Turglede for meg

[Gittiamo]

16 minutter siden, André Pedersen skrev:

Enig med deg @tshansen Folk må gjerne løpe av gårde i fjellet i tights og en liten sekk med energibar og lett sekk, men det jeg ikke fikser er de som skryter av hvor langt de har gått eller hvor raskt de nådde en topp, noen slår seg litt på brystet, da spør jeg: hvordan taklet du en tur med 2-4 unger på vintertur? da ser de rart på meg, nei det har de aldri gjort, Å kan jeg si da, men det er jo DET som er en skikkelig utfordring, løpe fra hytte til hytte eller kle seg dårlig i fjellet, det kan jo alle klare. men sørge for at små barn er tørre, mette, varme i -10 grader på f.eks Blefjell, ja DET krever sin kvinne eller mann som virkelig kjenner naturen så bare smil til de som løper rundt i fjellet, fint for de altså! men som sagt, jeg finner det litt "tøffere" å vandre i fjellet en helg eller uke med barna (10 og 13) sove i telt, fiske (først, størst flest) det konkurreres det i selvfølgelig ser det er flere og flere som tar med barna på litt mer høyterskel tur og det er fint å se, det er jo ikke så ille som mange skal ha det til, men man må ha energien til deg. Jeg er så heldig at når helgen kommer så er jeg skikkelig klar for eventyr, slappe av deg kan man gjøre i ukedagene etter jobb og på kveldene

Veldig artig å lese her om de som har gått i fjellet i årevis, de er ydmyke og trenger ikke vise seg frem på noen måte, men "ungdom nå til dags" må jo blogge og informere om alt mulig, MEN jeg syntes ikke det kommer så mange tips der ute fra disse unge menneskene. Prøver å komme med noe lurt selv, når man er på tur eller forbereder litt, og det er klart det er moro å dele litt på Instagram eller videoer vi lager, spesielt når man får så fine tilbakemeldinger fra folk som blir inspirert og faktisk LAR seg inspirere. Veldig bra! 2 pulker er pakket og klare til å bli dratt over Blefjell denne helgen, 3 barn på tur pluss meg selv, vekk fra regn og varmegrader og opp i høyden til minusgrader og snø ha en fantastisk helg!

Hvorfor er man enten eller? Hva med flesteparten av oss som varierer turene? Både de raske og høye, de rolige bålterapiturene, de nervepirrende og de hvor man må lokke med seg de små eller vriompeiser osv. Mye legges ut på sosiale medier og mye får aldri sett SOME-lyset. 
 

Heldigvis er folk ofte mer nyanserte 😀 

[André Pedersen]

2 timer siden, Gittiamo skrev:

Hvorfor er man enten eller? Hva med flesteparten av oss som varierer turene? Både de raske og høye, de rolige bålterapiturene, de nervepirrende og de hvor man må lokke med seg de små eller vriompeiser osv. Mye legges ut på sosiale medier og mye får aldri sett SOME-lyset. 
 

Heldigvis er folk ofte mer nyanserte 😀 

Ja det er helt sant, mange er begge deler :) 

men vi har prøvd mange ganger å få med klassen til ungene på tur, og der er der både toptur farere og birken entusiaster. Men en helg i telt på hardangervidda, det er det ikke så lett og få med folk på. Men der er bare vår erfaring da. Vi er heller ikke noe spesielt int. I topper eller andre endemål, her er turen og områdene målet :) 

[Gittiamo]

8 minutter siden, André Pedersen skrev:

Ja det er helt sant, mange er begge deler

men vi har prøvd mange ganger å få med klassen til ungene på tur, og der er der både toptur farere og birken entusiaster. Men en helg i telt på hardangervidda, det er det ikke så lett og få med folk på. Men der er bare vår erfaring da. Vi er heller ikke noe spesielt int. I topper eller andre endemål, her er turen og områdene målet

Folk er forskjellige. Jeg kan godt dra på tur på Hardangervidda (under tvil nå etter sommerens mygghelvete der 😂) men jeg trives best høyt oppi steinrøysa. Ikke fordi det er vanskeligere og kulere, men fordi det er dit jeg må. Hele min sjel skriker etter å komme seg opp dit. Ser jeg en fjelltopp så får jeg et sug i magen. 
 

Men det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan nyte rolige nærturer på flata. Tvert imot gir natur meg noe uansett hva og hvordan og hvor. Man må bare være oppmerksom på den og å nyte det man har når man har det. Akkurat nå har jeg bare skogen her og den er litt oppbrukt. Men alt er bedre enn ingen ting og tur her er mosjon og mosjon er alltid bra. Og alt er bedre enn asfalt og betong og stressa folk.  

