Leirvassbu 16.07 – 20.07.2006

[Langbein Rise]

Værmeldingene var lovende og jeg optimist. Rødtopp hadde vært to uker i Uganda og jeg hentet henne på Gardermoen lørdag 15/07. Det ble ompakking og vi dro til fjells på søndag 16/07. Vel fremme på Leirvassbu gikk vi en liten tur for å føle på været. Mandag kom med regn! Litt skuffet dro vi ned til Lom på shopping. Fikk med oss megaboller fra bakeriet og jordbær. Lunsjet ved Geitsetri. Fikk gått en runde på 1 mil opp mot Gravdalstind og rundt Leirvannet på ettermiddagen.

Semelholstind – tirsdag 18.07.2006
Morgentåken letnet raskt og den fineste blå himmel viste seg frem. Toppiveren meldt seg og vi valgte å gå til Semelholstind via Sørvestre Urdadalstind. Det gikk raskt langs stien mot Gjendebu. Mellom Nedre Høgvagltjønn og Langevannet begynte vi å skrå oppover lia og siktet på ca 1600 moh på sørryggen av Langvasshøe der det ikke så ut til å være så bratt. Vi fikk raskt høydemetre og det var relativt greit å gå gressbakkene. På andre siden av ryggen var det ur, men flatere og fortsatt greit å gå. Vi krysset bekkene i botnen under Langvasshøe på ca 1700 moh og siktet mot toppen på Sørvestre Urdadalstind (2080 moh). På Visbrean gikk det en liten flokk rein, men de trakk unna oss. Vi sneide kanten av breen og greit opp på toppen. Det var litt sur trekk, så vi gikk litt bortover ryggen til vi fant en luftig, men lun plass hvor vi kunne ta lunsj. Toppen føltes litt liten mellom alle store naboer. Etterpå krysset vi Visbrean på det flateste, mens vi holdt godt unna brekanten mot Semelholet. Det var mye reinstråkk oppe på breen og ingen store sprekker. De siste hundre høydemeterne gikk raskt og greit i ura opp til toppen av Semelholstind (2147 moh). