Samfunnsansvar eller ei.

[Kjell Iver]

  Terka skrev (På 25.11.2019 den 16.23):

Mange av disse kalkulatorene tar såpass store generaliseringer/antagelser at de treffer ganske dårlig.

Ekspander  

Er   T+1 lagt inn i formlene mon tro?

[Terka]

  Kjell Iver skrev (På 25.11.2019 den 16.43):

Er   T+1 lagt inn i formlene mon tro?

Ekspander  

Godt mulig, men skal det slå ut på "mitt" fotavtrykk? 🤔

(Måtte først sjekke med meg selv om du egentlig mente N+1 som vi bruker her på forumet 😅)

[Bsv]

Dersom man betaler 1000kr/år i forsikring har man allerede oppnådd co2avtrykket til trådstarter..

[+Robinson]

Litt funfacts: Atmosfæren vi puster inn her på kloden vår inneholder ca 21% oksygen og 0,4 % Co2.Pluss  en del andre gasser. Eksosen vår , det vi puster ut, inneholder ca 16% oksygen og Co2 nivået i utpusten er rundt 4% Co2. Co2 nivået har altså 10 doblet seg.  Som vi alle vet      ( håper jeg ) forbruker planter Co2 , og produserer til gjengjeld oksygen for oss pustende. Og vi bruker altså oksygen som drivstoff for å produsere Co2. Vi har nytte av hverandre, plantene og oss.  Hvilken innvirking kan det ha på Co2 nivået i atmosfæren vår når jordens befolkning øker , mens mere og mer grønt legges under asfalt eller blir til ørken ?

Endret 25. november 2019 av Robinson

[+Marius Engelsen]

  Robinson skrev (På 25.11.2019 den 17.47):

Litt funfacts: Atmosfæren vi puster inn her på kloden vår inneholder ca 21% oksygen og 0,4 % Co2.Pluss  en del andre gasser. Eksosen vår , det vi puster ut, inneholder ca 16% oksygen og Co2 nivået i utpusten er rundt 4% Co2. Co2 nivået har altså 10 doblet seg.  Som vi alle vet      ( håper jeg ) forbruker planter Co2 , og produserer til gjengjeld oksygen for oss pustende. Og vi bruker altså oksygen som drivstoff for å produsere Co2. Vi har nytte av hverandre, plantene og oss.  Hvilken innvirking kan det ha på Co2 nivået i atmosfæren vår når jordens befolkning øker , mens mere og mer grønt legges under asfalt eller blir til ørken ?

Ekspander  

Ja, og tenk på all urskog og regnskog som fjernes i ett forrykende tempo! 😱😨😰

[Fotogubbe]

FN anslår at 85 % av verdens befolkningsvekst fra 2015 til 2100 vil komme i Afrika. Neppe bærekraftig med den fattigdommen det er der. 

Tror kloden har større utfordringer enn om vi kjøper et telt eller en sovepose ekstra på Black Friday!!!

[Bjørn J]

  Fotogubbe skrev (På 25.11.2019 den 20.21):

 

Tror kloden har større utfordringer enn om vi kjøper et telt eller en sovepose ekstra på Black Friday!!!

Ekspander  

Litt kognitiv dissonans der, kanskje

Og sånn apropos black friday, her er noe å tenke på:
https://www.nrk.no/telemark/nisjebutikkene-gruer-seg-til-black-friday_-_-dager-som-denne-dreper-oss-til-slutt-1.14790636

Endret 25. november 2019 av Bjørn J

[Roaas]

  Lompa skrev (På 25.11.2019 den 8.35):

Jeg blir stadig forundret over at folk som ikke kjenner på skam føler en sånn trang til å formidle at det er et problem at andre gjør det. Skam er en følelse som kommer innenfra, og er ikke noe man kan påføre andre.

Ekspander  

Står du virkelig inne for at skam er noe man ikke kan påføre andre?

Du kan enkelt påføre andre en følelse av å være dum, utilstrekkelig og liten. Det kommer helt an på hvordan du velger å si ting til andre. Siden vi er mennesker og ikke roboter, så påvirkes vi av det som blir sagt til oss i en eller annen grad, enten negativt eller positivt. Skam kommer selvsagt fra hver enkelt individ sitt indre, og kan i så måte ikke bli "påført", men jeg synes det er helt talentløst å mene at man ikke kan frembringe skam i andre mennesker. Det er forøvrig ikke opp til deg å bestemme om du har påført noen skam, det er det "offeret" som bestemmer.

