Turglede for meg

[Fotogubbe]

Må innrømme at jeg sliter med å finne turgleden grunnet helseproblematikk.

Jeg har inntil for noen år tilbake i all hovedsak definert min form for friluftsliv som turer som krever endel fysisk innstats for å nå et mål. Det er slik jeg er skrudd sammen, gå og nødvendigvis slite for å komme frem til bestemmelsestedet. Gleden er turen og slitet, inntrykkene og det man ser og sanser underveis. Belønningen "fås" på bestemmelsestedet for dagen. Utstyret er verktøyet for sikre en topp opplevelse (mye glede i godt utstyr, men fortsatt et verktøy)  Fiske og fotograferinger gjør opplevelsen enda bedre.

Litt flåsete sagt er telting ved bilen = camping. 

Det er tre faktorer for meg å kommer nærmere slike turer igjen. Jobber med to av dem og den tredje er en nødvendighet.

Endret 21. september 2019 av Fotogubbe

[Gittiamo]

Hvorfor skal det gjøres så ambisiøst? Innimellom kan det holde helt fint med et par joggesko og en liten utsiktsplass. 

Jeg er mer for en jevn tilgang av litt tur hele tiden, fremfor kun en massiv nå og da. Med jevnt med lavterskelturer, så har man også mer å gå på for de hardere støtene. Og om man mangler utstyr for en type tur, så finn på noe annet. 

Jeg elsker selv harde turer og grandiose opplevelser men jeg setter jo like stor pris på de nære hverdagsturene og de enkle oppsettene også. Så om man da må telte nære bilen i ny og ne, så er det faktisk ingen krise. Lær å like det enkle og hverdagslige også fremfor å bli innaktiv. 

Det blir litt sånn at man kan ikke kjøre bil i det hele tatt fordi man ikke har råd/mulighet for en formel 1 bil. 

[Terje78]

43 minutter siden, Fotogubbe skrev:

Må innrømme at jeg sliter med å finne turgleden grunnet helseproblematikk.

Jeg har inntil for noen år tilbake i all hovedsak definert min form for friluftsliv som turer som krever endel fysisk innstats for å nå et mål. Det er slik jeg er skrudd sammen, gå og nødvendigvis slite for å komme frem til bestemmelsestedet. Gleden er turen og slitet, inntrykkene og det man ser og sanser underveis. Belønningen "fås" på bestemmelsestedet for dagen. Utstyret er verktøyet for sikre en topp opplevelse (mye glede i godt utstyr, men fortsatt et verktøy)  Fiske og fotograferinger gjør opplevelsen enda bedre.

Litt flåsete sagt er telting ved bilen = camping. 

Det er tre faktorer for meg å kommer nærmere slike turer igjen. Jobber med to av dem og den tredje er en nødvendighet.

Jeg tenker at en av de største fordelene med å "være hekta på" friluftsliv, evt. inkludert jakt og/eller fiske er at man "aldri" blir for gammel eller skrøpelig til det. At gamle destinasjoner etterhvert blir umulig å nå frem til ser jeg for meg at man må "jobbe litt" med seg selv for ikke å deppe for mye av, men klarer man å justere ambisjonene er det en hobby som kan vare hele livet. Har prima turer sammen med 6åringen min selv om det er langt unna ekspedisjonsklasse. Håper du finner gleden i overkommelige mål og kommer deg ut. 😊 Lett tilgjengelige steder ved kysten kan være supre for ei natt eller 2 for eksempel. Sjøørret-rig på plass da kan det gi gode minner👍

[Fotogubbe]

Godt spørsmål! Det er mange faktorer som spiller inn her.

- å sette opp teltet som base nær et turmål, som en topptur er noe jeg absolutt ønsker. Mange 2000-metere jeg ønsker meg .

- å gå et lengre stykke for å komme inn til et fiskevann er også noe jeg vil (bli her noen dager)

Begge ovennevnte ønsker definerer jeg som tur etter min definisjon.

- å bare sette opp teltet uten noe mer fysisk sliter jeg med å finne gleden i - blir tomt.

[Gittiamo]

1 minutt siden, Fotogubbe skrev:

Godt spørsmål! Det er mange faktorer som spiller inn her.

- å sette opp teltet som base nær et turmål, som en topptur er noe jeg absolutt ønsker. Mange 2000-metere jeg ønsker meg .

- å gå et lengre stykke for å komme inn til et fiskevann er også noe jeg vil (bli her noen dager)

Begge ovennevnte ønsker definerer jeg som tur etter min definisjon.

