Langtur på sykkel 2019.

[+rayun]

Det nærmer seg årets langtur og da er forberedelsene selvfølgelig i gang. Det er jo i så måte ikke så mye som kreves siden dette blir mitt 3 forsøk på å nå samme mål. Veien mot målet, bokstavlig talt, er stort sett den samme, men noen endringer har det blitt. Når det gjelder ruta velger jeg i år å krysse Nordmarka fra øst til vest. Ikke for å spare tid og krefter, tvert i mot, men mer for å få litt variasjon i forhold til tidligere turer.

Selv om jeg er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo´s utkant er Nordmarka stort sett et uskrevet blad for meg. Forespørsler her på Fjellforum med tilhørende gode tips og @Memento mori sine bilder av diverse skilt både i vinterdrakt og mer sommerlige toner nå nylig, vil forhåpentlig sikre at jeg ikke roter meg helt bort. Vist det står Hønefoss på skiltet når jeg kommer ut av skauen passer det bra med planen om å følge 7´ern videre opp Hallingdalen og over vidda mot vest.

Når det gjelder utstyret, dvs sykkelen, har jeg også foretatt noen endringer. Tidlig i våres skiftet jeg til lettere gir etter gode råd fra @kardam. Prosjektet er beskrevet og ligger her på forumet under Sykkel for de som måtte være interessert. Et nytt sete ble det også når originalsetet ble erstattet av et Brooks B17. Husker ikke (jeg er snart 64) om jeg har skrevet noe om det på forumet, eller om det ligger her.

Og for å toppe det hele ble nytt speil montert til applaus fra min kjære som ikke liker at jeg sykler på trafikkerte veier. Det gjør i og for seg ikke jeg heller, men noen ganger må man.

Resten er stort sett gammelt og velkjent og trenger bare en siste sjekk før det forsvinner ned i sykkelveskene. Teller litt på knappene om jeg skal ta med et ordentlig kamera, eller om jeg skal satse alt på Gopro Hero 6. Er veldig fristet på bare Gopro, men lyden bekymrer meg. Skal telle noen fler knapper før jeg bestemmer meg. 

Foreløpig ser samlingen av elektronikk slik ut.

Jeg velger egen lader til mobilen siden det er den som trenger påfyll oftest. Radio, kamera og hodelykt går sammen på USB-pluggen. Solcellepanelet får duge når jeg ikke har annen strøm i nærheten.

Liggeunderlag og pute er pumpet opp for å sjekke om de holder på lufta. Thermarest NeoAir Xlite Large og pute fra JR Gear.

Den gamle posen blir med i år også siden jeg ikke finner noen god erstatter. 

Posen har mange gode kvaliteter, særlig vist jeg ser bort fra dun og fjær. Men siden dunposer ofte rangeres nettopp for sine dun og fjærkvaliteter henger ikke denne helt med. Omvendt av min vektutvikling har denne posen lettet sin vekt med hele 412g. ja kanskje ennå mer.  I sin ungdom veide den 1790g og på kjøkkenvekta nå idag klokket den inn på 1378g inkludert kompresjonsposen. Jeg har tidligere mistenkt at den var fylt med dun og fjær fra trekkfugl, nå vet jeg.

Kommer til å oppdatere tråden med småplukk fram til turstart.

 

 

 

 

[+rayun]

I dag er det 30. mai og jeg har nettopp lagt i et par vedkubber til i ovnen. Det regner og blåser og er 8 plussgrader. Det positive er at det ennå ikke har begynt å snø og at det er hele 2 grader varmere enn det var i februar når jeg startet sykkelsesongen og innvielsen av mitt nye sete. 

For det er nemlig mitt nye sete det skal handle om. Og slik så det ut i februar, nytt, blankt og fint.

På den aller første testturen konkluderte jeg med at dette var det beste setet jeg hadde prøvd, sånn rett ut av boksen. Det er dermed ikke sagt at setet var komfortabelt, men det føltes bedre enn andre seter som rumpa ennå ikke hadde vent seg til.