Endret 25. november 2019 av Roaas

[Lompa]

  Roaas skrev (På 25.11.2019 den 22.07):

Står du virkelig inne for at skam er noe man ikke kan påføre andre?

Du kan enkelt påføre andre en følelse av å være dum, utilstrekkelig og liten. Det kommer helt an på hvordan du velger å si ting til andre. Siden vi er mennesker og ikke roboter, så påvirkes vi av det som blir sagt til oss i en eller annen grad, enten negativt eller positivt. Skam kommer selvsagt fra hver enkelt individ sitt indre, og kan i så måte ikke bli "påført", men jeg synes det er helt talentløst å mene at man ikke kan frembringe skam i andre mennesker. Det er forøvrig ikke opp til deg å bestemme om du har påført noen skam, det er det "offeret" som bestemmer.

Ekspander  

Ja!

Man kan oppføre seg jævlig overfor andre og påvirke dem negativt, men skam er en følelse og følelser kommer kun fra seg selv. En uttalelse fra meg til to personer kan få den ene til å føle seg skamfull, mens den andre er helt upåvirket. Skammen oppstår i vårt indre.

Så er jeg selvsagt fullstendig enig i at jeg ikke skal oppføre meg som en drittsekk og si ting som kan såre andre. Om et menneske er sårbart for skam så er det dårlig gjort av meg å oppføre meg på en slik måte at vedkommende lettere får sånne følelser. Jeg har aldri sagt eller ment at jeg ikke kan frembringe skam i andre.

Når det gjelder flyskam så har jeg avstått fra konferanser og andre jobbreiser fordi at jeg ikke vil belaste miljøet. Hadde jeg reist ville jeg følt på flyskammen. Dette er helt reelt for meg, men for de som ikke føler på denne skammen så er det jo ikke det.

[Lompa]

  Per Fredrik skrev (På 25.11.2019 den 13.32):

Skam er også en hersketeknikk sånn som i dag hvor det brukes mot f.eks de som kjører dieselbil, dra på Syden ferie, spiser rødt kjøtt eller jobber i oljeindustrien. Nye ord dukker opp som f.eks flyskam. Av de verre utslagene av denne hersketeknikken er at barn av oljearbeidere blir mobbet på skolen, Å få barn til å føle skam og skyld er også blitt brukt som barneoppdragelse, gå tilbake i tiden så ser du.

Ekspander  

Hvor mange av de som fikk beskjeden "gå og skam deg" var det som faktisk følte skam, og hvor mange var det som følte på sinne eller andre følelser?

Det eksempelet med mobbing av barn av oljearbeidere er drittsekkmentalitet av verste sort, men det handler om annet enn skam.

[Lars L]

  Per Fredrik skrev (På 25.11.2019 den 13.32):

Skam er også en hersketeknikk sånn som i dag hvor det brukes mot f.eks de som kjører dieselbil, dra på Syden ferie, spiser rødt kjøtt eller jobber i oljeindustrien. Nye ord dukker opp som f.eks flyskam. Av de verre utslagene av denne hersketeknikken er at barn av oljearbeidere blir mobbet på skolen, Å få barn til å føle skam og skyld er også blitt brukt som barneoppdragelse, gå tilbake i tiden så ser du.

Ekspander  

Hvordan blir skam brukt som hersketeknikk mot de som kjører dieselbil, flyr til "syden", spiser rødt kjøtt eller jobber i oljeindustrien? Flyskam som ord beskriver i hovedsak hvordan de av oss med dårlig samvittighet for å fly enten lever med skammen, flyr mindre, eller ikke i det hele tatt. Hvor dukker dette opp som herskemetode? At barn av oljearbeidere blir mobbet på skolen er utrolig trist, men jeg skjønner ikke helt hva det har å gjøre med kritikken mot næringa.

  Fotogubbe skrev (På 25.11.2019 den 20.21):

FN anslår at 85 % av verdens befolkningsvekst fra 2015 til 2100 vil komme i Afrika. Neppe bærekraftig med den fattigdommen det er der. 

Tror kloden har større utfordringer enn om vi kjøper et telt eller en sovepose ekstra på Black Friday!!!

Ekspander  

Våre utslipp er direkte knyttet til et mengden varer vi kjøper. "Et X ekstra" i samlingen er definitivt et del av problemet, selv om det finnes større utfordringer. At det finnes større utslipp et sted betyr ikke at det er etisk forsvarlig å være med på et annet bidrag til det.

