Aurlandsdalen 24. - 25.8.2006

[andersno]

Omsider kom dagen for sommerens "kosetur". Sammen med 13 gamle kolleger dro jeg fra Trondheim med kurs mot Geiterygghytta på formiddagen torsdag 24. august. Startet i flott sommevær, men da vi nærmet oss Dovre så vi skyene komme så det ble en rask lunsjpause på Hesthåggån i Drivdalen. Den italienske familien som hadde benket seg ved bordet nærmest elva forsto raskt at de ble i undertall og dro videre

Over Dovre hang skyene lavt, og i sedvanlig stil var ikke toppen av Snøhetta å se. En rask stans på Dombås for litt is og venting på siste bil fra Trondheim og så gikk ferden videre mot Beitostølen. Snarveien fra Sel over mot Vågå ble valgt etter råd fra morten, og vi sparte nok en del tid på det - veien har blitt mye bedre bare siden i fjor da jeg kjørte motsatt vei.

Etter hvert kom regnet og vi kunne nok ha ønsket oss bedre sikt over Valdresflya, men vi rakk frem akkurat tidsnok til å få bestilt mat på kafeen på Beitostølen. Men for et virvar av hytter det var der, hadde ikke passert der siden 1973 og det hadde kommen en del hytter siden da, ja

Turen videre gikk i regn og opphold om hverandre og humøret svingte alt ettersom; "Er det ikke litt lysere der fremme?". Ankomst parkeringen ved Geiteryggtunnellen var ca. 21:00 og farten opp bakkene ble litt tøff for enkelte, men oppholdsvær hjalp på humøret - helt til det kom en skikkelig byge de siste 5 minuttene - det var en blanding av salt svette og regnvann som passerte munnen på vei nedover. "Druknet katt" var nok en passende betegnelse på utseendet ved ankomst Geiterygghytta. Men pilsen smakte godt

Siden det var mye folk der, var valget enten å fordele oss med enkeltpersoner på anneksene, eller å ligge på golvet i peisestua. Vi valgte det siste, og med 10 stykker på gulvet og 4 i sofaene ble det temmelig livlig ved sengetid. Men gjett hvem som klarte å kapre en sofa

I løpet av natten våknet jeg til et pøsende regnvær utenfor det åpne vinduet og de som lå nærmest fikk seg en liten dusj. Men til frokost hadde regnet minket til yr, og vi så frem til en 7-8timers tur frem til Østerbø via Steinbergdalen. For en gangs skyld husket jeg å dra regntrekket over sekken, men valgte bort regntøyet til fordel for Dermizaxjakka. Temmelig oppbløtte stier, og bare noen få andre vandrere som kom etter oss og vi tok en kaffepause omtrent midt på fylkesgrensa mellom Buskerud og Sogn og fjordane. Vi kom etter hvert frem til Steinberdalshytta og muligheten for en kald pils ble litt for fristende. Greie folk der og vi fikk sitte inne og nyte pilsen pluss vår medbragte niste samt en og annen ikkjøpt vaffel med syltetøy og rømme - det skulle jo være en "kosetur"!

Turen videre til Østerbø Fjellstove var forholdsvis grei, men jeg presterte selvfølgelig å legge igjen min trofaste Garmin eTrex Vista i gresset under en rast - eventuelle finnere kan kontakte meg via PM

Middagen om kvelden var utmerket og likedan vinen - "kosetur"

Enkelte i følget syntes nok at etappen fram til Vassbygdi hørtes vel tøff ut, og det ble til at vi la igjen noen sekker på Østerbø slik at enkelte slapp å bære sekk videre. Det største problemet var nok at det var veldig sleipt i stien slik at enkelte gikk alt for anspent.

Lørdagen var en topp dag værmessig, og det krydde av folk underveis - følte meg til tider hensatt til Karl Johansgt. Alle var spente på å gå ned Bjørnstigen så vi tok lunsjrasten før nedstigningen. Men det var ikke mye å frykte, med oppspent wire og stokker utlagt som trappetrinn, føltes det jo som den rene autostrada - eller kanskje heller via ferrata?

Siste rast var på Sinjarheim, en gammel gård høyt oppe i fjellsiden. Sola steikte, og det var fullt av folk overalt.

For å nå bussen fra Vassbygdi til Geiteryggen kl. 16:35, dro vi 4 sjåførene i forveien nedover fra Sinjarheim og klarte å drive opp et skikkelig tempo, eneste heft var en person som hadde overanstrengt begge knærne - og som absolutt ikke ville akseptere at noen passerte - minnet meg om Øystein Sundes sang om "andemor med sine andunger". En time og ti minutter på en 2-timers tur lar seg høre - det var godt å kunne strekke ut litt.

Bussen var utmerket, og grupperabatten eminent: Ved at to og to betalte sammen sparte hver av dem 17 kroner Bilene ble hentet og sekkene på Østerbø likeså før resten av turdeltakerne ble avhentet i Vassbygdi og fraktet videre til Fretheim hotell i Flåm - er man på "kosetur" så er man på "kosetur".

Søndag morgen ble det en tur til Myrdal og tilbake med Flåmsbanen før returen.

Lærdalstunnellen er imponerende, og det ble en liten fotoseanse i et av de blå rommene, men hastverk ødela resultatet. Fra Øvre Årdal tok vi Tindevegen til Turtagrø hvor lunsjen ble inntatt, men Storen ville ikke vise seg. Men synet fra toppen av Sognefjellveien var imponerende Og Smørstabbreen var fasinerende. Må ta en tur dit en gang også.

Resten av turen hjem trenger ikke beskrives, men Søhetta skjulte seg igjen under skyene.

Neste tur blir nok ikke like "kosete", men jeg ser frem til den allikevel