"Bedre på Besseggen"

[il Camoscio]

Espen skrev:

Ellers vil jeg bare tilføye at jeg gjerne skulle sett færre folk i fjellet, har jeg ingen problemer med å innrømme, er det ingen andre som har det på samme måten?

Jo, ingenting er som en 8-10 timer uten å se en kjeft...

Själv vill jag förstås möta så lite folk som möjligt; samtidigt kan jag inte

låta bli att undra med vilken rätt jag inte räknar mig till de för många.

Jag kan ju fnysa åt dem som fraktar sin säck med bil från Geitrygghytta

till Steinbergsdalshytta, men dels ska jag inte dit, dels kanske

det är deras förtjänst att vissa viktiga broar finns.

Lösningen för min del är förstås att *välja* turer som ger mest av stillhet

och avskildhet, och att med tältets hjälp välja ensliga etappmål.

Det har förundrat mig ett par gånger hur pass ensligt man faktiskt

kan gå i Norge, även i syd.

Här är ett citat från en reseberättelse, augusti

2001:

"Detta är det sista av de viktigare sydnorska områden jag vandrat genom (de övriga är Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell, Trollheimen, Tafjordfjella och Skarvheimen). Breheimen är inte bara det mest omväxlande av dem, det är också det vildaste och ensammaste. Under fyra av mina sexochenhalv etapper möter jag ingen annan människa, under den sjunde dagen endast en. Under tre av dessa dagar kan ingen annan människa ha gått dessa sträckor åt någotdera hållet. Sammantaget möter jag kanske 15 personer på stigen, under 48 timmar och på en sträcka av 11 mil."

(hela berättelsen finns på http://www.mai.liu.se/~pehac/vandring.html)

I somras gick jag från Finse till Jotunheimen, 12 dagar. Mellan Raggsteindalen

och Geitrygghytta inga möten, efter Iungsdalshytta och fram till

Tyin ytterst få. 2002 gick jag tio dagar i Jotunheimen och lyckades

gå helt ensam nästan två etapper - bara i slutet av den ena mötte jag två tyskar.

Lustigt nog hade den avmarkerade Leirungsdalen desto mer trafik,

men bara utlänningar med tält!

I övrigt var det förbluffande lugnt denna mycket vackra

augusti, mycket därför att jag började gå klockan sex varje dag.

Bristande tillrättaläggning är ingen garanti för ensamhet. I Sverige är Sarek

det enda området helt utan stugor och markerade stigar, det är inte precis folktomt. Man torde vandra mycket mer avskilt i Arjeplogsfjällen, mellan

Silvervägen och Sulitelma, med leder hela vägen (och absolut oundgängliga broar) och drar man sig in mot Saulomassiven kan man gå

en vecka utan

att möta någon. Skälet verkar vara att dessa fjäll är föga dokumenterade,

och inte omgivna av den aura och prestige som ännu gäller Sarek.

Och i norra Norge finns förstås Saltfjellet, Sulitjelmajellene, Narviksfjellene

och Indre Troms.

il C.

[Svein]

Gjest skrev:

Svein: Mener du at store, og voksende sår i myrlandskapet er vakrere en plankevei?

Det beste er selvfølgelig i den grad det lar seg gjøre å legge stier utenom myrområder.

Fordi om de værste myrområdene er dekket med planker betyr ikke det at fjellturen akkurat er veldig egnet for finsko.

Jeg synes ingen av delene er vakre.

Når det gjelder skotøy er det jo utrolig hva man kan møte på.

[ørjan]

Klagen er no ute på høyring. Tilsynsutvalget for Jotunheimen nasjonalpark i Vågå kommune kom med sitt svar tidlegare i veka. Dei meiner at den omsøkte sikringa bør kunne tillatast på grunn av at ruta er spesiell og kjent og svært mykje brukt. Tilsvarande utval i Lom har kome med liknande svar. M.a.o. meiner dei det same som tidlegare.

[brage]

Jeg har gått Beseggen mange ganger og ser ikke noe behov for sikring på det aktuelle sted. Jeg kan være enig med dem som mener at de som ikke kan gå der bør finne seg et annet sted. Faktum er imidlertid at en mengde mennesker som (NB!) IKKE er lokket dit av såkalte kommersielle aktører også går der. Jeg vil tro de fleste og hvis DNT vurderer det som risikofylt å gå der, ja så er det DNTs ford..... plikt å sikre stedet, eventuelt å legge om stien.

