Vallers Skrevet 2. august 2019 Skrevet 2. august 2019 Forsøkte meg i en annen tråd fra 2016, men labert med svar. Der var det et gjennomgående argument at "det skal så mye til for å bli rammet av lynnedslag, så det er ikke nødvendig å gjøre så mye". Å lene seg på statistikken føler jeg ikke er nok til å kjenne seg 100% trygg når det lyner rundt deg. Folk har i dødd/fått alvorlige skader i Norge etter lynnedslag, og for ikke mange år siden så gikk det med hundrevis av rein nettopp på Hardangervidda. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Wpdyg/323-reinsdyr-drept-av-lyn-paa-hardangervidda-ble-kvalm-av-aa-vaere-der . Selv om firbente _trolig_ er mer utsatt, så er det ikke så lett å ta det som en trygghett når det står på som verst. Var på Hardangervidda forrige helg, og vi følte vi endte opp midt i "episenteret" av tordenværet ved et tidspunkt, hvor antall sekunder mellom lynglimt og tordenskrall var forsvinnende liten en periode. Det virket også som om uværet sirklet over vidda (område sør-øst) og kom tilbake ved jevne mellomrom over der vi befant oss fra kvelden og videre utover natta. Har lite peiling på lyn og selve fysikken, så vi følte vi tok de forholdsregelene vi i hvert fall kunne: Ikke vær det høyeste punktet i terrenget, sitt på huk, unngå myrer/vann, fjernet teltstenger, tok av klokker og unngikk å holde i metall, og satt bare under teltduken for å unngå de aller verste regnskyllene som hørte med. Det gikk bra med oss, men det var likefullt en uhyggelig opplevelse. Så i ettertid sitter vi igjen med en den spørsmål til forholdsreglene: 1. "Ikke vær det høyeste punktet i terrenget". Dette er jo litt vagt. Hvilke areal er det egentlig snakk om her? Er man f. eks. trygg nede i et "søkk" ute på et sletteområde hvis det er flere høyere topper (+200-300m) rundt deg som omkranser sletta i en radius på ca. 1 km? Eller er man da tryggere inntil/nede ved foten av en av toppene i en slik situasjon? Vi befant oss ikke midt i radiusen, og var nærmere foten av et fjell enn sentrum av sletta. 2. "Teltstenger kan virke forlokkende på lynet". Hjelper det å droppe teltstengene? (Reinsfjell Superlight, hvis typen stenger har noe å si). De går jo ikke ned i bakken, men inn i hver sin plastsokkel. Bardunene går jo til plugger i bakken, har det noe å si? At duken blir klissvåt og berører kroppene våre, er det bare dumt? Er stenger da bedre? https://www.side3.no/friluftsliv/dette-ma-du-unnga-a-gjore-dersom-det-lyner-og-tordner-6658856 Er man likevel "fucked" hvis det slår ned i bakken noen meter unna teltet? Hvor langt sprer egentlig et lynnedslag seg i radius i bakken rundt nedslagspunktet? 3. "Søk ly". Bil/hus sies å være bra ly i tordenvær. Men er man mer utsatt inne i en primitv koie ute på en slette, enn utenfor koia på et ennå lavere punkt i terrenget? Det endte fatalt for tre golfere som søkte ly inne i et "skur" på en golfbane for noen år siden. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/5960K/tre-golfspillere-drept-av-lyn-i-tyskland . Må koia være utstyrt med noe for å være "lynsikker". Mtp. jording / fysikken. Kanskje dette er spørsmål som fagpersoner må svare på, men jeg føler en del av forholdsreglene er litt vage. Spesielt punkt nr. 1. Er det noe man kan gjøre / ha med seg for å være 100% trygg? Siter
