Johnsens turlogg Fire topper fra Gramstad.

[REJOHN]

Lørdagsrundtur.

Etter en tung tur på onsdag, føltes det riktig å ta en lang tur på lørdag, Yr snakket om bra vær, selv om de mente temperaturen ville holde seg lav, og det ville blåse opp mot 10 m/sek.

Nå hadde det ikke regnet spesielt mye. Det ville antakelig være tørt i marka og frisk bris har aldri hindret en tur. Her var det bare å pakke sekken og komme seg av gårde. Jeg var bare ikke sikker på hvor jeg skulle gå.

En tur rundt Li ville selvsagt være mulig. Det var egentlig også tid for å ta mot Resasteinen og videre til Lifjellet og rundt. Det er en 5-6 timers tur. Jeg tror ikke det ville være «tilrådelig», tenk om akillesen igjen sviktet. Det var nettopp på en tur rundt Resasteinen og Lifjellet det gikk «galt» i 2014, og da tok det lang tid før jeg igjen var klar for langtur.

I fjor sommer – sensommeren, gikk jeg Paradisskaret, Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten. Det ble en tur på over to og en halv time. Den gang sa jeg til meg selv at denne spesielle turen godt kunne erstatte en og annen tur rundt Lifjellet.

Det var på tide å gjennomføre planene fra sommeren 2018. På høy tid, egentlig. Med andre ord ble det en tur til Gramstad. Med stor ny parkeringsplass var det ikke vanskelig å finne plass til bilen. Da jeg kom tilbake, var det så pass mange biler at den gamle parkeringsplassen hadde vært full. Det var med andre ord mange på tur denne lørdagen.

Det var ikke så mange som tok mot Paradisskaret. Jeg traff bare en kar som kom i mot i den bratte bakken opp mot Mattisrudlå, Først på vei ned fra Bjørndalsfjellet begynte jeg å treffe folk.

Nesten som vanlig traff jeg jenter på tur alene. Denne gangen var det tre på tur. Det er virkelig kjekt å se at jentene tar ut, men hvor er gutta?. Treffer jeg «gutter» på tur alene, er det som regel gamle travere som meg – godt opp i årene.

Tørt i bakken lite vind uten om på toppene og gode forhold gjorde det lett å komme til Revholstjørn med fortatt lyst på en bakke – opp til Dalsnuten 150 høydemeter over meg.

Jeg startet raskt oppover mot toppen. Det kom en del folk imot – de yngste bare 2-3 år... Jevn fart gjør susen i bratte bakker, og her er det laget skikkelige trappetrinn et stykke oppover.

Jeg kunne se en masse folk på vei mot toppen over Lundamyra, på vei fra Gramstad. De tok peiling på den «nye» stien mot toppen. Jeg hadde aldri gått den veien mot Dalsnuten, og lurte på hvordan stien opp egentlig var.

Den gamle stien går over bratte fjellet og krever noen lange steg og helst en tur på buksebaken et par plasser. Ikke helt noe for oss over 70....

Jeg gikk ned et stykke og mot den «nye» stien. Her var det masse folk, mye unger av alle aldre. Alle på vei mot toppen.

Denne stien gikk mot fjorden og rundt toppen og opp. Ingen plass var det bratt eller vanskelig. Noen lange steg, selvsagt, men egentlig helt uten problemer. Jeg forstår bedre nå hvordan så mange tar turen mot Dalsnuten.

Det ble ikke noe langt opphold på toppen. Jeg tok tilbake samme vei som jeg kom opp, og det gikk kjapt ned til flaten, og det tok ikke lange tiden før jeg igjen sto på parkeringsplassen.

Jeg mente det hadde tatt noe under tre timer, og må være en tur på i underkant av en mil, men med en god del opp og ned. En fin gjennomkjøring før sesongen. Nå mangler bare en langtur eller to.

Les hele artikkelen