De fleste seter i dag består av et par metallstenger og et hardt skall, med eller uten mer eller mindre dempemateriale. Disse setene vil i liten grad forandres ved bruk og riktig innstilt vil følelsen av komfort komme etterhvert som rumpa venner seg til setet.

Brooks velger i lærsetene en litt annen løsning hvor læret i seg selv skal sørge for stabilitet, være bærende og dempende. Seter av denne typen vil over tid forandre seg ved at læret strekkes og formes. Følelsen av komfort vil også her komme av at vi venner oss til setet, men i tillegg formes også selve setet etter vår egen ende.

Dette medfører at et lærsete riktig behandlet vil føles mer behagelig etter hvert som tiden går. Noen sier 500km, mens andre sier opp mot 1000. 

 

Jeg er glad i bruksanvisninger og siden det lå en slik i esken jeg mottok ble den lest. Første bud var selvfølgelig å kun bruke Proofide til lærbehandlingen.

Jeg fulgte anbefalingen og bruksanvisningen og har påført Proofide før førstegangs bruk og dernest etter hver tur jeg har vært på.

Setet har stått med impregneringen fram til neste tur og læret får da noe tid til å trekke til seg det det behøver. Bildet nedenfor viser tydelig at læret tar til seg impregneringen der belastningen er størst. Og slik ser det ut når setet har stått med impregnering i 3 dager.

Det er punktet hvor sitteknutene treffer og framover som har trukket til seg mest og det er tilnærmet ingen opptak i senter bak.

Før tur polerer jeg av overskytende og etter tur påføres Proofide på nytt, hver gang.

Jeg skal ikke si noe om sikkert om hvor lang tid det tar før mitt sete er innkjørt, men jeg begynte å legge merke til de første endringene ganske tidlig. Det første jeg la merke til var at læret i setets snute trakk mer impregnering enn resten av setet. Etter hvert spredde det seg også til den brede delen av setet. Ved ca 300km var det under gitte lysforhold mulig å se ørsmå rynker i læret ved sitteknutenes kontaktpunkt og setet var blitt litt salrygget. 

I dag har jeg gode 800km på setet og strekkmerker og rynker i læret er noe mer fremhevet ved sitteknutenes kontaktpunkt.

Det er også antydning til litt mer salrygget og føles mer komfortabelt nå, enn det var når det var nytt.

Brooks leverer seter i forskjellige bredder og materialer og med og uten fjærer. Jeg har et B17 Standard som passer min bakende.

Uansett hva slags sete en velger er det viktig å ta hensyn til bredden på din egen bakende. Det spiller ingen rolle hvem som har laget setet. Prøv å finn et sete du liker og som er bredt nok i forhold til dine egne sitteknuter.

Å måle sitteknuter kan gjøres i butkken der du finner setet, kanskje? Eller du kan få hjelp av noen om du sikke syns dette blir litt kleint. 

En grei måte å måle dette på uten hjelp, er å legge noe passe mykt på en stol, f.eks. et teppe. Riv av et ark alufolie og legg det oppå teppet. Med utgangsposisjon som om du sitter på sykkelen senker du deg ned på stolen uten å legge på full vekt. Når du reiser deg opp har du et perfekt avtrykk av sitteknutene dine. Mål opp avstanden mellom sitteknutene og sjekk målet med setet du har, eller ta det med når du skal kjøpe nytt.

Nå gleder jeg meg til å prøve setet over fler dager på turen til Bergen og håper jeg er like positiv etter endt tur som det jeg er nå.

 

 

[r.u.mad]

Slik jeg har forstått det, anbefales det ikke å smøre lærseter for mye, for da har læret en tendens til å strekke seg til man ikke lenger kan stramme det, fortsette og strekke seg, og man kan ende helt ned på "railsene". Setet er da egentlig ødelagt. Brooks anbefaler å smøre "når nødvendig" (britene er litt mystiske slik) og jeg antar at dette er når læret ser tørt ut.