[André Pedersen]

27 minutter siden, Gittiamo skrev:

Folk er forskjellige. Jeg kan godt dra på tur på Hardangervidda (under tvil nå etter sommerens mygghelvete der 😂) men jeg trives best høyt oppi steinrøysa. Ikke fordi det er vanskeligere og kulere, men fordi det er dit jeg må. Hele min sjel skriker etter å komme seg opp dit. Ser jeg en fjelltopp så får jeg et sug i magen. 
 

Men det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan nyte rolige nærturer på flata. Tvert imot gir natur meg noe uansett hva og hvordan og hvor. Man må bare være oppmerksom på den og å nyte det man har når man har det. Akkurat nå har jeg bare skogen her og den er litt oppbrukt. Men alt er bedre enn ingen ting og tur her er mosjon og mosjon er alltid bra. Og alt er bedre enn asfalt og betong og stressa folk.  

Ja enig, fjelltopper er jo magisk, men jeg trives best i natur som Femundsmarka eller Hardangervidda. Men til felles så vil vi bort fra stress og de dagene hvor man liksom «må» noe  bort og vekk - til et bedre sted, det er vel det vi alle har til felles, så har vi alle våre ønsker om det perfekte turøyeblikket og den jakten

[Martin HJ]

Tror nok for noen så er nettopp det forbanna km jaget selve turgleden. Og om det er tøffere å dra på vintertur med masse barn eller løpe rundt i tights på fjellet er det samme for meg, bare folk er lykkelig og finner turglede i nettopp det de driver med. Og irritere seg over andre sine gleder er sjeldent noe positivt  

 

[Fotogubbe]

Jeg setter stor pris på mangfoldet i norsk natur, alt fra skogen til flate vidder med vann og elver full av ørret, til ville tinder med fantastisk utsikt. Ja takk til alt

Edit: Uansett er det mange flotte fotomotiver. 

Endret 21. november 2019 av Fotogubbe

[+Espen Ørud]

Turglede er den følelsen man har når man skjønner at man slipper å irritere seg over at man ikke dro på tur forrige helg heller...

;-) 

 

[virrma]

Vi har jobbeturer og koseturer, og det har vi hatt siden datteren min var veldig liten. Jeg synes ikke det ene er generelt bedre eller dårligere enn det andre, en god mix er best. Vi kan presse dagsetappene, spise tørket mat og gjøre det enklest mulig, eller vi kan sløve rundt i leir og bruke mesteparten av dagen på å bygge snømann. Det hender selvsagt også at en tur endrer karakter underveis. Vi var i Børgefjell sist påske og hadde planer om å gå langt, som vi pleier i påsken. Det ble fort klart at datteren min var sliten og umotivert, så da la vi om ruta til en veldig snill liten runde, nøyt sola sola og finværet og bare koste oss. Det motsatte har også skjedd, hvis vi brått har fått lyst til en topp eller en rute. 

[virrma]

Angående klasseturer: Jeg har arrangert flere teltturer med klassen til datteren min med veldig godt oppmøte. Men vi har ikke dratt til Hardangervidda, vi har dratt i nærskogen. Da blir terskelen mye mindre. 

[André Pedersen]

16 minutter siden, virrma skrev:

Angående klasseturer: Jeg har arrangert flere teltturer med klassen til datteren min med veldig godt oppmøte. Men vi har ikke dratt til Hardangervidda, vi har dratt i nærskogen. Da blir terskelen mye mindre. 

Ja nærturer er nok enklere, men når vi skal legge opp til baras premisser og mange ønsker seg f.eks Blefjell som jo bare er 1.5 time unna så er det foreldrene som faller fra så her får vi gjøre noe he-he.

 

 

[Terka]

1 time siden, André Pedersen skrev:

Ja nærturer er nok enklere, men når vi skal legge opp til baras premisser og mange ønsker seg f.eks Blefjell som jo bare er 1.5 time unna så er det foreldrene som faller fra så her får vi gjøre noe he-he.

Med det antallet barnebursdager, stort antall av fritidsaktiviteter, osv. osv. som binder opp familier med barn i barneskolealder så skjønner jeg forsåvidt at det er mange som har problemer med å få skvist det inn. 

Ikke alle som har interessen, og dermed ikke utstyret til det, også. Jeg har selv flere ganger hatt med klassekompiser av barna mine på deres første telttur sammen med oss, eller på sin første vinterovernatting. Stort sett så har jeg da enten stilt med allt av utstyr til dem, eller supplert det de har med vårt turutstyr. Der er kjempekoselig å få lov til å skape slike opplevelser og minner både for dem og mine egne barn.

Selv liker jeg også å ha det litt bratt både oppover og nedover, og gjerne turer som utfordrer (utvider) komfortsonen innimellom. En god mix av type turer og aktiviteter er det beste.