overlevelse Finne karbohydrater i en overlevelses situasjon i Norge

[Nicolai Strand]

Hei! 

Jeg lurer på om det er planter eller røtter i Norge som gir deg karbohydrater i en overlevelses situasjon. Det er ønskelig at det finnes masse av de eller er vanlige planter i Norge, ellers blir det muligens litt vanskelig å finne dem for en uerfaren sanker som meg. Det er i en furu/bjørke skog ved havet jeg skal lete etter plantene eller røttene.

Takk for svar på forhånd!

[På Ville Veier]

1 time siden, Nicolai Strand skrev:

Hei! 

Jeg lurer på om det er planter eller røtter i Norge som gir deg karbohydrater i en overlevelses situasjon. Det er ønskelig at det finnes masse av de eller er vanlige planter i Norge, ellers blir det muligens litt vanskelig å finne dem for en uerfaren sanker som meg. Det er i en furu/bjørke skog ved havet jeg skal lete etter plantene eller røttene.

Takk for svar på forhånd!

Det første jeg tenker på, er at man kan få i seg karbohydrater gjennom sanking av bær, men det finnes også en del planter med høyt karbohydratinnhold. Kan jo sjekke disse som et utgangspunkt? F.eks roten av løvetann med 23% karbohydrater er jo ganske greit tilgjengelig...

Endret 12. oktober 2019 av Erlend Gudvangen Bjørkeng

[Kjell Iver]

https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/gronnsaker_frukt_og_bar/spis_opp_ugraset

Litt spesielt, men sikkert mulig..

[Humbug]

Hvorfor? 

[Tiur3]

TS. Tror du kan glemme dette, er ikke lenge en kan leve i Norge, uten medbrakte forskyninger. Og spesielt på planter, selv om det er en del både spisbart og næringsrikt. Problemet er at det som ofte nevnes, er bare i finne en kort periode på året. Eks. bær, sopp, o.l. Og ikke minst, alt som ofte nevnes finnes skjelden på samme sted/område. :( Våre "spesialsoldater" skal kunne klare seg en uke (7 DAGER), uten medbrakt mat. Men en kan da leve lenger, på KUN vann - under gunstige forhold.  

Har du fulgt med på tv-serien Alene, så ser du at det er ikke så enkelt, selv om de neppe er noen eksperter på området. Både norsk- og Amerikans serie, så var de avhengige av fisk. Men hvem får fisk, er de i rett område, er det "bett", har de egnet utstyr, o.l.  

Ser en her nevner løvetann rot. Har sett lite av den i "villmarka, men mye i kulturlandskapet. :)

[Jan Erik Hansen]

Det er mulig å finne planter hele året som gir litt kabohydrat. Med trykk på litt. Mange er så beske at du ikke greier å spise mye (som løvetann og geitrams), og de fleste gir bare litt karbo. bær er nevnt, men magen takler ikke store mengder på kort tid (En liter eller mer). Sopp gir lite energi men fyller magen. I nærheten av hav er det plenty med spiselig i fjæra, som du kan lære deg - tang, tare, snegler, skjell, krabbe, fisk, osv.

Du trenger ikke mye karbohydrater for å overleve. Etter et par dager omstiller kroppen og hodet seg til fettforbrenning, og da er det mer effektivt å fylle på med energi fra fisk og spiselige skjell, snegler o.l i fjæra. Årstiden vil avgjøre hvilke muligheter som eksisterer.

"Spesialsoldater" i forsvaret skal vel ikke klare seg i kun 7 dager. Kursene for soldater varer i 7 dager, men i en reell situasjon skal de klare seg så lenge det er nødvendig. Kursene gir kunnskap om slakting, sanking, ferdigheter, og ikke minst egen reaksjon på fysisk anstrengelse uten mat. 

Prioritering i en overlevelsessituasjon er: vann - varme - ly - hvile - mat som ikke løper fra deg. I den rekkefølgen.

Endret 12. oktober 2019 av Jan Erik Hansen

[Tiur3]

2 minutter siden, Jan Erik Hansen skrev:

Det er mulig å finne planter hele året som gir litt kabohydrat.

Hvor i helv... finner en løevtann i villmaka? Har sett lite av det, rundt i norsk skogs- og fjellterreng her i Norge, selv i sommerhalvåret! Ser du også går i fellen, med å nevne sopp. :( Det finner en kun et par måneder på høsten! Prater vi om overlevelse her i Norge, uten å nevne en spesifikk årstid, er dette tull! Og halve året, er det snø og tele i/på  bakken!

Under på om du ikke overvudrerer forsvaret, selv om de kurser i overlevelse her i norsk natur. På vinteren er det vel ikke stort mer enn "furu te", som en får noe vitaniner av. :(

[Leif88]

ville kanskje heller fått inn kunskap om og lære seg og fiske til de fleste årstidene enn og legge ned mye studering over røtter og planter man kan spise, som nevt over, så er det mindre av dette i vinterhalvåret, fisken derimot kan du få hele året

[Tiur3]

Akkurat nå, Leif88 skrev:

ville kanskje heller fått inn kunskap om og lære seg og fiske til de fleste årstidene enn og legge ned mye studering over røtter og planter man kan spise, som nevt over, så er det mindre av dette i vinterhalvåret, fisken derimot kan du få hele året

Ja, men ikke like lett å få. :) Spesielt for, "ikke-fiskere"! Da mener jeg for uerfarne, eller folk som får lite fisk.  Og på vinterhalvåret, har en redskap til på komme mellom isen på vann? Dette er lattelige teorier!  I nødens stund, så har en sjelden det som trenges!    

[Jan Erik Hansen]

18 minutter siden, Tiur3 skrev:

Hvor i helv... finner en løevtann i villmaka? Har sett lite av det, rundt i norsk skogs- og fjellterreng her i Norge, selv i sommerhalvåret! Ser du også går i fellen, med å nevne sopp. Det finner en kun et par måneder på høsten! Prater vi om overlevelse her i Norge, uten å nevne en spesifikk årstid, er dette tull! Og halve året, er det snø og tele i/på  bakken!

Under på om du ikke overvudrerer forsvaret, selv om de kurser i overlevelse her i norsk natur. På vinteren er det vel ikke stort mer enn "furu te", som en får noe vitaniner av.

Løvetann er en plante du finner i kulturlandskapet som du skriver over. Lite av den i høyfjellet. Der er det lettere å finne velsmakende harerug. 

Tror vi er enige om det meste her. Geografi og årstid er avgjørende. Sopp, bær og mange planter er det mest å finne av på høsten.

På vinteren er det dessuten vanskelig å finne ut hvor en skal lete etter røtter siden det er snø. Lav er mulig å finne hele året. Navlelav er grei, reinlav krever kunnskap og skjegglav får du ikke ned mye av. Te av diverse er en god "trøstedrikk", selv om mengden karbo er ubetydelig. På avblåste steder eller nær hav er det ofte mulig å finne røtter (men krever kunnskap for å kjenne igjen visne planter). På våren blir ting litt enklere med nye skudd og slikt, men de blir fort beske og uspiselige. 

Så sommer og høst er enkleste tiden for planter. I fjæra er mulighetene åpne hele året, og gjerne litt enklere med tanke på gift i skjell om vinteren. 

Men som sagt, så er det de fleste steder ikke mulig å finne mengder av karbohydrater, så plantekost blir stort sett et tilbehør til fisk, snegler, frosk, skjell, og annet det er mulig å høste på lovlig vis. 

Overvurderer ikke forsvaret. Som du skrev lenger opp så lever en lenger enn 7 dager på bare vann. Så den viktigste kunnskapen fra kursene er hvordan man reagerer på situasjonen. Snaking og slikt er mest for å holde seg sysselsatt, for en overlevelsessituasjon er først og fremst kjedelig. Skulle det bli behov for å bruke kunnskapen i praksis for forsvarets personell, så er oppdraget/målet å overleve til de kan hentes ut eller å returnere til egne linjer. Da gjelder det å bruke midler som ikke nødvendigvis er lovlig for sivile i fredstid. 

Endret 12. oktober 2019 av Jan Erik Hansen

[Jan Erik Hansen]

8 minutter siden, Tiur3 skrev:

Ja, men ikke like lett å få. Spesielt for, "ikke-fiskere"! Da mener jeg for uerfarne, eller folk som får lite fisk.  Og på vinterhalvåret, har en redskap til på komme mellom isen på vann? Dette er lattelige teorier!  I nødens stund, så har en sjelden det som trenges!    

Helt klart ikke enkelt å få fisk når en må ha fisk, og det er sjeldent at det er på fisketur at det oppstår en situasjon der en må leve på fisk.

Utstyr er som regel bare tilgjengelig på oppkonstruerte "buchcraft" turer der en har et sett regler og utstyr og så skal klare seg en uke. Som konseptet i serien alene. 

Edit: Uansett så er fiske og andre matkilder lettest tilgjengelig ved sjøen. Det er en av grunnene til at det bor folk på de mest ufremkommelige holmer og skjær i Norge.