Arcticpeak Skrevet 2. august 2019 Skrevet 2. august 2019 Det stemmer at man skal unngå å være det høyeste punktet i terrenget. Hvor stort område det gjelder er avhengig av utbredelsen på tordenværet. Siden et typisk lyn er flere kilometer langt vil man være trygg dersom noe er betydelig høyere innenfor ca. 100 m. At man skal ungå å bruke teltstenger i telt som er oppslått er bare tull, det man skal unngå er å vifte med lange teltstenger på ett sted hvor man er relativt høyt i terrenget. Er man lavt i terrenget kan man sette opp teltet på vanlig måte, men altså unngå å vifte med teltstengene slik at man på den måten blir en lynavleder. Nei, man er ikke nødvendigvis "fucked" om lynet slår ned like ved, jeg har opplevd flere ganger at lynet har slått ned like ved meg, blant annet på Falketind, Knutholstind og på Skjeldrane, det er ikke moro når det skjer, og det er selvsagt skremmende, men å søke seg lavere ned i terrenget i forkant av lynnedslaget har fungert. Et typisk teng på at det er noe i gjære er tunge mørke skyer, og at håret står rett ut, spesielt på de med langt hår, da er det bare å komme seg ned i terrenget. Generelt sett er man tryggere inne i bygninger. jeg kjenner flere som har vørt inne i samme bygning som lyned har slått ned i, uten at disse på noen måte har blitt skadet, men som alltid ellers vil det finnes unntak, det kommer ann på størrelsen av bygningen og hvor kraftig lynet er, noe annet er at man kan bli skadet av sekundære forhold forårsaket av lynnedslaget, f.eks. at bygningen tar fyr, eller deler av bygningen faller sammen. Det eneste man kan gjøre for å være 100% trygg er å grave seg langt ned i en bunker med tykke stålplater. Eventuelt bruke statistikken, komme seg lavere ned i terrenget, og stol på at det er få som blir truffet av lyn i Norge. Man kan likevel bli truffet av lyn, men sjansene er altså små. 2 Siter
Tåkefyrsten Skrevet 2. august 2019 Skrevet 2. august 2019 (endret) Kom i liknende situasjon midt opp på flate ifjor-fjellet i fjord. Alarmklokkene begynte ringe når håret til søstera mi sto rett opp. Da pakket vi bare lekene kjapt og satte kursen mot lavere terreng i godt tempo. Endret 2. august 2019 av Tåkefyrsten 2 Siter
Vallers Skrevet 2. august 2019 Forfatter Skrevet 2. august 2019 Takk for gode svar!@Arcticpeak hvis du tenker Hardangervidda f.eks, hvor man ofte har høyere høyder/topper rundt seg (100-400m høyere) innenfor overkommelig avstand selv om man er ute på et sletteområde - ville du da forsøkt å komme deg nærmere "foten" av en slik høy topp, i stedet for å bli værende ute på sletta? Mtp. 100m opplysningen din. Kan det være en fordel å sitte på huk på et skumunderlag, i stedet for rett på bakken? Da tenker jeg på hvis det slår ned i nærheten av deg, og da for å unngå at du blir rammet av nedslagsfeltet. Siter
Arcticpeak Skrevet 2. august 2019 Skrevet 2. august 2019 2 minutter siden, Vallers skrev: Takk for gode svar!@Arcticpeak hvis du tenker Hardangervidda f.eks, hvor man ofte har høyere høyder/topper rundt seg (100-400m høyere) innenfor overkommelig avstand selv om man er ute på et sletteområde - ville du da forsøkt å komme deg nærmere "foten" av en slik høy topp, i stedet for å bli værende ute på sletta? Mtp. 100m opplysningen din. Ja, det ville jeg. Sitat Kan det være en fordel å sitte på huk på et skumunderlag, i stedet for rett på bakken? Da tenker jeg på hvis det slår ned i nærheten av deg, og da for å unngå at du blir rammet av nedslagsfeltet. Et liggeunderlag fra eller til har ikke noenting å si for ett lyn som går flere kilometer gjennom luften. Siter
