Mongolia-ekspedisjonen 2019

[snilen]

 

 

Gjengen samlet i Basecamp etter vellykket bestigning. Fra venstre Aud, Stian, Johnny, Gangaamaa, Petter B, Lars og Petter K

Etter et forsøk på Mongolias høyeste fjell Khuiten Uul i 2011 hadde jeg bestemt meg for å forsøke igjen. Første forsøk kulminerte i 2 døgn i snøstorm i ABC, før vi så vidt kom oss ned. Denne gangen skulle det gå bedre. Vi var 6 nordmenn på tur, fra Bergen, Hakallestranda, Brumunddal, Rena, Lillestrøm og Horten. Det er en lang reise for å komme til fjellet, med omfattende logistikk. Jeg hadde i god tid engasjert vår fjellfører Gangaamaa Badamgarav, som er den som kan fjellet best. I tillegg til nesten 50 bestigninger av Khuiten Uul har dama besteget bl.a. 7 summits og K2 siden forrige tur.

Dag 1:
Avreise fra OSL til Moskva med Aeroflot, og videre på kvelden til Ulan Bator med MIAT, 6 timer østover.

Dag 2:
Ankomst Ulan Bator, 3 personer hadde forsinket bagasje og måtte på shopping i storbyjungelen. Propellfly til Ulgii, 3-4 timer vestover igjen. Flyplassen var oppgradert med fast dekke på rullebanen siden sist. Overnatting i geercamp i Ulgii. For å reise inn i Mongolia kreves visum. Nytt av året er at visa on arrival er tilgjengelig, men bare for mongolske reiseoperatører. Vi hadde dette i orden og slapp dermed å bruke tid på å besøke den mongolske konsulen i Oslo på forhånd.

Dag 3:
Lang kjøretur fra Ulgii via landsbyen Tsengel, og videre inn til White river, inngangen til nasjonalparken(2600 moh). Like etter Tsengel fikk vi et flatt dekk, men dette ble raskt og probremfritt byttet. Disse gamle russiske bilene er det mange av i Mongolia, og de er enkle å reparere. Over 200 km kjøring i hjulspor. Besøk på gradkryss 49 grader nord, 89 grader øst, et gradkryss som tidligere ikke er dokumentert. Gradkrysset lå ca 1 minutts gange fra hjulsporet vi likevel kjørte i. teltovernatting ved inngangen til nasjonalparken. Gradkryss-rapport her: http://confluence.org/confluence.php?visitid=21962

 

Punktering etter kort tid

 

Gradkryss-foto

 

Gangaamaa på gradkrysset

 

Picnic på vei innover langs White river, elven som kommer fra isbreene lenger opp

Dag 4:
Lang og lett vandring inn til basecamp(3100 m). Kameler tok bagasjen. Overnatting i telt, med tilgang til en felles geer for bespisning og slikt.

Dag 5:
Vandring opp til ABC(3800 moh). Hestetransport 4 km langs breen og et stykke opp breen for tyngre utstyr. 2 bærere tok telt og mat videre opp til ABC.

 

Gangaamaa på breen

 

Hester på breen

 

Lunch på breen

 

Oppe ved ABC

Dag 6:
Skumle vindkast om natten. Forholdsvis klart ved avgang, men en skydott på toppen av Khuiten Uul. Dessverre lå denne dotten der helt til vi hadde kommet ned i ABC igjen, så her var vi uheldige. Ellers på turen var toppen klar hver eneste dag. Flat vandring over bre med sprekker fra ABC til foten av fjellet, varierende bratthet oppover, max 40-45 grader på snø. Noen steiner stakk opp her og der. Det siste og litt flatere stykket mot toppen var slakere og med null utsikt dessverre. Toppdram, kransekake etc på toppen og noe diskusjon om dette var høyeste punkt på fjellet. Vi måtte bare stole på vår fjellfører som var på toppen for 49. gang. Nedturen gikk raskt og greit og etter en kvikk lunch valgte 3 av kara å gå ned til BC med hjelpeguiden. Lang slapp etterniddag med en svipptur opp på den steinete ryggen i bakkant av ABC.

 

Vi har begynt klatringen opp snøeggen

 

Virvar på toppen

 

мисс халбага og Gangaamaa på toppen

 

Snart nede igjen

 

Noen timer senere så toppen slik ut

 

Fra steinryggen bakom ABC

 

Teltutsikt ABC

Dag 7:
En strålende dag der vi gikk opp til Nairamdal, treriksrøysa mellom Russland, Kina og Mongolia. Deretter videre til en noe høyere hump som har et navn som betyr Russisk telt. Retur til ABC, før vi pakket sammen og gikk nedover igjen mot basecamp. Såpass sent for dagen var det duket for å tråkke i bresprekker. Selv tråkket jeg gjennom 3 ganger og vår lette fjellfører klarte også å pådra seg et gjennomtråkk. Vi somla oss ned det siste stykket til BC.

 

Khuiten sett fra Nairamdal

 

På Nairamdal

 

Belukha, Sibirs høyeste fjell i det fjerne, 4505 moh

 

Profilen på Khuiten

 

мисс халбага promoterer Felleskjøpet

 

Kondorer

 

Småpikene med Russland i bakgrunnen

 

Gangaamaa i bresprekken

 

Det rant godt på breen utover dagen.