Endret 12. oktober 2019 av Jan Erik Hansen

[+Marius Engelsen]

Jeg kan lite om norgeshistorien. Men hvordan livnærte de første menneskene og bosetningene seg i Norge?

Her jeg bor, på Ask på Askøy er det funnet spor fra steinalderen. Rikelig tilgang til hav skog og ferskvann var trolig grunnene har jeg hørt. Men jeg aner ikke hvordan man overlevde, spesielt vinteren.

Kunnskap om dette hjelper kanskje om man måtte klare seg selv?...

Endret 12. oktober 2019 av Marius Engelsen

[Tiur3]

Gidder ikke å kommetere, de siste 2 svarene fra J.E.H direkte.  Min påstand, er at vanlige folk klarer ikke å overleve over tid, i norsk villmark. (Knapt de såkalte "spesialsoldatene"). Tenker da på i skog og fljell, IKKE  i kulturlandsaapet. (Det er vel ikke i villmark!) Og det er vel noe spekulativt, å komme med kytsladskapet også. Hvem vet hvor en er og når, når en trenger å overleve på naturen? 

Angående fisk. Kan ikke si jeg er en "fisker", men det hender jeg også får en fisk. Har vel tatt mer fisk med hendene, enn på krok/sluk, hvis jeg ser bort fra fiske på "New Fondlands" bankene og ute i (ved) Saltstrømmen. Er vel mer jeger).  I år har jeg vært en del i nærområdet og fisket. Men ingen fisk på 12 turer (med varighet fra 2 - 6 timers varinghet) er resultatet, tross både mark og annbefalte sluker. Tviler på om jeg hadde overlevd lenge, på fisk i naturen. Kanske fiskere hadde klart seg bedre. :) Men i en krisesituasjon, har de rett ustyr med seg og er de i et gunstig fiske område! Dette er tullete å diskutere. Blir for mye hvis, hvor, når, har en brukbar kunnskap og rett utstyr, likevel er en ikke sikret!

[Tiur3]

1 minutt siden, Marius Engelsen skrev:

Jeg kan lite om norgeshistorien. Men hvordan livnærte de første menneskene og bosetningene seg i Norge?

Ingen av de første bosettningene (som levd her, hele året) klarte det, før de lørte å lærte å så og høste korn, samt å holde budskap. Og ja - de første faste bosettningene, var langs kysten.

[iskutsisus]

1 hour ago, Jan Erik Hansen said:

og annet det er mulig å høste på lovlig vis. 

Hvis det faktisk er snakk om en overlevelsessituasjon så spiller lovligheten av hva du måtte høste eller fange liten rolle. Handler man i nødverge så skal man gjøre fryktelig mye dumt for å få en straffereaksjon.

[REs]

En tommelfingerregel er at du lever tre minutter uten oksygen, tre dager uten vann og tre uker uten mat.

I utgangspunktet så regner man med at du i norsk natur vil bruke mer energi på å finne mat enn den energien som maten gir deg. Altså vil du gå i minus. Sist uke så var min sønn, som er medlem av Heimevernsungdommen,  ute på "Øvelse barmark", som er kombinert kurs og øvelse i overlevelse.  Hvis man ser bort fra jakt så er den beste matkilden fjæra.  Snegler, skjell og strandkrabber ble kokt og det som kunne tygges ble tygget og spist.  De hadde med et fiskesnøre, men det mente han var nesten umulig å bruke siden han ikke klarte å få det langt nok ut fra land.  

https://www.facebook.com/pg/Heimevernsungdommen/posts/  

[REs]

10 timer siden, Tiur3 skrev:

Ingen av de første bosettningene (som levd her, hele året) klarte det, før de lørte å lærte å så og høste korn, samt å holde budskap. Og ja - de første faste bosettningene, var langs kysten.

De første menneskene som kom til landet kom blant annet fra "Nordsjølandet", et landområde som strekte seg fra den engelske kanalen og nordover til de områdene hvor vi i dag produserer olje og gass. Etter hvert som havet steg og mer og mer av Norge ble isfritt så ble Nordsjølandet våtere og våtere helt til det til slutt var oversvømmet av vann. De første nordboere var nok jeger og sankere som fulgte med viltets vandringer. 

Like ved der hvor jeg bor er det en steinalderboplass hvor mennesker har levd over lengre tid.  Hunden er det eneste tamdyret en finner spor av, bortsett fra noen få bein fra ku og hest i det øverste laget, som skriver seg fra folkevandringstiden. Ville dyr er derimot representert med ca. sytti arter, derav 37 slags fugl og elleve slags fisk. Men i steinalderen var det først og fremst villsvin som ble spist, i en slik grad at steinalderfolket i Svartehola / Vistehola kan karakteriseres som villsvinjegere. Bein etter elg og sel fant en også mye av.  Ved østveggen i hulen ble det funnet et skjelett av en 15 år gammel gutt som levde for ca. 7.500 år siden. Det er et av de eldste funnene av menneskelige levninger i Norge.  