 

[ArveS]

  Fotogubbe skrev (På 25.11.2019 den 20.21):

FN anslår at 85 % av verdens befolkningsvekst fra 2015 til 2100 vil komme i Afrika. Neppe bærekraftig med den fattigdommen det er der. 

Tror kloden har større utfordringer enn om vi kjøper et telt eller en sovepose ekstra på Black Friday!!!

Ekspander  

Fattigdommen i Afrika og Asia er på full fart nedover, og i seg selv er utviklingen bærekraftig. Tobarnsfamiler der begge barna går på skole er normen. 
Vårt forbruk er ikke bærekraftig. Men folk må prioritere som de vil, enten det er telt eller andre Black Friday-tilbud. 

[Fotogubbe]

  ArveS skrev (På 26.11.2019 den 16.35):

Men folk må prioritere som de vil, enten det er telt eller andre Black Friday-tilbud. 

Ekspander  

Ja, jeg handlet ikke på BF i 2018 og heller ikke i 2019 (håper jeg). synes også alle ny kampanjer går over alle støvleskaft. Legger ved en artikkel fra E24 https://e24.no/naeringsliv/i/1n059W/neste-aar-kan-det-vaere-faerre-butikker-aa-velge-i

Edit: Folk får prioritere som de vil. Trenger man produkter/turutstyr, forstår jeg utmerket at man venter på et supert tilbud, som man kan gjøre på BF, eller på noen av de andre kampanjene.

Endret 26. november 2019 av Fotogubbe

[+Marius Engelsen]

  Fotogubbe skrev (På 26.11.2019 den 18.02):

Ja, jeg handlet ikke på BF i 2018 og heller ikke i 2019

Ekspander  

Ikke jeg heller.

[+Robinson]

  ArveS skrev (På 26.11.2019 den 16.35):

Vårt forbruk er ikke bærekraftig. Men folk må prioritere som de vil, enten det er telt eller andre Black Friday-tilbud. 

Ekspander  

Det er umulig å være uenig.  Problemet er at alt er så billig.  Så lenge det finnes steder på kloden der mennesker er villig til å arbeide på en produksjonslinje , hvis de får betalt nok til å kunne spise seg mett den dagen , vil vi her i Norge føle oss styrtrike. Går man noen tiår tilbake kledde vi oss med norskproduserte klær , syklet på norsk produserte sykler og lyttet på norskproduserte radioer og fjernsyn. Da var klær dyre. Sykler også. Og radioene. Nå er alt så billig at alt dette blir ett avfallsproblem. For det lønner seg ikke å reparerer noe, så lenge nytt kan lages så billig.Vi må snu. Men slutter vi å kjøpe Asia produktene vil asiaterne sulte. Dette er ett dilemma , og jeg vet ikke løsningen . Da hadde det antagelig vært en nobelpris ventende på meg...

[langdistanse]

  Robinson skrev (På 26.11.2019 den 19.26):

Det er umulig å være uenig.  Problemet er at alt er så billig.  Så lenge det finnes steder på kloden der mennesker er villig til å arbeide på en produksjonslinje , hvis de får betalt nok til å kunne spise seg mett den dagen , vil vi her i Norge føle oss styrtrike. Går man noen tiår tilbake kledde vi oss med norskproduserte klær , syklet på norsk produserte sykler og lyttet på norskproduserte radioer og fjernsyn. Da var klær dyre. Sykler også. Og radioene. Nå er alt så billig at alt dette blir ett avfallsproblem. For det lønner seg ikke å reparerer noe, så lenge nytt kan lages så billig.Vi må snu. Men slutter vi å kjøpe Asia produktene vil asiaterne sulte. Dette er ett dilemma , og jeg vet ikke løsningen . Da hadde det antagelig vært en nobelpris ventende på meg...

Ekspander  

Det riktige å gjøre er å flytte produksjonen her tilbake til Norge. Dette kan gjøres, og gjøres, ved hjelp av automasjon og AIs.

[langdistanse]

Fint.

https://www.nilu.no/2019/12/fluorstoffer-funnet-i-oter-isbjorn-ulv-og-sno/

[+Marius Engelsen]

  langdistanse skrev (På 15.12.2019 den 22.45):

Fint.

https://www.nilu.no/2019/12/fluorstoffer-funnet-i-oter-isbjorn-ulv-og-sno/

Ekspander  

Tragisk.

