Johnsens turlogg Catbells ved Keswick.

[REJOHN]

Sammen med Helge Johanson og Temareiser.

Starten på dagens tur kunne ikke vært enklere. Vi tok båt på Derwent water – til Lodore Falls hvor vi gikk et lite stykke på vei. Dagens mål var i sikte fra første steg.

Catbells lå rett foran oss, men vi krysset først et våtområde på gangvei av tre. Alt fra starten var det klart at vi ikke ville bli alene på tur denne dagen. For å komme til toppen av Catbells, måtte vi opp en lang og delvis bratt bakke.

I bakken oppover kunne vi se ganske mange andre som også var på tur denne flotte dagen. Vi har vært heldige med været de siste dagene, sol og sommer, men denne dagen var det noen mørke skyer enkelte plasser.

Vi fikk sola i nakken på vei oppover. Bakken var rimelig lang og ville ta oss nesten til toppen. Nå er ikke toppen av Catbells blant de høyeste, men rager godt i landskapet med sine nesten 500 meter over vannet.

Oppstigningen var lang. Det var god sti, delvis med opparbeidet steg og trapp. Med noen små pauser underveis kom vi opp i god stil. Oppe ved Hause Gate, ble det nok en pause før vi fortsatte på den brede sti mot toppen.

Vi hadde møtt en del folk som var på vei både opp og ned i bakken. Opp mot toppen av bakken var det en del mer, men ikke trengsel På toppen var det masse folk. Det minnet mest om Prekestolen. Nok en pause på toppen, En lang og god pause med anledning til å spise den medbrakte lunchen. Vi satt et lite stykke nedenfor toppen og kunne se stien oppover.

Det kom folk hele tiden. Mye folk. Vi var ikke alene...

Vi gikk antakelig «motsatt» av hva folk vanligvis gjør. I hvert fall fikk vi mange i mot oss. Det betød også at vi måtte klatre ned de bratteste partiene i stede for å klatre opp. Det var egentlig ikke nødvendig å klatre, men for egen del brukte jeg hendene noen plasser der det var mest eksponert.

Men bratt var det. Og langt ned. Alle de 500 høydemetrene skulle nå gås nedover. Det gikk greit og sikkert fortere enn å gå bakken opp.

I bunn av bakken, nede i «sivilisasjonen» etter bare noen få kilometer i terrenget, gikk vi innom Lyngholm. Stedet til Beatrice Potter, barnebokforfatteren.

Så ble det noen lange og drøye kilometer innover mot Keswick. Noe av stien som lå litt inne i landet i forhold til Derwent Water, gikk i skog, men det siste stykket gikk på vei og grusvei.

Total lengde på turen var 13 kilometer, men bare 3-4 av disse gikk i «turterreng».

Utsikten fra toppen på Catbells var god. Og der oppe var det mulig å se andre stier på andre «fjell». Det må være hundrevis av tur muligheter bare ut fra Keswick.

Et flott turområde, men med mye folk på en fin lørdag. Vi var heldige med været. Litt senere på ettermiddagen regnet de. I regn ville vi brukt mye lengre tid.

Les hele artikkelen