Hvorom allting er: Sikringen bør IKKE skje ved rekkverk, wire eller tau, men som "morten" sier (se ovenfor) med bolter i fjellsiden og mellom disse JERNSTENGER (armeringsjern) som ikke gir etter når du holder deg fast. Tykk og meget tung kjetting som i Bukkelægeret er en, etter min mening, meget dårlig løsning. (Jeg glemmer ikke at det av vedlikeholdsmessige grunner kanskje er en fordel med kjetting.)

Jeg tenker meg en sikring med jernstenger av samme type som den som ble brukt på Hårteigen for 43 år siden da min kone og jeg var er.

Ellers er det et interessant spørsmål: Hvem bør ha rettigheter og ansvar for etablering, drift og vedlikehold m.v. av ulike installasjoner i fjellet ? Jeg har ikke noe godt svar, men er tilbøyelig til å utelukke de fleste grunneiere. Jeg ser her bort fra jakt- og beiteretter o.l. Jeg har heller ingen klokkertro på at natur- og miljøvernmyndighetene alltid balanserer ulike interesser som står mot hverandre på en vettug måte. De som tror på Staten og det offentlige bør ta seg en tur på "spångene" i Lappland.

Hvis jeg måtte velge måtte det bli DNT, selv om jeg er klar over at DNT også er i ferd med å bli en slags kommersiell aktør med "arbeidsplasser" både her og der som skal holdes i live med inntekter. Vi som er DNT-medlemmer må imidlertid holde oss våkne og følge med i hva "knikkersklubben" i Oslo holder på med. For dette formål er "Fjellforum" et utmerket tiltak.

[ørjan]

Fylkesmannen i Oppland har no fatta vedtak og sendt det over til DN:

Jotunheimen nasjonalpark - sikringstiltak ved "Vesleløfti" på stien til Besseggen - klage på vedtak

Det vises til brev av 09.11.03 fra E. Andersen m.fl, der fylkesmannens vedtak av 17.09.03 blir påklaget.

Bakgrunn

Fylkesmannen ga i brev av 17.09.03 dispensasjon fra verneforskriften for Jotunheimen nasjonalpark for oppsetting av enkle sikringstiltak for et utsatt punkt på stien mellom Gjendesheim og Besseggen.

"Vesleløfti" er et bratt og utsatt parti på stien opp fra Gjendesheim og mot Besseggen. Det utsatte punktet ligger rett innenfor vernegrensen for Jotunheimen nasjonalpark. Stien er i sin tid blitt lagt her da dette er den eneste farbare veg for å forsere den langsgående og bratte hammeren opp mot Veslfjellet. Det har forekommet enkelte redningsaksjoner og ulykker her. Oppsynet, DNT og forvaltningsmyndigheten har mottatt en del tilbakemeldinger på at punktet er vanskelig å passere for skoleklasser, eldre og mindre fjellvante folk. For å omgå dette punktet, måtte stien blitt lagt om i en sløyfe nordover mot Bessvatnet og sørvestover igjen mot høgde 1535. Dette ville medføre ei ekstra sløyfe på ca 2,5 km. Gjennom året går det anslagsvis 40.000 personer over Besseggen.

I forbindelse med søknaden ble det gjennomført befaring over Besseggen den 21.08.03. Hensikten var å se på erosjonsproblemene på stiene opp fra Memurubu/Gjendesheim og å drøfte eventuelle sikringstiltak for "Vesleløfti". På befaringen deltok Lom og Vågå fjellstyre ved fjelloppsynet. Disse er sekretærer for tilsynsutvalgene for Jotunheimen nasjonalpark i Lom og Vågå. Videre deltok representanter fra Den Norske Turistforening (DNT) og fylkesmannen. Det var enighet om å etablere enkle sikringstiltak på dette punktet for å gjøre ferdselen sikrere. Konklusjonen på befaringen var at DNT skulle utforme en skisse til tiltak, og søke om dispensasjon fra verneforskriften. Etter søknad ga fylkesmannen dispensasjon til tiltaket som innebar 2-3 bolter og en enkel kjetting for å holde seg fast i.

