Lover og forskrifter som gjelder for nasjonalparker

[Bjørn S.]

Ref. tråden "Bedre på Besseggen".

For Jotunheimen spesielt gjelder:

http://www.lovdata.no/for/lf/mv/tv-19801205-0001-005.html og http://www.lovdata.no/for/lf/mv/mv-19801205-0001.html.

For en oversikt over alle nasjonalparkene:

http://www.lovdata.no/for/lf/verne-NASJONALPARK.html

Interessante punkter:

1. Landskapet skal vere verna mot tekniske inngrep av alle slag, herunder veg- og jernbanebygging, bergverksdrift, massetak, vassdragsregulering, framføring av luftleidningar. taubaner, heisar. flyplassar o.l. og mot oppføring, utviding eller ombygging av bygningar og anlegg av alle slag. Det er heller ikkje tillate å utføre forundersøkingar for tekniske inngrep.

(her er det en del unntak)

og

6.1. Bruk av nasjonalparken i samband med større treningsopplegg, øvingar, jaktprøvar m.m. kan berre skje etter godkjenning frå forvaltningsstyremakta. Bruk av nasjonalparken i kommersiell turisme er ikkje tillate.

Det er ikke spesifisert hva "kommersiell turisme" er, men vi får vel anta at det er noe annet enn det som forekommer i nasjonalparken i dag.

[Bjørn S.]

Jeg tror jeg fant svaret på "kommersiell turisme". Det er vel det samme som amerikanerne kaller non-profit virksomhet, dvs. virksomhet hvor inntektene kun skal oppveie utgiftene, dvs. at det ikke skal beregnes profitt på varen(-e) som selges.

[Gjest Anonymous]

DNT har fortjeneste på sin turvirksomhet i Jotunheimen. Enten direkte eller indirekte. Denne profitten brukes til å lønne medarbeidere, og å styrke organisasjonen og dens makt / utstrekning til beste for medlemmene. Det er ingen aksjonærer som profiterer på noe overskudd her, men det forandrer ikke at virksomheten drives på temmelig lik måte som den ville vært gjort om kommersielle aktører stod bak. Dessuten foregår det også mye virksomhet i og rundt Jotunheimen av lokale firmaer (Dispensasjoner???? eller utvanning???)

??

[Carl S. Bj]

Som kjent vil BB (vår miljøvernminister åpne for kommersiell turisme i nasjonalparker. (Kommersiell er IKKE non-profit slik et tidligere innlegg sier.)

Men dette betyr IKKE at det er fritt fram, slik deler av reiselivsnæringa tror. Se på verneforskriften for en nyere nasjonalpark som Dovrefjell-Sunndalsfjella. Der står det at

"5.2 Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger.

Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan." BBs utspill innebærer lovteknisk at forskriftene i eldre parker blir endret og ender som i DF-SF. M.a.o. en styrt virksomhet, basert på at folk går selv. Hvordan styringen skal bli på i DF-SF jobber jeg med akkurat nå (dvs. i arbeidstida, nå er det lørdag kveld...) - jobber med forvaltningsplanen.

I Jotunheimen har om jeg ikke tar feil tillatelsene til org/komm turisme vært gitt etter § 4, "nødparagrafen" som kan brukes på det som er helt spesielt. Dette er en uheldig praksis. Men de har tillatelse. (De seriøse i alle fall.)

Sjekk www.dirnat.no for info om nasjonalparker og andre verneområder. Klikk på Naturområder og arealbruk og så Nasjonalparker i Norge. Naturbase er en spennende geografisk inngang (bør ha ASDL/bredbånd.) Fra 19.10.03 anbefaler jeg et besøk på www.dovrefjellradet.no

[Kjell-Erik]

Hei Carl.

Interessante utviklinger, skjønner jeg, i utviklingene for bruk (og misbruk) av fjellverdenen i Norge. Både miljøvern og generell bruk og bruksrett av land (bedømmelse av funksjonsmix) har jo med disse utviklingene og gjøre.

Hvis jeg interpreterer paragraf 5.2. korrekt, vil det si to ting: a) dispensasjon er tillatt og søker har bevislast: d.v.s. må 'bevise' at inngrepet IKKE fører til UAKSEPTABEL hinder bl. annet for tidligere nevnte grupper og aktiviteter. Stemmer dette?

Jeg er selv ikke jurist, men har en viss erfaring med lignende utviklinger i Nederland fra kombinert innhold og prosess-side: d.v.s. jeg assisterer myndigheter og bedrifter som forsker / consultant i integrale avveielser og spesifikt leting etter konsensus (vinn-vinn situasjoner).

I praksis er det her i Nederland to ting som er påfallende.

For det første brukes lignende paragrafer (med krav om særskilte tillatelser: les dispensasjon) dessverre ofte som raske løsninger for problemer som 'man' (les: ofte kommunale myndigheter) ikke velger å videreføre til høyere bestyrlig -og / eller forslag for lovendringsnivå. Bruk av denne dispensasjonparagrafen er så utbredt at det ofte refereres til 'ja, det løser vi vel via en paragraf 19 prosedyre'. (Mis)bruk av denne paragrafen har etter min mening ledet til mange gode short term løsninger, men det viser seg ofte senere at større problemer dessverre ikke har blitt identifisert og tatt med i avveielsene. Derfor har vi idag (for) mange inngrep som absolutt hindrer en bæredyktig utvikling både på lokal og høyere nivåer.

