Erkjennelse og ny start

[Fotogubbe]

Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette innlegget, men jeg har mistet meg selv underveis i utstyrsjaget. Har tenkt på dette over flere år, uten å få gjort stort med det. Det finnes mange forklaringer, men dette er ikke arenaen for forklaringer. Min største glede vil være å faktisk bruke utstyret og finne roen i det som har betydd så mye for meg siden ungdomsårene, selv om jeg har noen helseutfordringer.

Første del i læringstrappa er "erkjennelse", og for min del erkjenner jeg at utstyret har blitt mye viktigere enn selve turen, for det var ikke slik for mange år tilbake. 

Mål utstyr: Kun supplering av turmat og brensel etc.

Mål tur er vanskelig da jeg vil finne ut av det underveis, men å få til flere korte og enkle turer synes fornuftig, også fototurer på flere dager, med teltet som base. Det er lette turer nær bilen

Edit: Hvis innlegget ikke passer her han moderatorer/admin slette det uten å spørre.

Endret 16. august 2019 av Fotogubbe

[Kjell Iver]

12 timer siden, Fotogubbe skrev:

Edit: Hvis innlegget ikke passer her han moderatorer/admin slette det uten å spørre.

Høyaktuelt innlegg som treffer kjernen av det vi holder på med! Nemlig handle utstyr gå på tur!

Selverkjennelse er første skritt. Det er utrolig fint å se hvor lenge man kan klare seg på det utstyret man har handlet inn. Men så kommer det ofte en ny unnskyldning inn for å handle mer. Slik som at ungene må ha utstyr, eller at man trenger å ha en del utstyr lagret annet sted - f.eks. på hytta. Det baller fort på seg. I verste fall må man handle nye klær fordi man har lagt på seg fordi man ikke kom på tur!

 

 

[Truant76]

Slik jeg ser det har utstyrs-jaget to sider, den ene handler om å bytte ut utstyr man allerede har med noe som enten er bedre eller f.eks lettere, den andre handler om anskaffelse av utstyr som gjør man i stand til å reise på turer som det eksisterende utstyret ikke duger til.

Har man kvistbrenner og en superlett gassbrenner uten forvarming så kan det hende at det er direkte uforsvarlig å dra på vintertur med det som hjelpemiddel. Man bør generelt ikke gamble med muligheten for å skaffe seg vann, så en eller annen form for fuel brenner er kanskje ikke så dumt.

En annen ting er "bolig". Det er ikke få ganger jeg har padlet forbi steder som man godt kunne tenke seg å campe på, men som overhode ikke har noen reelle teltplasser, det er gjerne tett skog og bratt terreng. Slike steder er det også veldig mye mindre sjanse for å møte andre, hvis det å være helt alene uten å bli forstyrret er en del av turgleden. Da kan en hengekøye være en god investering.

Du har et godt poeng likevel.

[Fotogubbe]

@Truant76For meg var en gang planlegging av turen, opplevelsene underveis og minnene på vei hjem det som fikk frem gnisten. Har flere opplevelser hvor jeg har vært lei på slutten, bra sliten, våt og sulten, men i bilen eller på bussen på vei hjem har jeg allerede tenkt på neste tur. Det er dit jeg egentlig vil igjen, selv om turene blir annerledes nå. 

Utstyr er nødvendig og viktig for opplevelsen, men jeg har hatt feil fokus i mange - mange år.

Endret 17. august 2019 av Fotogubbe

[Kjell Iver]

10 minutter siden, Fotogubbe skrev:

Utstyr er nødvendig og viktig for opplevelsen, men jeg har hatt feil fokus i mange - mange år.

Kan dette ha noe med bosted å gjøre? Er det for vanskelig å komme seg ut på tur? Eller er det bare dørstokken som blir for høy..?

Jeg spør av ren nysgjerrighet - og ikke til deg @Fotogubbe spesielt, men heller generellt. Jeg bor selv slik til at det er ymse turområder i umiddelbal nærhet. Det er nå en ting, men noe annet er at folk er på tur til "alle døgnets" tider og hele året. Etter at jeg begynte å engasjere meg i det lokale friluftslivet har det blitt mer lystig å ta i et tak for fellesskapet. 

[+Bjellesau]

Jeg kjenner meg uten tvil igjen i det du beskriver. Blir liksom testing av en ny pryl som lokker meg ut....... 

På en annen side så er det jo både spennende og lærerikt å teste utstyr også.... 

Mål for 2020: ingen innkjøp før ting slites helt ut. 🤥

[Fotogubbe]

35 minutter siden, Kjell Iver skrev:

Kan dette ha noe med bosted å gjøre? Er det for vanskelig å komme seg ut på tur? Eller er det bare dørstokken som blir for høy..?

Jeg spør av ren nysgjerrighet - og ikke til deg @Fotogubbe spesielt, men heller generellt. Jeg bor selv slik til at det er ymse turområder i umiddelbal nærhet. Det er nå en ting, men noe annet er at folk er på tur til "alle døgnets" tider og hele året. Etter at jeg begynte å engasjere meg i det lokale friluftslivet har det blitt mer lystig å ta i et tak for fellesskapet. 

Har jeg krefter og tid er turlysten der. Ellers er dørstokkmila veldig høy, avstand til turområde har vært tilleggshindring.

Forutsetningene nå er noe bedre, derfor litt mer realistoptimist  

Endret 17. august 2019 av Fotogubbe
Begynte på et nyansert svar, men ble for tungt - sorry

[Fomle]

31 minutter siden, Kjell Iver skrev:

Kan dette ha noe med bosted å gjøre? Er det for vanskelig å komme seg ut på tur? Eller er det bare dørstokken som blir for høy..?

Siden du spør generelt så kan jeg bidra med svar. Jeg kjenner meg nemlig litt igjen i det @Fotogubbe beskriver. Jeg har nå fullt turutstyr (om enn ikke så fancy som for hardcore "turere") og for meg er det en kombinasjon av flere ting hvorav tid er den viktigste faktoren. Når jeg kommer inn døra fredag kveld har jeg rett og slett ikke ork til å tenke på at jeg skal "gjøre" noe på lørdag. På lørdag begynner jeg å få igjen kreftene så da kan det være aktuelt, men så blir den tanken slått i hjel av klær som må vaskes eller annet husarbeid som ikke har blitt gjort gjennom arbeidsuka. 

Dermed gikk den helga også.

Saken forenkles ikke av at jeg bor i et av landets største flåttområder (Agder) så det frister ikke å ta teltet og plassere seg uti skauen her rett utafor stuedøra. Jeg vet jo flåtten er over store deler av landet, men det blir ialllfall noe mindre bestand når man kommer litt vekk fra kysten. Men da krever det litt mer tiltak igjen for da må det kjøres noen mil. 

Og så er jeg jo litt pinglete da, for jeg har egentlig ikke overnattet i naturen siden jeg var tenåring og det er litt småskummelt å campe alene. Før dro jeg alltid sammen med familie eller venninne, nå skal jeg gjøre det helt alene. (Regner med den delen bedres når jeg først har gjort det noen ganger - jeg må bare få kommet i gang. Det står for øvrig på kjøreplanen når jeg tar ferie. Da skal jeg inn i litt mer campevennlige områder etterhvert.)