Johnsens turlogg Årets første snø under beina.

[REJOHN]

Mot Blåfjellenden.

Denne fredagsturen ville ikke helt bli som andre. Sosiale forpliktelser gjorde at jeg først kunne ta ut i tre-fire tiden. Nå er det ikke spesielt vanskelig – om sommeren. Sent i oktober, kommer mørket snikende ganske tidlig. Heldigvis skulle vi ikke stille klokka før på lørdag.

Bestyrerinnen var ikke helt overbevist om at det var lurt å ta turen innover. Det kunne bli mørkt – det siste kvarteret. Nå ville det komme en gjeng ennå senere, så som kunne plukke meg opp om ting gikk galt....

Jeg har gått med lykt noen ganger. Det går senere enn i dagslys, men for meg som kjenner hver stein innover mot Blåfjellenden, vil det ikke by på problemer.

Yr var rimelig optimistisk. De meldte lite vind nesten ikke nedbør, og temperatur over null. Det skulle gå greit å komme både inn og ut. Mente jeg....

I Hunnedalen var det overskyet og opphold. Ett stykke oppe i bakken kom det noe hvitt seilende. Bare noen flak av og til. Det ble ikke skikkelig snøvær, men det kom noe som etterhvert la seg i søkk og bak steiner. Det ble mer og mer hvitt jo lengre jeg kom oppover.

Heldigvis holdt frosten seg vekk. Det var helt greit å gå, bare gangplankene som gjør det mulig å komme over de verste sorpehullene, var glatte. Her måtte jeg virkelig gå forsiktig.

Det er kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gangen var det ikke snakk om å kunne sitte for meg selv og nyte freden og roen. Det var folk på hytta, og det ville komme flere. Kjentfolk, som det alltid er hyggelig å treffe.

Det kan lett bli siste turen innover for 2019. Været bestemmer selvsagt, men det er ikke helt greit å suse innover heia med frost og is, i tillegg komme mørket fort på etter hvert.

Skulle været ordne seg, med mildvær og regn, kan det være jeg tar turen.

Denne gangen tenkte jeg litt på året som har gått – så alt for fort, turene innover, og om jeg får anledning til nye turer i 2020. Heldigvis er helsa fortsatt grei, problemer med knær og ankler går seg oftest til. Det ser fortsatt ut som om jeg har noen år igjen før støvlene settes på hylla.

Det snødde om natten. Heldigvis holdt frosten seg vekk, slik at mesteparten av snøen tinte – nede ved hytta. Jeg hadde det heldigvis ikke travelt. Det kunne godt tine litt lengre opp også...

Forrige gang så vi tårnfalk uten for hytta. Denne gang var det ørna som svevde over taket. Og for liksom å understreke at det fortsatt er noen småfugler igjen, en linerle trippet over rekkverket på terrassen.

Det kom en gjeng springende, og tok en pause i hytta. Jeg tok ut i sporene etter gjengen. Det var en del snø oppover, og nesten snødekke øverst. Jeg gikk og kikket etter om det skulle begynne å fryse på. Frosten hold seg vekk og det tinte selv helt oppe i høyden ,men ikke så fort at det hvite forsvant.

Snøen ga anledning til å ta noen litt annerledes bilder enn de vanlige. Det tok også litt lengre tid enn normalt å komme over heia, delvis fordi at jeg stoppet opp en del ganger for å kikke meg rundt. Det kan lett bli siste gang for i år...

Les hele artikkelen