Varme snøfattige somre skaper problemer

[morten]

Typisk Morten link, men likevel - kan jo hende noen er interessert i å lese det:

http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideH/http://www.dagbladet.no/dinside/2006/08/15/473961.html

Bl.a. interessant med kommentaren til driftssjefen på Stryn Sommerskisenter, det sommerskisenteret som kanskje har vært med stengt de siste somrene om at de ev. må vurdere andre tiltak.. Hva da? Trekke lenger inn på breen? Det er jo tross alt ikke så mange steder med infrastruktur som er egnet for videre utbygging ?

[Alek]

Spørs om ikke dette får øynene opp for de som ville ha gondolbane på Juvvass. Vi diskuterte dette i vinter, og vi hadde rett i at det ville bli problemer med snø på breen i framtiden. 2003 var ille, nå er det krise.

[Tom]

Stryn er vel et sted hvor det fortsatt bør kunne komme ganske mye snø.

[snilen]

Norge er et iskaldt land. Ikke meg imot at det blir noen grader varmere og at det blir litt mindre is og snø. For øyeblikket er det faktisk hvitt utenfor døra her hjemme hos meg, og vi snakker første halvdel av august, 32 meter over havet ved kysten. Vinteren er uansett lang nok for å gå på ski. Hvorfor i all verden skal folk på død og liv gå på ski om sommeren og sparke fotball på oppvarmede fotballbaner om vinteren. Ikke rart det blir kraftkrise !

[morten]

Snilen: Flytt!

Den overveldende majortiet av jordens nasjoner passer langt bedre med dine klimatiske preferanser enn Norge og noen små håndfuller andre nasjoner. Kalde nasjoner er en utrydningstruet art, varme, svette og tørre land går det inflasjon i.

[gi]

Er ikke lenger tilbake enn i fjor at Stryn sommerskisenter hadde en kjempesesong

Ja til snørike og kalde vintre, og sommere som i år

[Kjell Iver]

For øyeblikket er det faktisk hvitt utenfor døra her hjemme hos meg, og vi snakker første halvdel av august, 32 meter over havet ved kysten.

Må si jeg ikke har fått med meg at vinteren har kommet nede hos deg alderede. Kanskje det er håp for både strømpris, kraftkrise og bre'ene

[snilen]

Morten : Jeg vurderer å emigrere. Turer til endel varme land har gjort noe med meg. Kulda, snøen, isen og steinrøysa her i Noreg er ikke mine favoritter. Uganda er en kandidat, passe varmt, god mattilgang, grønt og fint i forhold til f.eks. Kenya og Tanzania, og Afrikas største isbre ligger også i dette landet, så kanskje du også ville trives der Morten ?

Kjiver : En kraftig haglbyge gjorde det hvitt på bakken her et par timer i går kveld, det har smeltet igjen nå. Men siste snøen i haven lå helt til 2. mai i år, og det sies at jeg bor i en del av Norge som skal ha forholdsvis gunstig klima. Ikke rart jeg er litt oppgitt !

[Nils]

Ja til snørike og kalde vintre, og sommere som i år

Enig! Så var det dette med å få i både pose og sekk da...

[Svein]

Enig! Så var det dette med å få i både pose og sekk da...

Jeg klarer meg med stor/full sekk, og tom pose (hvis posen er liten..)

[Stuttjukken]

Snilen treng ikkje flytta så veldig langt i grunnen. Det er berre å flytta til Bergen, det. Bergen ligg som kjendt ikkje i Norge, for bergensarar seier sjølv at dei "ikke kommer fra Norge, men fra Bergen". I Bergen er det stundom varmare om vinteren enn det er i Uganda. Det var jo +13°-14°C ein dag i februar i vinter. Nei, plasseringa på kloden teke i betraktning er den varmaste staden om vinteren på den nordlege halvkule eit stykke oppover Vest-Grønland. Vinteren 2005 fekk dei varmerekord på årsbasis på Grønland, ein februardag med over +16°C. I vår tid må ein sørover for å finna vinterkulde, for dreg ein nordover opplever ein regn og +3°-5°C på Svalbard, både i desember, januar og februar. Det går nok ikkje stort fleire år no til fjordane på Svalbard held seg opne heile vinteren.

Helsing Stuttjukken.

[Svein]

Det var jo +13°-14°C ein dag i februar i vinter.

I slutten av januar i 1993 eller 1994 (tror jeg det var), hadde vi ca +20 og strålende sol i Ålesund. Bybrannløpet ble arrangert, både funksjonærer og deltakere var uvanlig lettkledde, det minnet myyyyye om mai. TV2 hadde sending fra løpet, det norske friidrettslandslaget hadde samtidig samling i Spania (tror jeg det var) - hvor det forøvrig var SKIKKELIG drittvær...

[Stuttjukken]

Og på Sunndalsøra var det i februar 1990 opptil +19,9°C, og vintervarmen stod på med 2-sifra pluss-grader i over ei veke. Den dagen temperaturen var høgast, gjekk dei i shorts og slo plenen, (rett nok til ære for fotografen, trur eg, men graset var meir enn langt nok til å slåast). Eg trur dette var like før 20. februar det året. Dette var ikkje eit kort blaff av ein fønvind. Denne fønvinden stod på mykje av februar månad det året.

Helsing Stuttjukken.

[Tom]

Hm, jeg synes å huske at de handlet inn julegaver i shorts.

[Svein]

Det var såvidt vi rakk å kjøpe julegaver mellom badeøktene... med de siste par-tre senhøstene friskt i minne..