Vallers Skrevet 2. august 2019 Forfatter Skrevet 2. august 2019 1 minutt siden, Arcticpeak skrev: Et liggeunderlag fra eller til har ikke noenting å si for ett lyn som går flere kilometer gjennom luften. Kjenner jeg lærer litt her Takk! Når du skriver "gjennom luften", mener du da at det har reist fra skyene og flere kilometer gjennom luften ned mot bakken? I så fall forstår jeg ikke helt hvorfor det skal ha noe å si, hvis det slår ned 20 meter unna deg. Det jeg lurer på, er vel om strømmen sprer seg i jordoverflaten i en radius rundt selve nedslagspunktet. Eller kan man fint være i kontakt med bakken i nærheten av der lynet slår ned, uten at det går strøm i deg? Siter
Kjell Iver Skrevet 2. august 2019 Pålogget Skrevet 2. august 2019 Vi hadde en opplevelse på dette i fjor sommer som gjør at vi er veldig skeptisk om det er bygevær i fjellet. Vi opplevde at håret på datra mi sto rett opp, og vi søkte ly under en stein mens det sto på, med en tarp over oss. Skrekken sitter nok i hos barna. Emnet er jo høyaktuelt etter den hendelsen nede i Italia der ho norske løperen omkom - https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/RRE8w2/silje-fismen-43-doede-etter-lynnedslag-i-italia Når man leser om denne saken så prøvde de å få tak i alle løperne, så de innså at det var en stor fare å ferdes i dette terrenget før det skjedde. https://www.nrk.no/troms/arrangoren-i-sjokk-etter-norsk-kvinne-dode-under-ekstremlop-i-italia_-_-vi-gjorde-alt-vi-kunne-1.14641513 Dette er i grunnen en tankevekker for mange av oss også. Jeg har ikke tenkt SÅ mye på denne problemstillingen tidligere. For øvrig slår ikke lynet ned - det går heller motsatt vei - fra bakken og opp. Men sluttresultatet blir det samme.. 1 Siter
Vallers Skrevet 2. august 2019 Forfatter Skrevet 2. august 2019 (endret) Enig @Kjell Iver! Det er jo bra fokus i fjellvettreglene på skred: Ta hensyn til vær- og skredvarsel. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is. Men lite spesifikk fokus på lyn... Det er også lite fokus på lyn i de fleste bøkene jeg har lest om tur, friluftsliv og ekspedisjoner. Og forholdsreglene man finner i artikler og på nettet er, i mine øyne, relativt vage. Selvsagt er det store forskjeller i både klima og geografi, men uten sammenligning for øvrig, så er det nesten dobbelt så mange som dør av lynnedslag enn snøskred i USA hvert år. Det var overraskende for meg. I Norge er tallene helt annerledes, med tre registrerte dødsfall pga. lyn siden 1996 (så vidt jeg kan finne, og jeg finner ingenting om antall skader), mens det er 66 dødsfall de siste ti årene pga. snøskred. Spørsmålet er jo hvordan tallene ville sett ut hvis man tok alle som var i omløp i skredfarlig terreng de siste ti årene og heller satte dem opp i fjellheimen sommerstid, over et like stort areal, i konstant lyn/tordenvær og over en like lang sesong, i ti år på rad. Dette blir jo rent hypotetisk, men poenget mitt er vel at gode forholdsregler, utstyr og fokus på snøskred egentlig er et resultat av at så mange dessverre har blitt tatt av nettopp snøskred og at mange beveger seg i slikt terreng til tross for advarslene. Og det er veldig bra at det får så mye fokus! Det redder liv! Men isolert sett, og fortsatt helt hypotetisk, hva er farligst? Bevege seg i snøskredutsatt terreng i to måneder i strekk vs. bevege seg i konstant lyn/tordenvær i fjellheimen i to måneder? Den verste skredsesongen er jo ca. fra mars og ut april (to måneder). Savner vel egentlig bare gode kilder på hvilke forholdsregler man bør ta hvis man blir overrasket av lyn i fjellheimen, og man har typ 30-45 minutter på seg. Og siden lyn er elektrisitet, så ser jeg bare for meg (som den enkle sjelen jeg er) at det må være noen tiltak/skydd/ly som er bedre i fjellheimen enn annet. Endret 2. august 2019 av Vallers Siter