Med bakgrunn i sakens prinsipielle betydning, sendte fylkesmannen saken til de tre tilsynsutvalgene for uttalelse før klagebehandlingen. Fylkesmannen har mottatt uttalelse fra tilsynsutvalgene i Lom og Vågå som følger vedlagt brev av 15.12.03.

Tilsynsutvalet i Vågå:

"Tilsynsutvalet for Jotunheimen nasjonalpark i Vågå meiner generelt det må vera ein streng praksis i saker der det er spørsmål om sikringstiltak for turgåarar. Tilsynsutvale tykkjer likevel den omsøkte sikringa ved Veslløyfte etter Besseggruta bør kunne tillatast. Denne ruta er spesiell fordi den er kjent og svært mykje brukt, og som sikkert vil bli nytta i like stor grad i framtida".

Tilsynsutvalet i Lom:

"Tilsynsutvalet er kritisk til sikringstiltak og sterk grad av tilrettelegging langs turrutene. I siste instans bør det, uansett om det er sterk tilrettelegging eller inga tilrettelegging vera turgåaren sjølv som har det heile og fulle ansvar for eigen ferdsel.

Ruta over Besseggen er ei rute der det i lang tid har vore tilrettelagt for stor trafikk. På utsette plassar på slike sterkt trafikkerte turuter, bør det etter tilsynsutvalet si meining kunne tillatast å gjennomføre enkle sikringstiltak, slik det er søkt om".

Klagetema

Klagerne anfører at saken ikke i tilstrekkelig grad ble offentlig kjent før vedtaket ble fattet. Dette har medført at relevante aktører ikke har kunnet komme med innspill og si sin mening om saken.

Klagerne stiller spørsmålstegn ved om inngrepet er nødvendig, da det finnes en enklere rute eller en kan gå den motsatte veg.

Det hevdes videre at en prinisippielt går over en grense når man tillater sikringsanretninger i fjell for å lette ferdselen. Klageren er kritisk til at reiselivet profilerer dette som et "produkt" og at dette igjen presser fram tiltak for å gjøre ferdselen lettere.

Forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark

Ruta over Besseggen ligger i brukssone teig 6 i gjeldende forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark. I denne sonen er det utført særlige tilretteleggingstiltak med hensyn til informasjon, tilrettelegging og erosjonsikring. På grunn av tilretteleggingsgraden i området er det i nåværende plan vurdert å plassere Besseggen og Gjende øst i sone med spesiell tilrettelegging og inngrep. Dette vil bli vurdert gjennom den forestående rullering av forvaltningsplanen.

Fylkesmannen vil bemerke

Rettslig klageinteresse

Fylkesmannen har vurdert dette spørsmålet og har kommet til at klagerne som enkeltpersoner ikke er parter og neppe kan sies å ha rettslig klageinteresse, jf forvaltningsloven § 28 første ledd. Klagen er også fremsatt lenge etter klagefristens utløp, jf forvaltningsloven § 29 første ledd.

Fylkesmannen mener imidlertid at saken har prinsipiell betydning hva angår tilrettelegging i fjellet og nasjonalparkene. Vi mener klagen reiser problemstillinger som kan ha betydning for forvaltningen av Jotunheimen nasjonalpark og andre verneområder/fjellområder. Fylkesmannen har derfor kommet til å ville realitetsbehandle klagen for på den måten gi åpning for at saken kan undergis en to-instans behandling.

Om saken er tilstrekkelig opplyst

Etter forvaltningslovens § 17 første ledd, skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Fylkesmannen har i denne saken gjennomført befaring med representanter fra de lokale fjellstyrene, tilsynsutvalgene og DNT. Fylkesmannen kan imidlertid se at tilsynsutvalgene burde blitt hørt i saken før vedtaket ble fattet. Disse er derfor blitt hørt i ettertid før klagebehandlingen. Fylkesmannen mener at utredningsprosessen har vært tilstrekkelig. Det vil etter vårt syn gjøre forvaltningen av verneområdene svært tungrodd og forholdsvis krevende dersom det skulle bli lagt opp til at enkeltbrukere av nasjonalparken og et høyt antall foreninger skulle bli gitt anledning til å uttale seg i enkeltsaker før vedtak blir fattet.