Tenk at vi forurenser havet så mye, der vi spiser vår egen mat fra. Det er nesten som å gjøre fra seg i kjøleskapet... 🤷‍♂️

[Nils Einar Ljosland]

Overforbruket kommer ikke til å vare. Vi må forvente at flere ting som dagens friluftsinteresserte er avhengig av blir tatt av markedet. 

Forresten, Nils Faarlund er fan av Trangia med spritbrenner. Men hvor mye fossilt brensel brukes i fremstillingen av etanol? Jeg hadde brent gass med god samvittighet.....

[Bjørn J]

  Nils Einar Ljosland skrev (På 16.12.2019 den 10.18):

 

 Men hvor mye fossilt brensel brukes i fremstillingen av etanol?

Ekspander  

Det lager du enkelt selv. I Norge har vi lange tradisjoner for å lage etanol, spesielt i rurale strøk.

[langdistanse]

  Marius Engelsen skrev (På 16.12.2019 den 7.07):

Tragisk.

Tenk at vi forurenser havet så mye, der vi spiser vår egen mat fra. Det er nesten som å gjøre fra seg i kjøleskapet... 🤷‍♂️

Ekspander  

Det begynner å bli få matvarer man kan spise nå som ikke er besudlet av miljøgifter.

[Roaas]

  Marius Engelsen skrev (På 16.12.2019 den 7.07):

Tragisk.

Tenk at vi forurenser havet så mye, der vi spiser vår egen mat fra. Det er nesten som å gjøre fra seg i kjøleskapet... 🤷‍♂️

Ekspander  

Veeeeeeeeeel... Det er faktisk ikke nesten, med mindre du dekker ditt daglige kaloribehov med skismøring. 

Endret 16. desember 2019 av Roaas

[+Marius Engelsen]

  Roaas skrev (På 16.12.2019 den 22.04):

Veeeeeeeeeel... Det er faktisk ikke nesten, med mindre du dekker ditt daglige kaloribehov med skismøring. 

Ekspander  

Skismørning smaker sikkert også dritt 🤣

[Eksilbergenseren]

  Robinson skrev (På 25.11.2019 den 17.47):

Litt funfacts: Atmosfæren vi puster inn her på kloden vår inneholder ca 21% oksygen og 0,4 % Co2.Pluss  en del andre gasser. Eksosen vår , det vi puster ut, inneholder ca 16% oksygen og Co2 nivået i utpusten er rundt 4% Co2. Co2 nivået har altså 10 doblet seg.  Som vi alle vet      ( håper jeg ) forbruker planter Co2 , og produserer til gjengjeld oksygen for oss pustende. Og vi bruker altså oksygen som drivstoff for å produsere Co2. Vi har nytte av hverandre, plantene og oss.  Hvilken innvirking kan det ha på Co2 nivået i atmosfæren vår når jordens befolkning øker , mens mere og mer grønt legges under asfalt eller blir til ørken ?

Ekspander  

Flere mennesker er nok ikke bra for klima, men isolert sett vil flere mennesker (eller mer nøyaktig, flere kilo menneske) på jorden binde mer karbon. Selv om vi puster ut CO2, så vil vi så lenge vi vokser ta til oss mer karbon enn vi slipper ut. 

Problemet er altså ikke at vi puster ut CO2, men måten vi tar til oss karbon (mat). Når vi rydder skog for å dyrke mark erstattes et stort karbonlager (mange tonn treverk), med et svært ineffektivt lager (for eksempel korn).

De eneste gode lager vi har for karbon er levende eller død biomasse. Når vi frigjør gammel fossil biomasse (gass, kull og olje), er den eneste praktiske måten å kompensere dette å øke levende biomasse, eller finne på noe lurium for å dytte karbonet tilbake under bakken.

Det som er viktig for klima er altså ikke utslipp og opptak generelt, men reduksjon eller økning av karbonlagre. Det er jo dette som er tanken bak biodrivstoff. Så lenge vi dyrker nytt, vil karbonlageret være konstant. Den total feilslutningen er jo at vi i likhet med matproduksjon fjerne skog for å dyrke raps til biodrivstoff, og altså frigjør mye CO2 før vi starter. 

[Roaas]

  Marius Engelsen skrev (På 17.12.2019 den 8.36):

Skismørning smaker sikkert også dritt 🤣

Ekspander  

Det vil jeg tro