gå oppover, og da vi nærmet oss 1700 meters høyde tok vi av fra stien. Resten av veien var ren urdtraving, helt til vi kom frem på kanten mot nordøst. En flott utsikt åpenbarte seg, og vi så omtrent tilbake til bilen. Cathrine hadde vært her før, men da i tåke. Da vi fikk øye på toppunktet ble hun litt usikker på om hun hadde vært helt bortpå der, men i dag var i alle fall bestigningen godkjent. Første topp besteget, og vi fortjente en god pause. Småviltjakta var i gang, og nede i dalene hørte vi smell på alle kanter.

En flott utsiktstopp

Videre fra Nautgardsoksle gikk det ikke så mye nedover før vi kunne gå løs på dagens hovedtopp. Det ble vandring i en stor steinørken, med sola inn fra siden. Cathrine hadde ikke engang sett denne toppen sist hun var her, men i dag lå den helt klar og fin. Vi kom oss greit til topps, til en fantastisk utsikt over store deler av Jotunheimen. "Kongene" i horisonten var Store Knutsholstind, Surtningssui, Galdhøpiggen og Glittertind. Vi unnet oss en kort pause også her, før turen videre mot østtoppen. Her fulgte vi eggen/kanten et stykke, og et øyeblikk så det ut til at Nautgardstinden kunne ha en småtopp ute på skulderen her. På nært hold ble denne raskt avkreftet, den har trolig primærfaktor 5-6 meter.

Stornubben og Vestnubben..?

Selveste Stornubben stod for tur. Denne så litt fin ut herfra, med tydelig pyramideform. Det ble enda mer steinørken på oss, med vandring gjennom tørr urd. Vi nærmet oss, og kom opp på et platå sørvest for toppen. Vi var ikke oppom platåets høyeste punkt (2098), men jeg la merke til at terrenget gikk nedover i vår retning. Kikket på høydemåleren for moro skyld, og høyden gikk faktisk nesten 10 meter ned selv om vi ikke startet på høyeste punkt. Dette var verdt å sjekke ut, men siden vi trolig måtte tilbake samme vei gadd vi ikke å kaste bort tid på målinger nå. Kaller den foreløpig for Vestnubben. Vi fortsatte østover, og siktet oss inn på en stilig rød rygg på Stornubbens østside. Fast og fint terreng opp der, og litt senere satt vi på toppen.

Veslnubben og Austnubben

Fra Stornubben var det lett å se hvorfor alle disse nubbene hadde stått imot isens herjinger. Raudberg. Jernholdig og sterkt fjell, på samme måte som mange andre små og store topper i Jotunheimen. Alle nubbene hadde innslag av slikt fjell, og Veslnubben var en eneste lang rygg av rent raudfjell. Vi la i vei ned mot denne, og toppen var lett match. Herfra så vi oss ut en mulig retur, der vi slapp å gå tilbake over Stornubben. Men foreløpig hadde vi et par topper igjen å besøke. Fra skardet gikk vi på skrå østover i grov urd, med kurs mot bandet mellom de to høyeste Austnubbene. På bandet så jeg meg ut et lavpunkt, og parkerte sekken der. Høydemåleren ble avlest, og jeg var forberedt på å gå litt frem og tilbake til østtoppen for å få noenlunde sikre målinger her. Det gikk opp og opp, og jeg var overhodet ikke i tvil om at den var over 10 meter. Høydemåleren viste 17 meter, og med så stor margin og så stabilt vær ville det holde med 2 målinger (tur/retur). Fra toppen så vi at det fantes et toppunkt lengre øst, og det var vanskelig å si hva som var høyest. Vi gikk bortom der også for sikkerhets skyld, en knallrød topp med en liten varde på. Høydemåleren var ikke nøyaktig nok til å avgjøre hvem som var høyest, men vi holder en knapp på den vestre. Tilbake samme vei, og en ny høydemåling til bandet viste også 17 meter.

Hvor er sekken min..?

Vi var tilbake på bandet mellom Austnubbene, men hvor i all verden var sekken min..? Hadde satt den på lavpunktet, men dette er litt vanskelig definerbart her. Og sekken var svart og grå... Jeg så den ikke, og det gjorde ikke Cathrine heller. Etter litt navigering og leting dukket den endelig opp. Sekken hadde veltet, og gikk nesten helt i ett med urda. Dagens lærdom; husk å markere sekken hvis du legger den fra deg, for eksempel ved å legge et sterkt farget plagg på/ved den... Plukket opp sekken, og vi gikk opp den bakken mot dagens siste 2k-topp, Austnubben 2049.

Gjennom store botner ved solnedgang

Vi gadd ikke returnere til Vestnubben, denne fikk heller ligge der til en annen gang. Kanskje noen andre som kan ta en kjapp høydemåling der..? Vi tok oss rett ned i skardet mellom Aust- og Veslnubben, og derfra vestover mot "Båsen". Her skulle vi passere under en bre/snøfonn, men denne strakk seg lengre ned enn først antatt. Det var passasje på nedsiden, men terrenget så noe rufsete ut. Mye løsgods. Vi tok sjansen, og kom oss forbi uten dramatikk. Videre nedover mot botnen "Stornautgarden" ble det vandring på urd og gress/mose med ei lav sol midt imot, og nede ved elva der ble det en god pause. Det fristet litt å bare gå rett ut dalen til parkeringsplassen, men vi ville inn til Glitterheim og hente syklene våre. Planen var å gå over et klart definert band nord for Nautgardsoksle og inn på stien mot Glitterheim. Sola var i ferd med å gå ned, med et herlig gult lys over Stornautgarden. Mye hestemøkk her, kanskje hestene fra Sikkisdalen går over hit i løpet av sommeren..? Vi kom oss greit over bandet, og begynte på den siste nedstigningen. Sola var borte, og vi begynte å få det travelt. Foran oss hadde vi et lite dalføre, og uten å studere kartet tenkte vi at dette var den samme som vi hadde gått opp langs tidligere på dagen. Men hvor var stien..? Vi fant ingen sti, og måtte bare sette kursen direkte mot Glitterheim. Det ble litt kratt og myr bortover der, mens lyset stadig ble dimmet ned. Etterhvert fant vi naturligvis ut at vi hadde gått ned langs "Nørdre åe", ikke "Søre åe" som sist. Endelig fant vi stien, og labbet i vei. Det var ganske mørkt da vi ankom Glitterheim, et lysende slott i mørket. Mot horisonten så vi konturen av Store Veotinden, og tenkte "bare vent, vi kommer tilbake...". Nå kom hodelyktene godt til nytte, for å sykle ut igjen uten lys ville være uforsvarlig. Vi rullet utover igjen, og litt før 22:00 var vi tilbake ved lavvoen. En deilig høsttur i storslåtte omgivelser...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
... og i det fjerne kunne vi høre Nils sitt gledesbrøl, da han nådde sin "siste" 2000m-topp 8)

Skulle bare mangle om dere ikke hørte det borti Nautgardstinden og Stornubben også. Er jo ikke så langt unna Skarddalstind... :roll:

Og Torgeir, når du står på din "siste" 2k'er om "en stund", forventer jeg å høre ditt brøl forplante seg helt ned til Drammen! :P

Forøvrig var det en perfekt høstdag å rusle rundt i høyden. Ser ut som dere hadde det ganske alright dere også i "sensommersola" . :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høydemåleren ble avlest, og jeg var forberedt på å gå litt frem og tilbake til østtoppen for å få noenlunde sikre målinger her. Det gikk opp og opp, og jeg var overhodet ikke i tvil om at den var over 10 meter. Høydemåleren viste 17 meter, og med så stor margin og så stabilt vær ville det holde med 2 målinger (tur/retur). Fra toppen så vi at det fantes et toppunkt lengre øst, og det var vanskelig å si hva som var høyest. Vi gikk bortom der også for sikkerhets skyld, en knallrød topp med en liten varde på. Høydemåleren var ikke nøyaktig nok til å avgjøre hvem som var høyest, men vi holder en knapp på den vestre. Tilbake samme vei, og en ny høydemåling til bandet viste også 17 meter.

Spennende!

Forstår jeg deg rett ligger det altså 2 topper m/ ca. PF 17 øst for Austre/2049?

Dette stemmer jo godt med min oppfattelse og diskusjonen om dette i mitt turreferat fra området,

hvor jeg kaller dem NA-1 og NA-2:

http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2806

Har du også ca. reéll høyde på disse?

Godt å få den bekreftelsen! Det skulle vel i praksis gi to nye 2k det..! (såkalte "Helgesen-topper" da) ;)

Vi gadd ikke returnere til Vestnubben, denne fikk heller ligge der til en annen gang.

Hva mener du med "Vestnubben"? Dere var vel over hele regla, var dere ikke..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at også andre kan rote bort sekken sin midlertidig. På platået mellom Høgdebrotet og Steinflytinden lærte jeg også at dersom sekken skal settes igjen noe sted, så skal det markeres på en skikkelig måte.

Ikke fullt så godt å høre at det altså ligger igjen topper rundt Stornubben som jeg overså når jeg var der. Men en ny tur i det området er egentlig ikke akkurat å forakte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår jeg deg rett ligger det altså 2 topper m/ ca. PF 17 øst for Austre/2049?