- å bare sette opp teltet uten noe mer fysisk sliter jeg med å finne gleden i - blir tomt.

Har du prøvd? Husk; alt dette sitter i ditt hode. Høres neste mer ut som en unnskydning enn en forklaring. Hva er den reelle grunnen for at du føler det ikke gir deg noe? Og tenk også etter hva du går glipp av ved å ha en negativ holdning til enkle turer. 

[Fotogubbe]

2 minutter siden, Gittiamo skrev:

Har du prøvd? Husk; alt dette sitter i ditt hode. Høres neste mer ut som en unnskydning enn en forklaring. Hva er den reelle grunnen for at du føler det ikke gir deg noe? Og tenk også etter hva du går glipp av ved å ha en negativ holdning til enkle turer. 

Jeg har prøvd turer uten å gjøre noe annet enn å rusle rundt teltet. 

[Gittiamo]

36 minutter siden, Fotogubbe skrev:

Jeg har prøvd turer uten å gjøre noe annet enn å rusle rundt teltet. 

Men da kan du heller ikke klage over at du ikke får til tur. Om du skjønner. Jeg er litt usikker på motivet ditt med første innlegg, men jeg leser det som at du er misfornøyd med ikke å få til tur. Og om det er riktig, så kan du jo ikke klage all den tid du ikke drar på tur tilrettelagt helse/mulighet. 

Jeg var skikkelig gretten i dag fordi jeg ikke får til en sånn tur jeg har lyst på. Men jeg er søple forkjøla så det er greit å ta det med ro. Så da tok jeg toget hakket nærmere skog. Og det blir en liten svipp ut for det er bedre enn ingen ting. Og det er bra for helsa. Jeg tillot meg å være skikkelig gretten og så tok jeg meg sammen og nå sitter jeg i sola og gjør det kroppen orker av tur. Man må rett og slett bare ta til takke med det man har innimellom selv om lysta på annet er stort. Men behold den lysta for den er en drivkraft. Men ikke se deg blind på den for da kan du bli bitter og lei av å ikke oppnå drømmene. 

[Per Fredrik]

Jeg har sittet å lurt litt på hvordan jeg skulle formulere meg fordi jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg fikk en helsemessig smell for noen år siden. Etter kreftbehandlingen tok det meg 1 1/2 med opptrening for å komme på beina igjen. Jeg måtte slutte med å kjøre MC og trodde at jeg aldri skulle komme på tur mer. De første ukene etter at jeg kom hjem klarte jeg ikke å gå rundt huset engang. Gradvis ble det bedre, men aldri sånn som det var. Så fant jeg dette forumet og så begynte tur livet. Da var jeg tilbake på Hardangervidda hvor jeg gikk med unga da de var små. Jeg går ikke langt, jeg kan presse meg, men da blir dagen etter et he***te. De sa på Ullevål at jeg fikk nok ikke alle plagene på liste over senskader, men det gjorde jeg. Fjellturen er for meg en mental renselse prosess, jeg tenker ikke så mye mer nå på hva som ble tatt i fra meg, men heller at jeg var heldig tross alt som har fått disse årene, ikke alle fikk det. Jeg får, mens du strever deg videre, ønske deg lykke til. Håper du finner en ny vei.For meg er det roen og stillheten som er viktig, ikke hvor langt jeg kommer.

[Fotogubbe]

Takker - alle sammen, takk for ditt innlegg @Per Fredrik.

Nytter ikke å deppe! Får ta meg en tenkepause, og kanskje komme tilbake med en mini turrapport fra høsten. 

[Imp]

Jeg tenker at her er det viktig å gå inn i seg selv og se på hva du faktisk får til, og være takknemlig for det. Ikke fokuser på de gamle opplevelsene og hva du ønsker deg tilbake til - men hva får du til med den kroppen og de midlene du har til rådighet nå? 

 

Innlegget til Per Fredrik er viktig syns jeg. Alle trenger vi en påminnelse om hvor heldige vi er, for livet er skjørt og plutselig kan det være slutt. Da gjelder det å tenke at «jammen gjorde jeg det jeg kunne for å leve livet da jeg hadde sjansen til det».

 

Endret 22. september 2019 av Imp
Skriveleif

[Datuma]

Jeg var veldig aktiv med både tur og ski tidligere. Men for 7 år siden ble jeg syk og har ikke blitt bra igjen. Noe som resulterer i at jeg kan gå svært korte turer, bære lite, trenger hjelp til å sette opp teltet osv. 