I store saker vedr. forvaltning av nasjonalparker som for eksempel berører grensejusteringer, forskriftsendringer, rullering av forvaltningsplan etc, blir disse alltid sendt på en bred høring. Forvaltningplanen for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen Landskapsvernområde skal med det første rulleres. Tilretteleggingstiltak og eventuelle sikringstiltak langs turistrutene, vil i denne sammenheng være et viktig tema i denne planen. Prosessen rundt forvaltningsplanen vil være bred der både enkeltpersoner og organisasjoner vil bli gitt mulighet for å komme med innspill.

Behovet for sikringstiltaket

Ruta over Besseggen er i en helt spesiell stilling med hensyn til ferdsel. Den er et av trekkplastrene for Jotunheimen nasjonalpark og norsk fjellnatur. Besseggen blir bl.a. brukt i markedsføringen av reiselivet og fjellturismen i Vågå og bygdene rundt. Av det høye antallet som går denne ruta hvert år, er det en stor andel mindre fjellvante folk. På begge sider av Besseggen er det to betjente turisthytter og det er en egen rutebåt på Gjende. Disse tilretteleggingstiltakene er med på å øke ferdselen over Besseggen.

Fylkesmannen mener at ruta over Besseggen skiller seg fra alle andre merkede turruter i Jotunheimen og ellers med hensyn til markedsføring og ferdsel. Vi legger til grunn at det aktuelle punktet ved Vesleløfti er et lite, men et vanskelig punkt og forsere, spesielt under visse værforhold. Det har som tidligere nevnt forekommet både ulykker og redningsaksjoner her. Fylkesmannen mener at de enkle sikringstiltak slik som omsøkt må kunne forsvares ut i fra ferdselsmengde og de tilretteleggingstiltak som ellers er gjort.

Ut i fra den spesielle posisjon ruta over Besseggen har, kan vi vanskelig se at sikringstiltaket ved "Vesleløfti" vil kunne ha noen presedensvirkning for andre fjellruter i Jotunheimen. Fylkesmannen er imidlertid enig med klagerne i at det er viktig å ha en bevisst holdning mot et stadig større krav om og en gradvis utvikling mot mer tilrettelegging/sikring av fjellruter. Dette vil også ha høy aktualitet når forbudet mot kommersiell turisme (fjellføring) er opphevet og en kan forvente flere aktører i nasjonalparken. Fylkesmannen er i dag ikke kjent med andre punkter i Jotunheimen nasjonalpark der slike sikringstiltak vil være nødvendig, men ønsker å ta dette opp i rulleringen av forvaltningsplanen for nasjonalparken. Vi kan vanskelig se at dette vedtaket vil ha noen presedens for andre ruter i fjellet.

Konklusjon

Fylkesmannen kan ikke se at det har framkommet opplysninger i klagen som tidligere ikke var kjent i saken. Vi finner derfor ikke grunn til å endre vårt vedtak av 17.09.03. Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak og saken oversendes Direktoratet for naturforvaltning for endelig avgjørelse.

[Erik]

Snipp, snapp, snute....

Direktoratet for Naturforvaltning har behandlet klagen og funnet ut at det ikke er grunnlag for omgjøring av fylkesmannens vedtak. Vedtaket er på 5 sider med mye snadder for hobbyjurister, men jeg antar den mest interessante delen for lesere av fjellforum er siste del der man tar for seg selve sikringstiltaket og oppsummerer argumentasjonen som følger:

SITAT

Sikringstiltaket

Etter forskrift om vern av Jotunheimen nasjonalpark 5. mai 1980 nr. 1 kap. IV pkt. 1 er landskapet vernet mot tekniske inngrep av alle slag. Det innebærer at det i utgangspunktet er forbudt med slike sikringstiltak som saken her gjelder. Det er ikke gitt bestemmelser som direkte åpner for tiltak til slike sikringsformål. Tillatelse til tiltaket er således betinget av at det gis dispensasjon etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i kap. IV pkt. 8. Denne lyder:

"Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå vernereglane når formålet med vernet krev det, for vitskapelege undersøkingar, arbeid eller tiltak av vesentleg verdi for samfunnet, eller i særlege tilfelle dersom det ikkje strider mot formålet med vernet."

Fylkesmannen har gitt tillatelse til sikringstiltak etter denne bestemmelsen. Fylkesmannen har ikke oppgitt hvilket alternativ i bestemmelsen tillatelsen er gitt i medhold av. Direktoratet legger til grunn at saken må vurderes etter alternativet "i særlege tilfelle dersom det ikkje strir mot formålet med vernet".