Dette stemmer jo godt med min oppfattelse og diskusjonen om dette i mitt turreferat fra området,

hvor jeg kaller dem NA-1 og NA-2:

http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2806

Har du også ca. reéll høyde på disse?

Godt å få den bekreftelsen! Det skulle vel i praksis gi to nye 2k det..! (såkalte "Helgesen-topper" da) :)

Det er NA-1 og NA-2 jeg snakker om ja... Tror ikke jeg har lest artikkelen din før, eaa, ellers hadde jeg nok lagt mer vekt på målinger her ;) Jeg så på NA-1 og NA-2 som én topp, og den eneste usikkerheten var hvilket punkt som var høyest. Tanken på at NA-2 kunne ha en vesentlig primærfaktor mot NA-1 falt meg aldri inn, jeg anslo den til godt under 10 meter og tenkte ikke mer på det. Men hvis noen vil tilbake for å måle, så værsågod ;) Mener høydemåleren viste ca. 2035 meter på begge, men den driftet litt frem og tilbake. Holder som nevnt en knapp på at NA-1 er høyest.

Hva mener du med "Vestnubben"? Dere var vel over hele regla, var dere ikke..?

Den jeg kaller Vestnubben er den lille steinhaugen vi gikk forbi like vest for Stornubben. Jeg mener denne har et sterkere kandidatur enn NA-2 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er NA-1 og NA-2 jeg snakker om ja... Tror ikke jeg har lest artikkelen din før, eaa, ellers hadde jeg nok lagt mer vekt på målinger her :) Jeg så på NA-1 og NA-2 som én topp, og den eneste usikkerheten var hvilket punkt som var høyest. Tanken på at NA-2 kunne ha en vesentlig primærfaktor mot NA-1 falt meg aldri inn, jeg anslo den til godt under 10 meter og tenkte ikke mer på det. Men hvis noen vil tilbake for å måle, så værsågod :) Mener høydemåleren viste ca. 2035 meter på begge, men den driftet litt frem og tilbake. Holder som nevnt en knapp på at NA-1 er høyest.

Temmelig like våre oppfattelser her tydeligvis, jeg óg syntes NA-1 og NA-2 virket ganske så jamnhøge, men at NA-1 muligens er en meter eller to høgere. Dog oppfattet jeg PF'n mellom dem som henimot eller kanskje over 10m.

Den jeg kaller Vestnubben er den lille steinhaugen vi gikk forbi like vest for Stornubben. Jeg mener denne har et sterkere kandidatur enn NA-2 ;)

Er det derved selve 2098-punktet du mener aspirerer som Vestnubben m/ PF>10m?

Sjøl gikk jeg rett over punktet på min veg ut mot brekket imot Hindholet, men opplevde ikke 2098 som noen kandidat...

Men jeg konset ikke akkurat på dette heller da, var mest bare irritert over battritabben nedover der, husker jeg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det derved selve 2098-punktet du mener aspirerer som Vestnubben m/ PF>10m?

Sjøl gikk jeg rett over punktet på min veg ut mot brekket imot Hindholet, men opplevde ikke 2098 som noen kandidat...

Samme her! Var bortom 2098 på min skitur over nubbene, og husker det gikk meget svakt nedover mot Stornubben noen meter, men at det ikke var rare greiene. Jeg målte ingen pf dengang (april 1999), og reflekterte ikke noe videre på om den var over eller under 10m. Det var langt igjen til pf 30 m ihvertfall! :)

Men det er rart med det. En helning som er så svak at man nesten ikke merker den, kan fort bli noen meter i pf dersom det skråner en stund. At denne nevnte høyden skal være rundt 10 meter var dog overraskende å høre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange 2000-metere er det man har kommet frem til at det er?

Én ny synes ihvertfall sikker da - nemlig Austnubben NA-1/ca.2035 m/ PF ca. 17.

Hvorvidt NA-2/ca.2035 har PF>=10 til NA-1 er ikke målt, så NA-2 er derfor usikker forsatt.

Likeledes er heller ikke "Vestnubben"/2098 (eller Austnubben V-1?) målt ennå, men kanskje kandidat den også.

Jeg håper nestemann m/ GPS oppi der kan få disse to målt, slik at vi snart får svaret på dette... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Én ny synes ihvertfall sikker da - nemlig Austnubben NA-1/ca.2035 m/ PF ca. 17.

Hvorvidt NA-2/ca.2035 har PF>=10 til NA-1 er ikke målt, så NA-2 er derfor usikker forsatt.

Likeledes er heller ikke "Vestnubben"/2098 (eller Austnubben V-1?) målt ennå, men kanskje kandidat den også.

Jeg håper nestemann m/ GPS oppi der kan få disse to målt, slik at vi snart får svaret på dette... :D

Jeg skal rote litt oppi der med GPS neste sommer. Men før det blir det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.