tklami Skrevet 2. august 2019 Skrevet 2. august 2019 Her er jeg en enkel sjel som bare passer på at jeg har noen høyere områder rundt rundt meg om mulig, er jeg langt ute på et slette område så setter jeg meg stort sett inne i teltet og venter til det er over. Fiskestanga legger jeg ifra meg og venter til tordenværet har gitt seg. Jeg unngår å være på en topp om tordenværet kommer inn. Bortsett fra dette tar jeg lite med forhåndsregler Siter
Kjell Iver Skrevet 2. august 2019 Pålogget Skrevet 2. august 2019 2 timer siden, Vallers skrev: Savner vel egentlig bare gode kilder på hvilke forholdsregler man bør ta hvis man blir overrasket av lyn i fjellheimen, og man har typ 30-45 minutter på seg. Og siden lyn er elektrisitet, så ser jeg bare for meg (som den enkle sjelen jeg er) at det må være noen tiltak/skydd/ly som er bedre i fjellheimen enn annet. Hvis det begynner å knitre i lufta rundt deg er det et dårlig tegn. Da er det nok best å komme seg ned i lavere terreng - eller søke livd under en stein. Statistikken på lynnedslag i fjellet(om du hadde funnet den), har vel ikke med seg de som er slått ut av lyn inni hus og hytter. Det er jo faktisk en del som opplever det også. Siter
Tåkefyrsten Skrevet 2. august 2019 Skrevet 2. august 2019 11 minutter siden, Kjell Iver skrev: Hvis det begynner å knitre i lufta rundt deg er det et dårlig tegn. Da er det nok best å komme seg ned i lavere terreng - eller søke livd under en stein. Statistikken på lynnedslag i fjellet(om du hadde funnet den), har vel ikke med seg de som er slått ut av lyn inni hus og hytter. Det er jo faktisk en del som opplever det også. Det er vell hår som reiser seg, knitring i luften eller en metallisk lukt/smak som er de største røde flaggene på at det er lurt med tiltak om jeg ikke tar helt feil. Ett klipp fra NRK https://www.nrk.no/ho/horer-du-denne-lyden_-er-du-i-livsfare-1.14127761 1 Siter
SiriTyb Skrevet 3. august 2019 Skrevet 3. august 2019 Synes lyn er skummelt. Instinktvis hadde jeg løpt inn i en hytte eller inn i skogen.... Er meldt mye lyn/torden til uka, selvsagt Når jeg skal ha min ferieuke alene i fjellet (må bli den uka, pga jobb/unger). Finnes der noe grafisk oversikt, værmelding, over været kommende uke? For hele landet samlet... Jeg har søkt på tilfeldige steder på Hardangervidda, Gausdal vestfjell, Femunden etc men det er lyn/torden meldt over alt,nesten alle dager.... Siter
+sofasliter Skrevet 4. august 2019 Skrevet 4. august 2019 (endret) På 2.8.2019 den 16.21, Kjell Iver skrev: For øvrig slår ikke lynet ned - det går heller motsatt vei - fra bakken og opp Dette er en ganske vanlig oppfatning, men ikke helt riktig... Sitat fra https://www.uib.no/gfi/57487/lyn-og-torden Sitat Lyn kan gå mellom ulike deler av en sky, mellom to skyer, mellom en sky og den skyfrie lufta omkring og mellom en sky og jordoverflaten under. I det siste tilfellet har vi både sky-til-bakke og bakke-til-sky lyn. Den relative hyppigheten av disse forskjellige typene avhenger av hvor på kloden vi befinner oss. (Kilde: C. Donald Ahrens. Meteorology Today - West Publishing Company) Lyn mellom bakken og skyer vil alltid forsøke å finne minste motstands vei. En metallstang vil feks lede strøm mye bedre enn luft. Og dersom korteste vei fra ladet sky til bakken, blir enda kortere med et objekt som er elektrisk ledende, så vil det bli brukt på veg mot bakken. Endret 4. august 2019 av sofasliter 1 Siter