Det er nok ingen tvil om at norsk natur har vert i stand til å fø mennesker helt siden isen forsvant, men med dagens viltbestander i forhold til befolkningen så ville nok aldri dette vert mulig.

https://no.regionstavanger-ryfylke.com/se-og-gjore/vistehola-svarthola-p801473 

Endret 13. oktober 2019 av REs

[På Ville Veier]

Man har funnet spor av  røtter og frø fra forskjellige vannplanter og ville gressarter samt nøtter på oversvømte steinalderboplasser, som tyder på at man også i steinalderen fikk i seg karbohydrater...

Når det er sagt, tror jeg Tiur3 med flere her har rett i at man ikke skal undervurdere hvor vanskelig det er å tilegne seg næring i en overlevelsessituasjon. Det kommer an på hvor man er, hvilken sesong man er i samt hvilke forutsetninger man selv har i form av kunnskap og utstyr. For den jevne mannen i gata, vil det kunne være en nærmest umulig oppgave.

Et  eksempel på hvor vanskelig dette er, er tv-serien Naked & Afraid som går på Discovery, hvor man slipper mer eller mindre selverklærte overlevelseseksperter ut på forskjellige lokasjoner, hvor de skal klare seg i 21 dager med begrensede hjelpemidler (typisk en kniv, tennstål og en kasserolle) Felles for de fleste som kommer seg i gjennom, er at de har gått ned ganske mange kilo i løpet av de tre ukene de har vært der. Det samme har vi kunne se på tilsvarendre andre tv-serier om overlevelse med nogenlunde samme konsept, slik som Alene US, Alene Norge, Dual survivor osv, hvor eksperter, erfarne friluftsfolk,  og folk som lever av å lære bort overlevelse, sliter stort sett alle som en, med å få i seg nok næring når de må...

Endret 13. oktober 2019 av Kjell Iver
var noe feil med bakgrunn på teksten

[Jan Erik Hansen]

11 timer siden, Marius Engelsen skrev:

Jeg kan lite om norgeshistorien. Men hvordan livnærte de første menneskene og bosetningene seg i Norge?

Her jeg bor, på Ask på Askøy er det funnet spor fra steinalderen. Rikelig tilgang til hav skog og ferskvann var trolig grunnene har jeg hørt. Men jeg aner ikke hvordan man overlevde, spesielt vinteren.

Kunnskap om dette hjelper kanskje om man måtte klare seg selv?...

Re svarer bra på hvordan de første folka levde. Det som også er viktig å tenke på er at de ble fødd inn i et samfunn/gruppe, slik at de ikke plutselig skulle overleve i et område. Flere som kan samarbeide, mulighet for å oppbevare mat over noe tid og kunnskap øker mulighetene.

11 timer siden, Tiur3 skrev:

Gidder ikke å kommetere, de siste 2 svarene fra J.E.H direkte.  Min påstand, er at vanlige folk klarer ikke å overleve over tid, i norsk villmark. (Knapt de såkalte "spesialsoldatene"). Tenker da på i skog og fljell, IKKE  i kulturlandsaapet. (Det er vel ikke i villmark!) Og det er vel noe spekulativt, å komme med kytsladskapet også. Hvem vet hvor en er og når, når en trenger å overleve på naturen? 

Angående fisk. Kan ikke si jeg er en "fisker", men det hender jeg også får en fisk. Har vel tatt mer fisk med hendene, enn på krok/sluk, hvis jeg ser bort fra fiske på "New Fondlands" bankene og ute i (ved) Saltstrømmen. Er vel mer jeger).  I år har jeg vært en del i nærområdet og fisket. Men ingen fisk på 12 turer (med varighet fra 2 - 6 timers varinghet) er resultatet, tross både mark og annbefalte sluker. Tviler på om jeg hadde overlevd lenge, på fisk i naturen. Kanske fiskere hadde klart seg bedre. Men i en krisesituasjon, har de rett ustyr med seg og er de i et gunstig fiske område! Dette er tullete å diskutere. Blir for mye hvis, hvor, når, har en brukbar kunnskap og rett utstyr, likevel er en ikke sikret!

Å blande inn kystlandskap er fordi Trådstarter spør ut fra område i blandingsskog av furu/bjørk ved havet. 

