Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Annonse
Skrevet

Rart at ingen har nevnt navlelav. På en nettside jeg sjekket akkurat nå gir ett kilo navlelav rundt 2000 kalorier. Man skal samle en stund før man har ett kilo , men jeg vet i allefall flere plasser her i sørvest som jeg bor , der det er mye navlelav på steiner. Og jeg må innrømme at jeg av og til, når jeg er litt småsulten og på jakt i disse områdene , og kommer over en stein med fin lav , tar noen flak og spiser. Det smaker ingenting. Kanskje litt potet ? Som jo heller ikke er så smakfull akkurat. Jeg har aldri kokt den , men jeg har ett lite lager i bua mi på kanskje ett halvt kilo som jeg tok med hjem for å prøve akkurat det. Når jeg tenker meg om brukte jeg nok ikke mer enn ett kvarter å samle det sammen , men det var fordi jeg kom over noen steiner med mye fin lav. På rett plass skulle jeg fint samlet ett par kilo på ett par timer. Og da hadde jeg dekket kaloribehovet for den dagen.

 

 

  • Liker 2
  • 2 uker senere...
Skrevet

Hvis jeg var i Norge, og sto overfor en situasjon hvor jeg innså at jeg faktisk blir helt nødt til å skaffe meg mer mat for å kunne overleve en periode, så ville jeg konsentrert energien min mot å se på kartet etter koier, hytter, bebyggelse og sette kursen i den retningen tidsnok. Det er såpass mange av disse i norsk natur og villmark, at jeg tror gangavstanden til en slik ville vært mindre energikrevende enn å bruke disse kreftene på å lete etter karbo i naturen.

Oddsen for å finne en hermetikk-boks eller noe annet skikkelig energirikt der, er nok mye bedre enn å bruke energien på å lete etter røtter/planter som gir nok næring til å dekke behovet. Samtidig ville jeg funnet le for vind og vær, og kanskje også en mer brukbar varmekilde. Kanskje er det nada matrester igjen i koia, så da ville jeg prioritert å finne nok vann.

Jeg tror det skal ekstremt mye til å ikke bli funnet i en koie/hytte i Norge innen 2-3 uker av hjelpemannskaper, så lenge man har fulgt regelen: "Meld fra hvor du drar" og oppdaterer pårørende underveis som man forflytter seg hvis man er på lengre turer. Regner med at koier/hytter er noe letemannskaper sjekker tidlig i prosessen, hvis de vet sånn ca. i hvilket område du befinner deg.

^Er man så tom for energi at det er risikofullt å forsøke og nå frem til en koie/hytte, så er man nok for tom for energi til å lete etter karbo i naturen også. Så ville jeg oppsøkt nærmeste vann-kilde, lett etter best mulig le for vind/vær der og holdt meg i ro til hjelpen høyst sannsynlig kommer. Det samme vile jeg nok gjort hvis jeg hadde mistet kartet og været var usikkert.

Hadde jeg derimot vært med i en konkurranse om å overleve i disse trakter, så hadde jeg nok satset hardt på fisking uansett sesong, og supplert med det jeg fant av bær osv. hvis det var sesong for det. 

Skrevet

Jeg satt i kveld å leste ei bok om spiselige planter, og harerug (Bistorta vivipara) er vel den fjellplanten som har mest karbohydrater, røttene har rundt 25 prosent, og yngleknoppene (nederst på blomsterakset) har 17 prosent. Harerug er veldig vanlig (bortsett fra i lavlandet sørpå), og vokser høyt til fjells, den er funnet på over 2000 meter i Norge.

  • Liker 1
  • 4 uker senere...
  • 1 måned senere...
Skrevet

Det er nok mange forskjellige meninger og svar på et slikt spørsmål. 

For min del så er turer som ender opp i nærheten av innsjøer noe som mer eller mindre er et statisk punkt i planleggingen. Stang for fluefiske tar ikke alt for mye plass og veier ganske lite ettersom hele konstruksjonen er basert på kompositt. Det skal da mye til for at man ikke får noen napp. 

Men for å besvare det opprinnelige spørsmålet vedrørende karbohydrater så legger jeg til en liste her på det man kan få tak i på sommer og høst. 

BÆR

Skrubbær

Tyttebær 

Markjordbær 

Melbær 

Blokkebær

Blåbær 

Åkerbær 

Nyper 

Blphegg

Alaskakornell

Rips 

Rognebær 

Stikkelsbær 

Bringebær 

SOPP

Kantarell 

Blek piggsopp 

Steinsopp 

Røyksopp

ANNET

Nestler 

Jeg vil anbefale boken villmarks håndboka fra Lars fælt da dette inneholder mye av samme forskning det svenske mititæret har skrevet om der dem beskriver hva man kan spise om hvordan man skal tilberede det man finner. Det er ikke alt som er verdt å spise selv om det går an å spise. 

Det finnes nok en bra del mer og jeg ser at det allerede er nevnt noen alternativer lenger oppe i denne tråden. 

Jeg var ute mye opp til en uke i ungdomstiden der vi ofte hadde med ris som supplement til fisk og en enkel kjele å sette på bålet. Det var ikke alltid slik at man fant så mye bær eller annen karbo som man kan spise i mengder etter at man hadde vandret noen mil rett ut i villmarken men vil man lave te fra innsjøvann for å kamuflere smaken så finnes det rikt med varianter der skudd fra gran og furu mer eller mindre alltid er tilstede. 

 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.