Ellers kan jeg ikke noe annet enn å prise lærseter. Så klabert blir man sliten etter en dag på sykkelen av å sitte på et lærsete også, men jeg har ikke opplevd at r@va føles som om den har tatt fyr (gnagsår), slik plastseter ofte gir deg. Har et plastsete på CX-turern - skal bytte til et "innkjørt" Brooks jeg allerede har liggende.

[+rayun]

Jeg tar det været jeg får når jeg er underveis, men å starte i møkkavær sitter langt inne. For et par dager siden mente YR at det skulle bli både varmere og tørrere fra i morgen, tirsdag og utover. Nå er pakkingen i gang, men i følge kveldens værmelding er det ikke sikkert jeg starter på onsdag som var planlagt. Uansett så fortsetter jeg å pakke.

Jeg skal som i fjor ha 4 vesker + styreveske. Jeg prøver å ha et visst system i veskene slik at det blir litt enklere når jeg er på farten og ikke minst i camp. Litt greit å slippe å åpne alle veskene i leit etter tannbørsten på kvelden.

Høyre veske bak er forbeholdt telt, sovepose og underlag.

I den venstre bak har jeg alt tøyet mitt.

Frontveskene er litt mindre, men rommer likevel middag for ei snau uke i tillegg til brød og pålegg. Dette ligger i den høyre foran sammen med kjøkken, bestikk og noen suppeposer.

I den venstre foran har jeg elektronikk, verktøy, førstehjelp, toalettsaker og papirkart. Papirkart er med fordi jeg liker å kikke på kart, samt at det gir en helt annen oversikt enn det digitale løsninger kan levere. Det er likevel det digitale som skal sørge for navigeringen underveis.

Da gjenstår styreveska og i den har jeg penger/kort, mobil og annet som er greit å ha lett tilgjenglig. Når jeg forlater sykkelen tar jeg styreveska med meg og lar de andre veskene være.

Da var jeg ferdig pakket og slik ser det ut.

Klar for avreise, men venter på oppholdsvær.

 

 

[kardam]

God tur!

[+rayun]

4 timer siden, kardam skrev:

God tur!

Takk for det. Ser ut til at det blir avreise en eller annen gang i morgen. Venter til bygene drar forbi. Satser på første natt i Nordmarka et sted. Gleder meg nå.😃

[+ost]

Håper du har kommet deg av gårde. Nyt turen, uansett hvor lang den blir!

[+rayun]

Det er lengre til Bergen i dag enn det var i går på denne tiden. Nok en gang var det høyre kne som satte en stopper for videre ferd. Kan hende var det totalt skivebom  å velge å krysse Nordmarka, men det var i det minste et veldig fint strekk. Veien var gjennom marka var av god kvalitet og fast og fin, men det var mange høydemeter totalt, det skal sies. Asfaltert vei videre opp Rv7 gikk selvfølgelig mye lettere, men skaden var nok alt skjedd.

Sykkelen og endringene jeg gjorde før avreise er jeg veldig fornøyd med. Jeg følte meg godt forberedt med over 800km før start, men når kneet ikke vil mer da er det stopp.

Så sånn gikk det igjen.

[+Luesveis]

Au, det var kjedelig å høre!  Fortsetter du turen, men tar det roligere?

[+rayun]

3 timer siden, Luesveis skrev:

Au, det var kjedelig å høre!  Fortsetter du turen, men tar det roligere?

Nei jeg tror ikke det. Pr i dag har jeg mer enn nok med å gå og jeg er hjemme igjen. En eller annen fjellvettregel sier; Det er ingen skam å snu (i tide). Regelen kan brukes på sykkeltur også, og det var det jeg gjorde. 

Okey at jeg ikke føler på skam, men jeg føler helt klart på nederlag, igjen. Er jo tross alt tredje forsøk.

Gode venner av meg har anbefalt noe de kaller "Vy" som vistnok skal være ganske greit. Eller å sykle fra bussholdeplass til bussholdeplass som de mener forenkler logistikken. 

Når beinet er gangbart igjen blir det ny tur, men den skal gå i flatere terreng.