Prebb Skrevet 4. august 2019 Skrevet 4. august 2019 På 3.8.2019 den 6.26, SiriTyb skrev: Synes lyn er skummelt. Instinktvis hadde jeg løpt inn i en hytte eller inn i skogen.... Er meldt mye lyn/torden til uka, selvsagt Når jeg skal ha min ferieuke alene i fjellet (må bli den uka, pga jobb/unger). Finnes der noe grafisk oversikt, værmelding, over været kommende uke? For hele landet samlet... Jeg har søkt på tilfeldige steder på Hardangervidda, Gausdal vestfjell, Femunden etc men det er lyn/torden meldt over alt,nesten alle dager.... Yr har værradar med lyn. Dette er historiske data (minutter/timer), men det gir en indikasjon på hvor bygene beveger seg. Lyn oppstår (som regel) fra en type sky kalt cumulonimbus. Disse er ikke vanskelig å få øye på. De har som regel intens nedbør, kraftig vind og ofte hagl. Bygeskyer er veldig vanskelig å varsle. De bygges opp og flytter seg litt uforutsigbart og derfor kan det godt være at bygene bommer selv om de er varslet. Et varsel er ikke 100% sikkert. Det finnes masse artikler på nett om hvordan tordenvær bygges opp og lever. På 2.8.2019 den 15.52, Vallers skrev: Kjenner jeg lærer litt her Takk! Når du skriver "gjennom luften", mener du da at det har reist fra skyene og flere kilometer gjennom luften ned mot bakken? I så fall forstår jeg ikke helt hvorfor det skal ha noe å si, hvis det slår ned 20 meter unna deg. Det jeg lurer på, er vel om strømmen sprer seg i jordoverflaten i en radius rundt selve nedslagspunktet. Eller kan man fint være i kontakt med bakken i nærheten av der lynet slår ned, uten at det går strøm i deg? Det er ikke bare selve strømmen som er problemet med et lynnedslag. Luften blir varmet opp, det oppstår en sjokkbølge i luften, etc. Siter
Gittiamo Skrevet 4. august 2019 Skrevet 4. august 2019 Ellers er denne siden ganske så live når det gjelder lynnedslag. Gøy å følge med på når det buldrer og braker https://www.lightningmaps.org/ 1 Siter
Kristian V. Skrevet 4. august 2019 Skrevet 4. august 2019 4 minutter siden, Gittiamo skrev: Ellers er denne siden ganske så live når det gjelder lynnedslag. Gøy å følge med på når det buldrer og braker https://www.lightningmaps.org/ Slike sider som det er farlig avhengighetsskapende å se på..! Akkurat som flightradar24.com og marinetraffic.com 2 Siter
Tiur3 Skrevet 4. august 2019 Skrevet 4. august 2019 På 2.8.2019 den 16.21, Kjell Iver skrev: For øvrig slår ikke lynet ned - det går heller motsatt vei - fra bakken og opp. Men sluttresultatet blir det samme.. Du tar vel litt feil her! :) Lyn har en positiv landning, som + på et batteri. For skape et lyn (eller gnist, fra batteri) må en være tilstrekkelig nære jord (minus pol), i forhold til landnings størrelse, så oppstår lyn og gnist. Skyer kan være både negative og positive og kommer de tilstrekkelig nære hverandre, så går det lyn/gnist fra den posetive, til den negative. Bakken vi står og går på, en negativ. Samme er vi mennesker. Siter
Prebb Skrevet 4. august 2019 Skrevet 4. august 2019 41 minutter siden, Tiur3 skrev: Du tar vel litt feil her! Lyn har en positiv landning, som + på et batteri. For skape et lyn (eller gnist, fra batteri) må en være tilstrekkelig nære jord (minus pol), i forhold til landnings størrelse, så oppstår lyn og gnist. Skyer kan være både negative og positive og kommer de tilstrekkelig nære hverandre, så går det lyn/gnist fra den posetive, til den negative. Bakken vi står og går på, en negativ. Samme er vi mennesker. Lyn kan gå begge veier. Vi klarer imidlertid ikke å oppfatte retning på lynet fordi det går fort. Siter
