Austanbotntraversen 26.08.2006 - Over kilne egger og sleipe sva

[Nils]

Jeg hopper etter Wirkola, og bidrar med noen bilder til som ikke er helt like Erik sine:

[Tom]

Dere har jammen kontroll på høydeskrekken. Jeg kjenner suget helt hit når jeg ser bildene.

[jarle]

S-2, første bildet til eaa og Nils: var der for en måned siden, i tettere tåke. nede fra dalen såg det ut som litt skyer som hang der, oppe på egga var det surt og vått! var på tur på klatrekurset eg tok, og det var Anders Bahr som ledet.

dum som eg var glemte eg å ta på varm genser før eg starta jobber som sikrer, og blei skikkelig kald bare på den tiden det tok Anders å komme opp på S-2 og etablere standplass, ta oss etter og lede ut mot og opp på pinakkelen... med det været vi hadde fant vi det best å snu, også fordi eg som sagt var dum og kald... og da skulle vi altså klatre NED igjen det utsatte opptaket til S-2... har aldri vært så redd innbundet i et klatretau noen gang, og det endte med rapell ned på svaet under det utsatte opptaket! men ser at dette er en travers som eg må komme tilbake til...

[eaa]

... bidrar med noen bilder til som ikke er helt like Erik sine:

Spennende Nils!

Bringer tilbake mye av den pirrende høydefølelsen dette. Reélle og virkelighetsnære bilder.

Artig å se situasjonene hvor man selv var for opptatt til å få med seg alt.

Særlig bildet "Erik sikrer Robert over svaene" viser godt brattheten og hvor utsatt det hjørnet egentlig var.

Men det viser ikke hvor glatt det var...

Så kanskje godt man hadde annet å konse på...

[mathis s]

Takk for kjempebra turrapport og bilder

Vi var to stykker som gikk samme vei for ca en måned siden.

Klatredebut i fjellet for begge og noen ubeleilige regnbyger gjorde at motet sank litt innimellom

Etter rapellen ned pinakkelen følte vi at det var litt "point of no return",vanskelig/utsatt å klatre tilbake opp på den igjen.

Ser at vi gjorde samme veivalg over svaene før S-1

Mulig vi traverserte litt lenger etter å ha sluppet oss ned fra eggen mot V-0,vi gikk sikret her og fant en vei uten å bruke "hjelpemidler"

Følte ikke at det var så løst opp mot V-0 som beskrevet i Jotunheimføreren,men det er en lettelse å nå V-0 og være på "trygg grunn"

Igjen takk for tekst og flotte, detaljrike bilder

hilsen Mathis S.

[mor10]

Dette var en veldig flott beskrivelse av en veldig fin tur - kanskje en av de fineste vi har?

Jeg har stor respekt for at det er vanskeligere å gå traversen når det er vått slik dere gjorde det, enn når jeg selv har gått her. Fordi mange leser denne rapporten tenkte jeg at jeg skulle legge inn et par kommentarer - og det er ikke for å kritisere (selvsagt), men for å fylle ut bildet litt:

Det er helt riktig at det er et litt ekkelt punkt til å begynne med når man skal opp på Austanbotntind S-2/2020, den sørligste 2k-toppen på sørryggen, det er det mange som har erfart. Problemet er at det er en stor rund sten man må rundt, og det er ikke noe særlig feste for fingrene, samtidig som man må trå på en hylle for å komme rundt steinen, og hyllen følger kanten på steinen. Det er da naturlig å prøve å sette føttene godt inn for å få så sikker grunn som mulig under beina. Det virker dessverre mot sin hensikt, for jo lengre inn du setter beina, jo lenger ut mot stupet kommer overkroppen (du lener deg etterhvert utover) og du får ikke støtte noe sted. Løsningen er å tråkke ut på kanten av hyllen, gjerne med hælene utenfor. Da vil du oppleve at du har fin balanse og at du kan lene deg inn mot stenen for å støtte deg. Følger du denne fremgangsmåten er punktet luftig, men lett.

Når man skal opp på pinakkelen ser det lettest ut å gå rett opp også til høyre slik dere gjorde, min erfaring er at det er lettere å holde seg på høyre siden opp. Jeg mener at du da også får du også satt bedre sikring.

Når dere gikk over svaene forstår jeg at dere sikret hele svaene med en taulengde? Det er ikke så langt - dere hadde med 60 m tau, og om man lager standplass ved begynnelsen av svaet - litt opp fra foten av pinakkelen - er det bare en taulengde over svaene. Det kan ut som at dere gjorde det litt vanskelig for dere selv ved å holde litt høyt på den siste biten. Det er enklere å holde seg litt lengre nede, bedre tak (etter min mening) i hverfall på tørt føre.... Den sikringsjobben dere gjorde som dere har tatt ned bilde fra mener jeg ikke ser forsvarlig ut, og jeg mener det var en feilvurdering om sikreren ikke var sikret på standplass. Om personen på led hadde rauset ned direkte eller sneiet innom deg kunne det endt galt, og det er hele poenget med sikringen å eliminere slike risiki. Og som Kim sier, hva om 1. sikring ikke hadde holdt og du hadde hatt 10-15 m tau ute før 2. sikring, da hadde du fått et rimelig drag nedover...? (Jeg har en oppfatning av at ulykker skjer når man avviker fra rutiner...)

Det at dere satte en fotløkke på veien opp mot V-0 er jo greit nok om dere hadde behov for det på det glatte føret, men jeg tror at dere også gjorde det litt vanskeligere for dere enn nødvendig, dere kan omgå dette punktet.