For det andre er det problemet med irreversibilitet. Inngrep i natur er av de vanskeligste å 'skru tilbake'. Ikke umulig, men praksis viser jo ofte at det både ut fra økologisk og økonomisk side er (svært) langsomme prosesser. Jeg skal begrense meg til noen erfaringer når det gjelder de økonomiske aspektene. Problemet er som regel at en utvikling som på et visst tidspunkt er blitt godkjent som en dispensasjon, kan vise seg senere og ha effekter som på forhånd har blitt oversett eller ikke en gang kunne ha blitt forutsett. Konkrete cases er det nok av. Erfaring viser at saker for å prøve å skru tilbake en utvikling ofte tapes og at myndighetene egentlig bir temmelig maktesløse.

På den annen side skjønner jeg jo verdien i dispensasjons-paragrafer. De gir i teori mulighet til styring og parallel oppbyggelse av jurisprudentie. Jeg håper bare innerlig at norske myndigheter er forsiktigere enn man (etter min beskjedne mening) har vært her i Nederland. Forhåpentligvis tar man de to tidligere nevnte punktene skikkelig med i styringsmodellen.

Antageligvis har dere innebygget en viss harmonisering med utviklingene innenfor EU også? Utviklingene i Alpene har jo en del temmelig ekstreme eksempler når det gjelder naturverning (Zugspitze i Tyskland) og omvendt (de verste ski-områdene med heiser). Selv har jeg erfaring med Aosta og Gran Paradiso, hvor de tvers over parken har trukket høyspent-ledninger.

Jeg har jobbet i mer enn ti år nå med integrale avgjørelser hvor det gjelder å finne ut hvilke pakker av løsninger som er best for et visst område når det gjelder sosial, økonomisk og miljø utvikling (People - Profit - Planet). En ting vet jeg sikkert: kvalitativt er mer enn vanskelig nok og politikere har etter min mening alt for ofte en short term score persepsjon. Dette gelder kanskje særlig hvis det økonomisk går mindre bra? Utviklingen i Norge mot fler og bedre naturparker er utmerket, men hvis man ikke passer på får man den mest ekstreme formen av multi-functional land-use: alle parkene får samme standard-pakke og det unike forsvinner.

Som nordmann i utlandet som ofte benytter seg av den norske fjellverdenen som et fantastisk tilfluktssted for stillhet og utsikt som ikke brytes av inngrep fra mennesker, håper jeg personlig at kommersialiseringen begrenses til periferien av naturparkene.

Spent på videre utvikling .....

vennlig hilsen,

Kjell-Erik

[Bjørn S.]

(Kommersiell er IKKE non-profit slik et tidligere innlegg sier.)

Nei, jeg var nok litt rask på tastene der. Kommersiell er selvfølgelig lik profit, ikke non-profit

[Carl S. Bj]

Kjell Erik skrev:

Hvis jeg interpreterer paragraf 5.2. korrekt, vil det si to ting: a) dispensasjon er tillatt og søker har bevislast: d.v.s. må 'bevise' at inngrepet IKKE fører til UAKSEPTABEL hinder bl. annet for tidligere nevnte grupper og aktiviteter. Stemmer dette?

a) Ja - det er jo derfor det er disp.adgang... Men disp er avhengig av at den aktiviteten disp skal vurderes for ikke er til skade for formålet med vernet. Jfr. verneforskriften § 2.

http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-20020503-0428.html

I forhold til dette kan du si at søker har 'bevisbyrden'. I alle fall om det er tvil om tiltaket vil kunne gi skade - "føre var-prinsippet" skal i prinsippet følges. Men dette blir i forhold til verneverdiene - ikke i forhold til de grupper som kan drive visse aktiviteter uten disp.

[Bjørn S.]

Pkt. 6.2.b er å forstå som til og fra Forsvarets radiolinjestasjon (og kun denne)?

[Kjell-Erik]

Men disp er avhengig av at den aktiviteten disp skal vurderes for ikke er til skade for formålet med vernet. Jfr. verneforskriften § 2.

http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-20020503-0428.html

"... om det er tvil om tiltaket vil kunne gi skade - "føre var-prinsippet" skal i prinsippet følges. "... i forhold til verneverdiene"

Prima at formålet med vernet, som du sier, er bygget rund "føre var-prinsippet".

Det blir jo spennende å se hvordan konkrete situasjoner m.h.t. vurdering av f.eks. "arbeid eller tiltak av VESENTLIG samfunnsmessig betydning" (par.4) versus "ta vare på" og "i det vesentlige urørt" (par.2) vil lede til presedens.

Et annet interessant spørsmål, mer ut fra innhold, er om situasjonen slik den nå er kan betraktes som i økologisk balanse. Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, vil "ta vare på " egentlig bety at det aktivt må gripes inn. Dette gjelder vel særlig temaet "høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet" og muligens i viss grad "sikre variasjonsbredden i naturtyper".