REs Skrevet 4. august 2019 Skrevet 4. august 2019 På 2.8.2019 den 15.52, Vallers skrev: Kjenner jeg lærer litt her Takk! Når du skriver "gjennom luften", mener du da at det har reist fra skyene og flere kilometer gjennom luften ned mot bakken? I så fall forstår jeg ikke helt hvorfor det skal ha noe å si, hvis det slår ned 20 meter unna deg. Det jeg lurer på, er vel om strømmen sprer seg i jordoverflaten i en radius rundt selve nedslagspunktet. Eller kan man fint være i kontakt med bakken i nærheten av der lynet slår ned, uten at det går strøm i deg? Dannelse av lyn foregår i flere trinn. Ved overslag til bakken oppstår først et elektronskred som går i en spiss ned fra skyen og stopper etter cirka 50 meter. Dette gir en svak lysning og foregår i løpet av cirka 1 μs (10−6 s). Etter en pause på omkring 50 μs oppstår et nytt lignende skred som fortsettelse av det første; dette gjentar seg til utladningen har nådd bakken. Hele banen kan da være et par km, og ofte sterkt forgrenet. Når bakken er nådd, oppstår det en utladning, vesentlig ved positive ioner som beveger seg motsatt vei, og dette skjer under utsendelse av et intenst lys, det egentlige lyn. For at du skal få strøm i deg, eller strøm gjennom deg som vel er en mer korrekt betegnelse, så må det gå strøm fra et punkt til et annet punkt og du må stå som en leder mellom disse punktene. Hvis et lyn slår ned i bakken like ved der du står så kan et område rundt nedslagspunktet bli elektrisk. Hvis du står på dette området så blir det som når en fugl sitter på en elektrisk ledning. Strømmen går alltid raskeste, eller minste motstands vei til jord og det er ingen grunn til at den skal ta omveien gjennom din kropp når den allerede har nådd bakken. Hvis du sitter i en bil som blir truffet av lynet så er det ikke hjulenes isolasjonsevne som beskytter deg, men effekten av et såkalt Faradays bur. Det samme gjelder hvis du sitter i et kar med vann og det f.eks. faller en lampe ned i vannet. Ferskvann leder ikke strøm, men hvis det er salter eller andre ledende ting løst opp i vannet så kan det lede strøm. En lampe som faller ned i et badekar vil kortslutte og da ryker sikringen, men hvis vi tenker oss at sikringen ikke ryker så vil strømmen gå minste motstands vei fra lampen til jord. Hvis det er et moderne badekar i plast, men avløpsrør i plast så har du ingen jording og da får du heller ingen strøm. Hvis karet er jordet så vil strømmen følge vannet eller annet materiale ned til jord og personen i karet vil da sannsynligvis ha mye større motstand og derved få veldig lite strøm. Strøm er som ordet sier, bevegelse eller en strøm av elektroner. Uten en slik strøm så får du heller ingen effekt av strømmen. 1 Siter
tubbs Skrevet 4. august 2019 Skrevet 4. august 2019 5 timer siden, Gittiamo skrev: Ellers er denne siden ganske så live når det gjelder lynnedslag. Gøy å følge med på når det buldrer og braker https://www.lightningmaps.org/ Og her gikk jeg rundt og trodde at jeg brukte fritiden min merkelig 🤔 1 Siter
Gittiamo Skrevet 4. august 2019 Skrevet 4. august 2019 4 minutter siden, tubbs skrev: Og her gikk jeg rundt og trodde at jeg brukte fritiden min merkelig 🤔 Noe skal man da gjøre på mellom teltoppsettene 😁 Siter