Jeg har endelig begynt å bevege meg ut i skogen igjen det siste året. Vi velger turer som det er kort å gå fra parkeringsplass og mannen min bærer det meste av utstyret. Vi startet på campingplasser bare for å i det hele tatt se om kroppen min tålte å sove i telt. 

For min del er hengekøye bedre enn telt. Enklere å sette opp og ikke så mye bøying av ryggen som er et av mine problemer. 

For meg har det vært en enorm frihetsfølelse å i det hele tatt klare å gå tur i skogen. Selv om vi bare er en km fra bilen, og må ha flere pauser på veien. 

Selv om det er vanskelig å akseptere at man ikke tåler de høyeste toppturene lenger, er det viktig å sette pris på det man kan. 

Jeg har sittet i rullestol, måttet ha hjelp til å ta på meg sko og sokker, hjelp til å snu meg i sengen osv. Det å nå kunne gå en hel km på en god dag er fantastisk, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg forbanner sykdommen og alle friske som løper forbi meg i løypa når jeg har en dårlig dag. For det suger skikkelig å miste det man har hatt. Men hvis jeg snur på det kan jeg heller tenke at det er fantastisk å kunne gå på mine egne ben og ikke være avhenging av så mye hjelp. 

Ved å legge til rette turen etter dine premisser får du mestringsfølelse, istedenfor å prøve på noe du ikke får til og blir deppa istedenfor. 

 

[+Marius Engelsen]

Fisking, sanking, foto, padling, riding, slede, ha med en hund på tur. Ting jeg kommer på i farten som kanskje ikke krever allverden.

Endret 22. september 2019 av Marius Engelsen

[Fotogubbe]

Turer prioritert ut fra enkelhet

1. Dagsturer med fotoutstyr, med eller uten primus og mat
2. Samme som over, men med overnatting i hengekøye eller telt (enkelt oppsett)
3. Base teltturer i nærheten av bilen, med fotografering eller fisking

Dagstur først, har sett meg ut et flott sted hvis jeg treffer lyset og høstfargene. Mye barskog så ikke de enorme fargene men et flott sted. 

[Anders P]

Eg liker ulike turer. Generelt sett liker eg ikkje å gå så veldig langt kvar dag. Gleda ved å gå langt består av å ha sett mange ulike naturscener, det består ikkje av å ha blitt veldig sliten. 

Så her er dei typene tur eg liker: 

1) Sykle eller gå eit par kilometer. Koke kaffi og sjå på utsikten. Aleine eller med venner. 

2) Gå frå A til B. Omtrent ei mil om dagen. Drive på sånn i ei veke og overnatte i eit lite og lett telt. 

3) Glamping. Gå eit par kilometer med stort telt, mykje godteri og litt øl. Sitte i mitt store telt, nyte teltet, nyte utsikten og berre filosofere. 

 

Eg trur folk liker ulike ting ved turer. Nokon tenker på fjelltur som trening. Andre ser på det som næring til sjelen. Eg heller nok mot det siste og ser på turer som meditasjon. Meditasjon ved å gå og meditasjon ved å sjå på utsikten. 

 

 

 

 

 

[Fotogubbe]

Når man ikke har overskudd er pakkingen i seg selv et hinder, noe som før kun var en stor glede og kos. Et annet hinder er alt utstyret som må tørkes og luftes før det pakkes bort. Trodde aldri jeg skulle skrive dette...  

Har som sagt trivdes mer og mer i skogsterreng, spesielt fra september og utover. Det er ofte vanskelig å finne gode teltplasser i skogen, så hengekøye er klart løsningen. Lettere å tørke tarp og hengekøye enn telt. Det er også nært til flotte tur og fotoområder. Denne lenken er topp for en som har null erfaring https://www.skittfiske.no/blogg/overnatting-hengekoye

Jeg får starte med min enkle TTTM, heller kjøpe annen senere. Tror definitivt at hengekøye er mitt valg i skogsterreng høst og kanskje vinter. Har planlagt to netter i hengekøye så det blir deilig å komme på tur igjen.

[Fotogubbe]

@Anders POppløftende innlegg

Jeg får dra på lavterskelturer i hengekøye i nærområdet - lite logistikk. Kan nyte naturen og ta bilder, innta nærings-og nytelsesmiddel  

Når jeg får mer overskudd er det telttur nær bilen. Finne et flott sted og bli der noen dager. Litt mer kjøring og litt mer utstyr og mat.

Turer fra A til B på barmark, korte sådan kommer forhåpentligvis etterhvert.