Denne dispensasjonsbestemmelsen er ment å være en snever unntaksbestemmelse og kan benyttes ved bagatellmessige inngrep eller inngrep av forbigående art. Direktoratet legger til grunn at selv om 2-3 bolter og enkel kjetting vil kunne fjernes, framstår tiltaket som mer varig enn midlertidig. Tiltaket er, etter det direktoratet forstår, også ment å være et varig sikringstiltak. Spørsmålet blir da om det er tilstrekkelig særlige grunner for tiltaket og om det strir mot verneformålet.

Klagerne har pekt på at tiltaket innebærer en uheldig utvikling med større grad av tilrettelegging i fjellet. Direktoratet er enig med klagerne og fylkesmannen i at slike tilretteleggingstiltak må vurderes grundig i hver enkelt sak. Dersom tiltak skal tillates, bør det være gode grunner for dette og eventuelle tiltak bør kunne tillates i større grad der det er en omfattende ferdsel og området for øvrig har en viss grad av tilrettelegging.

Ut fra en helhetsvurdering vurderer direktoratet at fylkesmannens vedtak ikke er i strid med verneforskriften for Jotunheimen nasjonalpark. Direktoratet har lagt avgjørende vekt på følgende momenter:

- direktoratet vurderer sikringstiltaket som et lite teknisk inngrep på en kort strekning,

- bruken av området er omfattende og ruten brukes av mange ulike grupper turgåere,

- området er til en viss grad tilrettelagt fra før og ligger i brukssone 6 i forvaltningsplan,

-sikringstiltak innebærer sikring i et området det tidligere har vært ulykker,

- fylkesmannen har vurdert at løypen ikke kan legges om,

- pga. av områdets særstilling er direktoratet enig med fylkesmannens i at vedtaket ikke vil skape uheldige presedensvirkninger.

Det er etter dette ikke grunnlag for omgjøring av fylkesmannens vedtak.

Direktoratet er ikke enig i at tiltaket innebærer en tilpasning av fjellruten til personer som ikke har de nødvendige forutsetninger for å ferdes der. Saken gjelder et lite sikringstiltak på et mindre område for å hindre fremtidige ulykker.

Direktoratet mener at det med dette ikke generelt sett er åpnet for større grad av tilretteleggingstiltak i nasjonalparker.

Med hilsen

SITAT SLUTT

Selv om resultatet har blitt et annet enn mange hadde håpet, var det mange (meg inkludert) som først og fremst opptatte av begrunnelsen for det opprinnelige vedtaket. Nå har ikke jeg det opprinnelige vedtaket eller klagen foran meg men synes å huske at det ble lagt for mye vekt på hvordan ruten markedsføres og på hensynet til reiselivet i området. Disse forhold er så vidt jeg kan se ikke nevnt i avslaget fra DN. DN har m.a.o. ikke begrunnet inngrepet med hensynet til reiselivsnæringen (eller arbeidsplasser, bosetting o.s.v.) men lagt avgjørende vekt på de ovenfornevnte punktene.

Merkelig nok lar jeg meg ikke hisse opp over den begrunnelsen som nå foreligger. Så vidt jeg kan se legges det her føringer for en snevrere adgang til å tillate inngrep enn hva som synes å fremgå av det opprinnelige vedtaket. Uansett er det nå lite å hente for andre næringsdrivende som måtte ønske inngrep på sine fjellområder, der man ellers ville argumenterer med "usaklig forskjellsbehandling" i forhold til Vesleløyfti. Det blir nok ikke mange wirere verken i Hurrungane eller i andre områder med det første. Det er heldigvis ikke så mye tilrettelegging på fjelltopper og egger i Jotunheimen sammenlignet med Alpene. Jeg håper virkelig ikke det blir en utvikling med tagging, wirer og i verste fall via ferratta på fjelltoppene i våre nasjonalparker.

De som måtte ønske kopi av hele dokumentet kan sende meg en PM.

[Tom]

Ble det noe av prosjektet med å telte ved Gjendesheim og dra opp og ta ned wiren? Ånei, tenkte meg det...

Temaet "Merking i Femundsmarka" er blitt skilt ut frå denne tråden. Det finnes her:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2167

Adm.