Som sagt er det vesentlig vanskeligere å klyve rundt i fjellet når det er vått - både rent praktisk, men også mentalt. Konsekvensen er - om man opptrer forsvarlig og tar hensyn til hver deltagers erfaring og psyke (slik dere gjorde) at tidforbruket øker. Dere brukte 14 timer, og jeg har brukt godt under 7 timer på tørt føre. Det er tankevekkende at en så liten gruppe som dere - med så godt vante ranglere som dere er - bruker så lang tid på denne turen. Det har fått meg til å legge inn marginer i planleggingen av helgens tur!

Ps Tusen takk for en utrolig inspirerende turrapport og for noen utrolige bilder!

[Bjarne Lindholdt]

Artig lesning eaa og Niels. Stor takk for ennå en flott turrapport og bilder fra ett storslått fjell.

Jeg har i mange år hatt lyst på å gå St. Austanbotntind, men det blir litt tungt uten bil på grunn av den ligger ligger litt bortgjemt fra nærmeste hytta, som er Turtagrø.

[eaa]

mor10:

Hylla rundt den første store stenen v/ S-2 skrår utover. Den var sleip av våt jord da vi passerte,

så på slikt føre kan det muligens være risikofylt å stiltre seg rundt kun med tåspissene innpå hylla.

Én liten glipp er der nok, for man har jo ikke håndtak...

På tørt føre derimot, vil nok dette være greit.

Vi opplevde at pinakkelen var enklest på venstre side, og bestemte oss raskt for dette.

Mulig at høyre også er grei, men det ble nå bare slik for oss denne gangen...

Vi sikret ikke hele svaet.

Vi gikk svaet halvveis før si satte standplass nedenfor hammeren, og sikret derfra opp til hjørnet på denne,

og videre tversover svaet mot øststupet. Robert som ledet var sikret direkte i standplass, så en utglidning

ville dratt Nils imot sikringen istedet for nedover. Utfra de rådende forhold mente vi dette var godt nok.

Men som tidl. nevnt er vi ydmyke på dette, og ser jo at vi meget vel også kunne satt en forankring til på sikrer.

Fotløkka satte vi direkte i blokkfronten vi møtte, fordi vi likte ikke tanken på å lete opp et annet opptak

langs den supersleipe, pregløse, styggbratte og vannsiklende renna vi krysset tversover før blokka.

Det ville nok vært en risky affære er jeg redd, som klart ville krevd gjennomført sikring - og dertil tidsbruk.

Men tidsbruken kom ikke bare av føret. Vi nøt dagen - og utsikten!

Vi skravlet og fotograferte, pekte og diskuterte underveis. Vi hadde ingen som helst hast,

eller intensjoner om å være tilbake v/ bilen så raskt som råd.

Men 7 timer på denne runden - ja da skal du sannelig stå på!

Og samtidig gå glipp av det meste rundt deg...

[Nils]

Men tidsbruken kom ikke bare av føret. Vi nøt dagen - og utsikten!

Vi skravlet og fotograferte, pekte og diskuterte underveis. Vi hadde ingen som helst hast,

eller intensjoner om å være tilbake v/ bilen så raskt som råd.

Men 7 timer på denne runden - ja da skal du sannelig stå på!

Og samtidig gå glipp av det meste rundt deg...

Nei vi hadde ikke noe tog å rekke der oppe! Med ganglys til nærmere kl 22, hadde vi ingen grunn til å være nede så lenge før det. Vi hadde jo kjørt drøyt 30 mil en vei for å være på tinder og egger den dagen....

På forhånd hadde jeg lest om og snakket med folk som hadde gått runden tidligere, og tidene de hadde brukt varierte mellom 10 og 13 timer. Vi forberedte oss på minst 13 timer!

Den sikringsjobben dere gjorde som dere har tatt ned bilde fra mener jeg ikke ser forsvarlig ut, og jeg mener det var en feilvurdering om sikreren ikke var sikret på standplass. Om personen på led hadde rauset ned direkte eller sneiet innom deg kunne det endt galt, og det er hele poenget med sikringen å eliminere slike risiki.

Dette har Robert og eaa forsåvidt svart på, så for å ha litt mer smør på flesket, vil jeg bare legge til at personlig følte jeg ikke der og da at vi risikerte så veldig mye sånn som vi sikret. Faren for et fall på Robert (som ledet) var ikke veldig stor, og et fall ville nok heller ikke ha gitt noe voldsomt rykk på sikringen/slynga. Hadde det vært snakk om klatring rett opp med et potensielt loddrett fall på noen meter på han som ledet, ja da hadde vi nok vurdert det anderledes.

Forøvrig er interessant med tilbakemeldinger, og høre andre sine oppfatninger og opplevelser av samme tur, selv om det var under helt andre forhold.

[The man]

Hei. Dere fant ikke tilfeldigvis en "suunto" digital høydemåler ved foten av nåla? Jeg mistenker at jeg mista den der i fjor da vi heisa opp sekkene våre. Vi gikk da motsatt vei i forhold til dere.

[eaa]

Hei. Dere fant ikke tilfeldigvis en "suunto" digital høydemåler ved foten av nåla? Jeg mistenker at jeg mista den der i fjor da vi heisa opp sekkene våre. Vi gikk da motsatt vei i forhold til dere.

Sorry, nei.

Tvert imot så la vi igjen ei 10'er kile et sted oppi der sjøl.