 

[+tshansen]

Friluftslivet for min del fikk seg en enorm oppsving etter jeg fikk unge... Å da på en helt annen måte enn de fleste ser for seg. Det startet ut med tidenes irritasjon, en unge som var lei, sulten, trøtt, masete osv osv. Ja det kunne gjøre en lett fjelltur til et hel#$!"$ 

Men, så var det noe i meg... som ga slipp på det jaget etter toppene, komme seg til et forhåndsbestemt sted. Ja, å være på tur og ikke minst ture på hans premisser ble straks langt mye mer innholdsrikt og spennende... en det jaget å nå enten hit eller dit. Hvorfor "må" alle turer gå innom en eller flere topper, hytter eller være så forbanna lang alltid? retorisk spørsmål. 

Dette har smittet veldig over på flere aspekter i livet, å jeg ser nå langt større glede i det å være på tur enn selve turen isolert sett. 

[Fotogubbe]

Godt innlegg @tshansen Det er kun antall mil, på tid og antall høydemeter som gjelder hos noen når man sitter rundt middagsbordet på betjente DNT-hytter. Er du ikke på nivå med dem, er du ikke spennende nok! Sjelden jeg var innom hyttene da telt er min form for friluftsliv. 

[+tshansen]

23 timer siden, Fotogubbe skrev:

Godt innlegg @tshansen Det er kun antall mil, på tid og antall høydemeter som gjelder hos noen når man sitter rundt middagsbordet på betjente DNT-hytter. Er du ikke på nivå med dem, er du ikke spennende nok! Sjelden jeg var innom hyttene da telt er min form for friluftsliv. 

Jeg benytter også dessverre hyttene alt for sjeldent, men det skjer da jeg føler det er en fin allsidig måte for småen å oppleve friluftslivet. Telt eller køye er helt klart favoritten. 
Men det er som du også nevner... det der forbanna km jaget. Folk stresser av gårde, eller må mose i seg matpakka for de må haste videre skal de "rekke" helt fram før middag, mørke osv osv. Er det slik at man får flere likes på instagram, eller facebook om turen gikk 5, 10, 15, eller 20 km? (dette vet jeg ikke) 

Turglede er jo som musikk, veldig individuelt. Men jeg tror langt flere hadde hatt godt av å gi slipp på km jaget å heller kikke rundt seg å oppleve alle sanseinntrykkene. 

[Fotogubbe]

Jeg vet heller ikke hvordan det er på Facebook og Instagram. Men for noen er prestasjoner viktige. Leste i avisa om en mann som ikke klarte merket i Birken. Han lot sykkelen til veldig mange tusen stå i forbannelse.

Det er en på et forum som har 55 NM-gull, flere ganger nordisk mester, men som er meget lavmælt og jeg mistenker at vedkommende aldri har nevnt det. Folk er forskjellige.

Jeg har drevet med idrett selv og oppnådd noe i NM-sammenheng, men mest i kretsmestersammenheng. Godt å ha med seg, men det er ingenting å skryte av. Jeg ønsker bare å praktisere friluftsliv på mine premisser.

[Gjest]

Som sagt tidligere i denne tråden, er det mange slags turer. Jeg har gått i fjellet hele livet, fra jeg var 3 til nå 72 år. Kreftene er ikke lenger de samme, og jeg har forsøkt å finne nye måter å bruke naturen på. Hvis jeg haster av sted fra a til b for å komme fram før det blir mørkt, fører det til at det jeg ser mest av på turen, er steinene og tuene jeg må passe på for ikke å snuble. Går glipp av masse ting: Ser ikke fuglen som fløy opp etter at jeg har passert, ser ikke blomsten som vokser to meter fra stien. Ser ellers bare det jeg stanser for å se på. Bare det å følge en sti begrenser mulighetene ganske mye.

Jeg har også funnet glede i terrenget utenfor de oppgåtte stiene, og finner mye spennende ved å legge ruta utenom de opplagte enkleste, lettgåtte traseene. Jeg har også etter hvert interessert meg mer og mer for alt jeg kommer i kontakt med og treffer underveis. Geologi, flora, fauna. (faktisk også av og til interessante mennesker). Det gir nye perspektiver for turlivet. Å bli så godt kjent i et terreng at du kjenner revehiene, vet hvor elgen står når den vil være ifred/om vinteren, hvor haren hopper, hvor de sjeldne blomstene vokser, de gode bærterreng, soppstedene, er også et aspekt jeg etter hvert har lært å sette pris på. Prøver kort og godt å ikke gå den samme turen to ganger. Slik har jeg for min del funnet mange nye aspekter ved friluftslivet som ikke er avhengig av store krefter og stort overskudd. En totimers tur rett ovenfor huset kan gi like mye som en toukers ekspedisjon, bare på forskjellige måter.