 

Styrtet helikopter på breen

Dag 8:
Det ble en dagstur opp på Malchin, og en ekstrarunde langs den russiske grensen før vi sklei ned til Basecamp igjen. På kvelden ble turens quiz-karusell avsluttet. Gamlingene sto over den foreslåtte avslutningen på quiz-karusellen med 200-meter sprint. Fare for strekk ble det sagt av fagfolk.

 

Et murmeldyr kikker opp

 

мисс халбага når toppen av Malchin

 

En Løitens på toppen av Malchin

 

Flatt langs russergrensen

 

Russisk grensestolpe nr 1

 

Mongolsk grensestolpe nr 1

 

Mongolsk bronsemonument nær grensen

 

Turens blinkskudd. Uante foto-effekter

 

I dyp konsentrasjon om dagens quiz

Dag 9:
Utmarsj via en annen rute fra basecamp. Lang og fin tur. Vi kjørte deretter et stykke ned til en elv, med en flott leirplass med Yak og Nak beitende omkring. Mongolias svar på Flåklypa, må vi vel kalle terrenget her.

 

Farvel BC

 

Kameler klare for opplasting

 

Tre runder rundt denne steinrøysa betydde lykke

 

Farvel til fjellet

 

Siste glimt av Khuiten Uul

 

Stort sletteland ut av nasjonalparken

 

Flåklypa-terreng ved campen

 

Fin camp

 

Yak beitet rundt oss

Dag 10:
Vi fortsatte kjøreturen og endte opp i Ulgii. Flott avskjedsmiddag i geercampen, med musikalsk underholdning som gikk rett i ryggmargen.

 

Fin frokost ved elven

 

Kjøkkengutten la sjåføren i bakken i mongolsk bryting

 

Flott musikk-innslag på avslutningsmiddagen

 

Etter noen øl ble det en hikking tour

Dag 11:
Vi hadde mye av dagen Ulgii, med tid til museumsbesøk, postkortskriving, hårklipp, øldrikking osv. Fly til Ulan Bator på kvelden.

Dag 12:
En reiste hjem til Norge, tre reiste videre til Japan for å bestige Fuji, mens undertegnede og мисс халбага dro en tur for å besøke Gobi-ørkenen og oppleve litt luksusliv og vandre i varmere strøk sammen med noen østerrikere.

 

Klokka 6 om morran kom denne karen og pirket meg på skulderen, Hey Lars. Til feldig sammentreff, og han kjente meg igjen etter 8 år.

 

Gobi-do

 

Luxus geercamp i Gobi

 

Øde lende

 

Kveld i Gobi

 

Kveld i Gobi

Dag 13:
Tur i sanddyner i Gobi, noen red på kamel

 

мисс халбага poserer i selskapssko kjøpt på Island. Hvem skulle tro at disse skulle brukes i Gobi-ørkenen ?

 

Kondorer på en 200 meter høy sanddyne. 200 høydemeter opp i løs sand var temmelig slitsomt, men gørmorsomt ned igjen.

 

Soloppgang i Gobi

 

Kamel i Gobi

 

Morgenstemning med hester

 

Fargekontraster ved vann

Dag 14:
Tur i en dyp fjellkløft i Gobi-ørkenen,

 

Sjåfører og biler i Gobi

 

Nyttig informasjonsskilt for nybegynnere

 

Det krydde av jordrotter

 

Gjennom dype kløfter

 

Forfholdsvis grønt ørkenstrøk

Dag 15:
Lang kjøretur(9 timer) på god vei tilbake til flyplasshotellet. Deretter skulle vårt lokale reiseselskap invitere oss på middag i Ulan Bator sentrum. Vi brukte 2,5 time i bil på noen få km og endte opp i en håpløs trafikk-kork før vi ga opp i mørke og regnvær og smog. Å komme tilbake til flyplasshotellet tok ytterligere en time. Heldigvis var vi positivt innstilt, og middagen ble en improvisert buffet på et hotellrom med fettflak, øl, vin, ost og kjeks. En noe annerledes avskjedsmiddag.

 

Det finnes asfalterte veier i Mongolia

 

Etter 640 kilometer med dette var det ikke så spennende å sitte totalt fast i bilkø i 3,5 timer i Ulan Bator

Dag 16:
Fly hjem Ulan Bator – Moskva – Gardermoen. Alt i rute og bagasjen kom frem som den skulle.

 

[+ost]

Alltid morsomt å lese turrapporter fra deg @snilen, det er noe litt annet enn en stille natt i nærturen (Det har sin sjarm det og). 

Er det samling på høyeste topp i alle land?

[snilen]

21 timer siden, ost skrev:

Alltid morsomt å lese turrapporter fra deg @snilen, det er noe litt annet enn en stille natt i nærturen (Det har sin sjarm det og). 

Er det samling på høyeste topp i alle land?

Nasjonstopper er tingen ja, det blir bare vanskeligere og vanskeligere etterhvert som man skrider frem