[Carl S. Bj]

Prima at formålet med vernet, som du sier, er bygget rund "føre var-prinsippet".

Det blir jo spennende å se hvordan konkrete situasjoner m.h.t. vurdering av f.eks. "arbeid eller tiltak av VESENTLIG samfunnsmessig betydning" (par.4) versus "ta vare på" og "i det vesentlige urørt" (par.2) vil lede til presedens

Det er når vi skal avgjøre saker vi må tenke "føre var" i forhold til effektene av et omsøkt tiltak. Dvs. forvaltningen bør være rimelig sikker på at et tiltak det søkes om ikke har negative effekter dersom det skal gis tillatelse.

§ 4 er en ren unntaksbestemmelse, skal ikke brukes for de "vanlige sakene". Med mindre veldig tunge grunner tilsier det.

[Carl S. Bj]

Pkt. 6.2.b er å forstå som til og fra Forsvarets radiolinjestasjon (og kun denne)?

Ja. Så mange tolkingsmuligheter er det ikke. Men vi vil jo prøve å få en dialog med dem om retningslinjer for ferdsel selv om hjemmel for pålegg mangler.

Dersom Norkring / Telenor /Bravida eller hva de nå heter også har anlegg i denne linken (tror både sivilt og militært nett bruker den) så er det naturlig at de også kan transportere når det er nødvendig med hjemmel i 6.2.b.

Men for evt. andre anlegg Forcen eller sivile nettoperatører måtte ha i området (skal ha møte med disse snart) så har vi et i alle fall formelt problem i NP da §3.6.3 ikke har hjemmel for å gi tillatelse til motorferdsel til disse.

[Bjørn S.]

Men for evt. andre anlegg Forcen eller sivile nettoperatører måtte ha i området (skal ha møte med disse snart) så har vi et i alle fall formelt problem i NP da §3.6.3 ikke har hjemmel for å gi tillatelse til motorferdsel til disse.

Den ser rimelig grei ut, ja. Og godt er det (synes nå jeg ), men har de anlegg i verneområdet utenom Snøhetta? Hva vil i såfall sannsynligheten være for at de allikevel får dispensasjon, og vil dispensasjonen være for utstyrets tekniske levetid (begrenset med et tall), eller vil den være "i evighet"?

[Carl S. Bj]

Pr i dag vet jeg ikke om andre anlegg i nasjonalparken av samme type. Tror ikke det er noen, men oppsynet har et par repeatere for internt samband som blir ettersett 1 gg/år pr snøscooter. I KNutshø LVO ligger Norkrings mast på Almannberget (ses godt fra Oppdal) som er sammenlignbart med Forcens på Snøhetta - denne ble glemt i verneforskriften...

Imidlertid fikk Netcom (for NSB) nylig disp til å sette opp en GSM-mast i Drivdalen, omtrent på grensa mellom Kongsvoll LVO og Nasj.park (ca 100 m inne i NP - man ikke se den grense på det fjell...). Denne skal betjene kommunikasjon med togene i området.

Denne disp ble gitt etter § 4 - vesentlig samf.messig betydning. Å sette den lenger ned i dalen, utenfor NP men i LVO ville gitt høyere mast, som ville vært vel så ille landskapsmessig og trolig også værre for reinen enn den konkrete lokaliteten. Masta er ikke satt opp ennå.

[Gjest Anonymous]

Ref. tråden "Bedre på Besseggen".

For Jotunheimen spesielt gjelder:

http://www.lovdata.no/for/lf/mv/tv-19801205-0001-005.html og http://www.lovdata.no/for/lf/mv/mv-19801205-0001.html.

6.1. Bruk av nasjonalparken i samband med større treningsopplegg, øvingar, jaktprøvar m.m. kan berre skje etter godkjenning frå forvaltningsstyremakta. Bruk av nasjonalparken i kommersiell turisme er ikkje tillate.

Denne ble endret i statsråd 24.10. Det Bjørn S. har uthevet ble strøket.

Se http://odin.dep.no/md/norsk/tema/naturvern/p30003858/022031-070172/index-dok000-b-n-a.html

Det som er en smule rart er at MD ikke har tatt inn en setning som den som er i forskriftens tilsvarende punkt for Dovrefjell:

Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan

Leser man utredningen er det rimelig klart at det er dette som er meningen også i Jotunheimen og de to andre. Men nå er plutselig det formelle styringsgrunnlaget tynt...

[Bjørn S.]

Blårussen har talt, og de sier "Markedet er Gud" og "Markedet kan ikke gjøre feil"!

Som jeg har skrevet før: Vi trenger ikke mindre, men mer og strengere vern av disse få områdene. Ingen skal få meg til å tro at det er lettere å holde mange aktører i ørene, enn det er å ha oversikt over noen få.

Og, kan noen svare meg på hvorfor det på død og liv absolutt må kanaliseres flere turister inn i nasjonalparkene? Da er vi fort der hvor vi er med vaieren over Besseggen, tilrettelegging fordi "fjellfolk er ikke som før".