Hva personale i forsvaret kan og ikke kan er egentlig ikke så relevant. Det er som Re skriver en tommelfingerregel med 3 minutter uten luft, 3 dager uten vann og 3 uker uten mat. Da er vann det viktigste, og å ikke bruke mer energi enn nødvendig.

25 minutter siden, Erlend Gudvangen Bjørkeng skrev:

Man har funnet spor av  røtter og frø fra forskjellige vannplanter og ville gressarter samt nøtter på oversvømte steinalderboplasser, som tyder på at man også i steinalderen fikk i seg karbohydrater...

Når det er sagt, tror jeg Tiur3 med flere her har rett i at man ikke skal undervurdere hvor vanskelig det er å tilegne seg næring i en overlevelsessituasjon. Det kommer an på hvor man er, hvilken sesong man er i samt hvilke forutsetninger man selv har i form av kunnskap og utstyr. For den jevne mannen i gata, vil det kunne være en nærmest umulig oppgave.

Et  eksempel på hvor vanskelig dette er, er tv-serien Naked & Afraid som går på Discovery, hvor man slipper mer eller mindre selverklærte overlevelseseksperter ut på forskjellige lokasjoner, hvor de skal klare seg i 21 dager med begrensede hjelpemidler (typisk en kniv, tennstål og en kasserolle) Felles for de fleste som kommer seg i gjennom, er at de har gått ned ganske mange kilo i løpet av de tre ukene de har vært der. Det samme har vi kunne se på tilsvarendre andre tv-serier om overlevelse med nogenlunde samme konsept, slik som Alene US, Alene Norge, Dual survivor osv, hvor eksperter, erfarne friluftsfolk,  og folk som lever av å lære bort overlevelse, sliter stort sett alle som en, med å få i seg nok næring når de må...

 

Nei det er ikke enkelt å finne noe som gir energi av betydning. Som regel vil det være mer enn krevende nok bare å holde seg varm.

[Lompa]

Roten fra bred dunkjevle er vel noe av det som er rikest på karbohydrater. 

De aller første pionerene her til lands holdt til nær fjæra. Fisk, skjell, snegler og sel var viktige. Trolig spiste de også tare. Senere ble reinen og etter hvert elgen hovedkilden til næring. 

[+Nils Einar Ljosland]

Det var visst en del varmere i steinalderen enn i dag. 

Vil ta innholdet i mange overlevelsesbøker med en stor klype salt. 

De eneste vestlige ekspertene på primitiv teknologi som i moderne tid har "levd primitivt" over lengre tid er Larry Dean Olsen og Mc Pherson familien. 

Hvis du skal finne karbohydrater vinterstid så snakker vi innerbark av trær. Dette kan du ikke holde på med mindre du har tillatelse fra grunneier.

Cambium fra bjørk er spiselig, men smaker ikke godt. 

Når det gjelder tang og tare, så inneholder det ofte for mye jod, til at du kan spise mye av det over tid.

[REs]

4 minutter siden, Nils Einar Ljosland skrev:

Det var visst en del varmere i steinalderen enn i dag. 

Vil ta innholdet i mange overlevelsesbøker med en stor klype salt. 

De eneste vestlige ekspertene på primitiv teknologi som i moderne tid har "levd primitivt" over lengre tid er Larry Dean Olsen og Mc Pherson familien. 

Hvis du skal finne karbohydrater vinterstid så snakker vi innerbark av trær. Dette kan du ikke holde på med mindre du har tillatelse fra grunneier.

Cambium fra bjørk er spiselig, men smaker ikke godt. 

Når det gjelder tang og tare, så inneholder det ofte for mye jod, til at du kan spise mye av det over tid.

Vi har vel alle hørt om den tiden i Norge da folk spiste barkebrød. Dette er også kjent fra Nord Korea i nyere tid. Det var innerbarken på noen tre som ble brukt i brød, men den inneholdt svært lite næring og var stort sett bare "vomfyll". 

 

 

[+Nils Einar Ljosland]

Det var vel særlig innerbark fra ask og alm som ble brukt i brød. 

 

Bjørk er litt annerledes. Du tygger innerbarken for å få i deg næring, og spytter ut etter å tygd en stund. 

Det smaker ikke godt. Og dessuten varierer det veldig hvor mye innerbark det er på det enkelte tre.

[Lompa]

1 time siden, Nils Einar Ljosland skrev:

Det var visst en del varmere i steinalderen enn i dag. 

I noen perioder av steinalderen. 

[Gjest]

Så et program om Lynx Vilden for litt siden. Hun har også en del å fare med når det gjelder å overleve med naturen med kun steinslderredskaper.