Hege P. Skrevet 4. august 2019 Skrevet 4. august 2019 Ang. lyn og telststenger. Jeg var ekstra bekymret en gang jeg brukte en enstangslavvu med stålstang. Gikk bra, tross heftig torden og lyn "like over hodet". Men skal man tenke lyn og telt må vel en slik kombinasjon være ekstra skummel.. Siter
Arcticpeak Skrevet 6. august 2019 Skrevet 6. august 2019 På 2.8.2019 den 15.52, Vallers skrev: Kjenner jeg lærer litt her Takk! Når du skriver "gjennom luften", mener du da at det har reist fra skyene og flere kilometer gjennom luften ned mot bakken? I så fall forstår jeg ikke helt hvorfor det skal ha noe å si, hvis det slår ned 20 meter unna deg. Det jeg lurer på, er vel om strømmen sprer seg i jordoverflaten i en radius rundt selve nedslagspunktet. Eller kan man fint være i kontakt med bakken i nærheten av der lynet slår ned, uten at det går strøm i deg? Dersom lynet slår ned 20 m unna deg, så har det ikke truffet deg. Man kan fint være i kontakt med bakken uten at det går strøm igjennom deg, det er så enkelt at enten blir man truffet av lynet, og da går strømmen igjennom deg, eller så blir man ikke truffet, og da går strømmen andre steder. Siter
Vallers Skrevet 6. august 2019 Forfatter Skrevet 6. august 2019 Akkurat nå, Arcticpeak skrev: Dersom lynet slår ned 20 m unna deg, så har det ikke truffet deg. Man kan fint være i kontakt med bakken uten at det går strøm igjennom deg, det er så enkelt at enten blir man truffet av lynet, og da går strømmen igjennom deg, eller så blir man ikke truffet, og da går strømmen andre steder. Aha! Så isolasjon mot bakken er altså ikke noe å tenke på. Det blir akkurat det samme, om det skulle slå ned 20m unna deg, enten du er i direkte kontakt med bakken (liggende, stående på huk eller hvilken som helst posisjon) om du sitter på en bunnduk i et telt, har et liggeunderlag under deg, eller om du tilfeldigvis skulle vært oppå en platting? Etter at jeg startet denne tråden, så har jeg imidlertid lest at et lynnedslag kan skape store trykkbølger i en solid radius rundt nedslaget, som kanskje vil slå deg over ende eller enda verre. Så selv om ikke man nødvendigvis vil få strøm gjennom seg hvis man er i nærheten, så kan man likevel være i fare. Siter
Arcticpeak Skrevet 6. august 2019 Skrevet 6. august 2019 19 minutter siden, Vallers skrev: Aha! Så isolasjon mot bakken er altså ikke noe å tenke på. Det blir akkurat det samme, om det skulle slå ned 20m unna deg, enten du er i direkte kontakt med bakken (liggende, stående på huk eller hvilken som helst posisjon) om du sitter på en bunnduk i et telt, har et liggeunderlag under deg, eller om du tilfeldigvis skulle vært oppå en platting? Etter at jeg startet denne tråden, så har jeg imidlertid lest at et lynnedslag kan skape store trykkbølger i en solid radius rundt nedslaget, som kanskje vil slå deg over ende eller enda verre. Så selv om ikke man nødvendigvis vil få strøm gjennom seg hvis man er i nærheten, så kan man likevel være i fare. Jeg har opplevd at det har sprutet småstein og grus i ansiktet mitt, som sannsynligvis kommer fra trykkbølgen, men jeg ville ikke vært så bekymret for trykkbølgen, andre former for skader er nok farligere, man kan bli truffet av greiner, rester fra bygninger, brann etc. som følge av lynnedslaget. Kraften i en sånn trykkbølge vil nødvendigvis måtte avta ganske dramatisk med avstanden. Jeg vet ikke den eksakte formelen, men ofte er det sånn i fysikk at kraften blir ca. 4 ganger mindre for hver dobling av avstanden fordi kraften sprer seg i en kule/sirkel. (En halvkule er nok den mest realitiske utbredelsen ved lynnedslag.) 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.