[Stuttjukken]

Det skal visst vera eit lite skogholt med nokre få bjørk på Sør-Grønland. Skal tru om skogholtet sprer seg med fleire skogholt etterkvart. Det er ikkje godt å vita, men det kan henda at Svalbard vert lettare skogkledd med tida........

I Jotunheimen kan det om eindel år vera skog innover sjølv dei høgstgåande fjelldalane, t.d. forbi Glitterheim, Leirvassbu, hengjedalane rundt Utladalen og opp til hytta på bandet, og endåtil over heile Sognefjellet. Held varmetendensane fram, er dette framtida. I Jungfrau i Sveits er skoggrensa på ca. 2000 m.o.h. på nordsida (mot Wengen, Grindelwald og Interlaken), og høgare på sørsida. Det er ikkje utenkeleg at skoggrensa i Norge kan nærma seg slike høgder om 100-200 år, der det eksisterer jord. I første omgang vil fjellgrunnen i seg sjølv stoppa utbreiinga av skogen, for skogen inntar ikkje nakne steinurder, men med aukande mengde organisk materiale i Norge, vert det etterkvart slik at jord- og støv-partiklar blanda med mineral (gjennom erosjon) vert ført høgare oppover og dekkjer steinurdene nedanfrå på lengre sikt, og dermed kan skogen etablera seg etter ein periode med gras- og lyng-vekst. Denne prosessen er tydeleg i Norge, først og framst nedanfor brearmane som trekkjer seg meir og meir tilbake i vår tid, (framrykking og tibaketrekking vekslar, men tendensen er klar). Ta t.d. dalføret frå Gjerde i Jostedalen og innover mot Nigardsbreen. I si tid kom breen heilt ut i Jostedalen, raserte 8 gardar og stoppa ved den 9. garden, derav namnet Nigardsbreen. Dette var på 1700-talet. Sjølv omkring år 1900 låg breen eit stykke nedover dalføret. Så held tilbaketrekkinga fram (eller attende) til der breen er i dag. Der breen låg i dalføret nedanfor vatnet, er det tett bjørkeskog i dag, også der breen låg for 50 år sidan. Ved Briksdalsbreen ser ein det same, og likedan i Fjærland.

Helsing Stuttjukken.

[Alek]

Innen da kan det vel hende at prosjektet med å skyte opp svovel høyt oppe i atmosfæren er en realitet, og at vi får et kjøligere klima. Jeg orker ikke tanken på at fjellet skal bli kledd av skog.

[yardbird]

Innen da kan det vel hende at prosjektet med å skyte opp svovel høyt oppe i atmosfæren er en realitet, og at vi får et kjøligere klima. Jeg orker ikke tanken på at fjellet skal bli kledd av skog.

Ikke jeg heller. Da må vi kanskje til over hele Jotunheimen, Dovrefjell etc med roundup eller hva det heter, det vi i gamle dager helte på busk og kratt rundt hytta vi hadde ved sjøen (før jeg skjønte at fjellet var bedre enn sjøen) for å holde vegetasjonen stangen.

Men mer alvorlig - hvis vi forutsetter at klimaendringen BÅDE er naturlig OG menneskeskapt, vil fremtidige generasjoner kanskje oppleve skog på områder som i dag er vidder. Så lenge lever vel ingen av oss, så vi får bevege oss i høyden så ofte vi kan den tid vi har igjen -

"..........mitt lavlandsliv har jeg levet ud - der nede famler de andre".

[Alek]

Jeg får vondt i sjela når jeg daglig ser hvor ekstrem løv og krattskogveksten har blitt. Steder hvor det for bare 10-15 år siden var rene og pene gran og Furuskoger er nå i ferd med å bli spist helt opp av løvskog. Det er fortsatt ganske bra når en kommer litt inn i skogen, men langs veiene og på hogstfeltene får krattet næring i form av lys, og veksten bare eksploderer. Når en så prøver å hogge krattet kommer det 10 ganger så mye skudd. Rotsystemet blir etterhvert godt etablert over større områder og det hele tar helt av. For å bevare utsikten hjemme har jeg tenkt å benytte såkalte Roundup plugger som man slår ned i rota etter man har hogd. Dette skal slås ned i stubbene når det er høst og sevjen trekker ned. Dermed blir gifta med i rotsystemet som kan ha forgreninger på flere titalls meter. Nesten som en krefkur altså. Siden det tar tid å etablere et nytt rotsystem så skal vist dette holde unna ny vekst i årevis.

En fin straff for kriminelle her i Norge ville vært å hogd og plugget kratt. Det jo en drittjobb, så da får de som fortjent.

Det er ille om fjellet skal bli kledd av bjørk. Men det er og ille at det bare blir kratt i lavlandet også.

[Stuttjukken]

Det er ein kjennsgjerning at breane har minka hardt i år. Eg passerte Vangsnes ferjekai i Midtre Sogn i går. Eit blikk over mot Esefjorden innanfor Balestrand avslørte noko eg ikkje trudde eg nokon gong skulle koma til å sjå. Bjørnabreen oppunder Keipen har i alle år lagt brei tvers over øvst i fjellsida, om enn litt smalare på midten. I går såg eg at den var så og sei delt i 2, og blåisen lyser lang veg.

Helsing Stuttjukken.

[Alek]

Hadde vært interessant med et før og etter bilde i tråden: Breer før og nå.

[Mitandi]

Stikk en tur til Uganda i januar. Da er det iskaldt i Norge. i Uganda vagger elefantene sakte over savannen og bader i Kazinga channel i varmen...

Les mer på www.mitandi.com