[Fotogubbe]

Nå med Spitsbergen Camp Pro ligger alt til rette for å leve ut en gammel drøm. Tenker å dra til Finse til sommeren, nærmere bestemt nær Finsefetene, hvor jeg tenker å ligge 2 uker i telt. Har det jeg trenger for en slik tur. Kan ta toget ned til Geilo for å proviantere nå og da siden gåturen til/fra Finse stasjon ikke er lenger enn 1-2 km. Kan t.o.m. dra på Finsehytta for å smake på lokalt brygg og spise noe annet en Real, samt lade mobil og powerbank  

Endret 14. oktober 2019 av Fotogubbe

[Fotogubbe]

Dette er en tur på 3-4 kilometer hver vei som er innafor. Lufsjåområdet har jeg vært mye på for lenge siden, ble påminnet hvor flott området er i en annen tråd i går. Lettgått, mange tørre partier og veldig flott utsikt. Hit må jeg til sommeren, før jo bedre.

[Fotogubbe]

Når jeg har endret tankesettet fra langt til nært, finner jeg mange fine områder uten masse trafikk. Bil til Halne og Halnekongen til Sleipa er et topp utgangspunkt for fjellcamping - fine teltplasser i området. Kan om nødvendig koste på meg en ekstra båttur over Halnefjorden for etterfylling av vått og tørt. Dette lover bra - gleder meg til sommeren  

[André Pedersen]

På 3.10.2019 den 18.58, tshansen skrev:

Jeg benytter også dessverre hyttene alt for sjeldent, men det skjer da jeg føler det er en fin allsidig måte for småen å oppleve friluftslivet. Telt eller køye er helt klart favoritten. 
Men det er som du også nevner... det der forbanna km jaget. Folk stresser av gårde, eller må mose i seg matpakka for de må haste videre skal de "rekke" helt fram før middag, mørke osv osv. Er det slik at man får flere likes på instagram, eller facebook om turen gikk 5, 10, 15, eller 20 km? (dette vet jeg ikke) 

Turglede er jo som musikk, veldig individuelt. Men jeg tror langt flere hadde hatt godt av å gi slipp på km jaget å heller kikke rundt seg å oppleve alle sanseinntrykkene. 

Enig med deg @tshansen Folk må gjerne løpe av gårde i fjellet i tights og en liten sekk med energibar og lett sekk, men det jeg ikke fikser er de som skryter av hvor langt de har gått eller hvor raskt de nådde en topp, noen slår seg litt på brystet, da spør jeg: hvordan taklet du en tur med 2-4 unger på vintertur? da ser de rart på meg, nei det har de aldri gjort, Å kan jeg si da, men det er jo DET som er en skikkelig utfordring, løpe fra hytte til hytte eller kle seg dårlig i fjellet, det kan jo alle klare. men sørge for at små barn er tørre, mette, varme i -10 grader på f.eks Blefjell, ja DET krever sin kvinne eller mann som virkelig kjenner naturen så bare smil til de som løper rundt i fjellet, fint for de altså! men som sagt, jeg finner det litt "tøffere" å vandre i fjellet en helg eller uke med barna (10 og 13) sove i telt, fiske (først, størst flest) det konkurreres det i selvfølgelig ser det er flere og flere som tar med barna på litt mer høyterskel tur og det er fint å se, det er jo ikke så ille som mange skal ha det til, men man må ha energien til deg. Jeg er så heldig at når helgen kommer så er jeg skikkelig klar for eventyr, slappe av deg kan man gjøre i ukedagene etter jobb og på kveldene

Veldig artig å lese her om de som har gått i fjellet i årevis, de er ydmyke og trenger ikke vise seg frem på noen måte, men "ungdom nå til dags" må jo blogge og informere om alt mulig, MEN jeg syntes ikke det kommer så mange tips der ute fra disse unge menneskene. Prøver å komme med noe lurt selv, når man er på tur eller forbereder litt, og det er klart det er moro å dele litt på Instagram eller videoer vi lager, spesielt når man får så fine tilbakemeldinger fra folk som blir inspirert og faktisk LAR seg inspirere. Veldig bra! 2 pulker er pakket og klare til å bli dratt over Blefjell denne helgen, 3 barn på tur pluss meg selv, vekk fra regn og varmegrader og opp i høyden til minusgrader og snø ha en fantastisk helg!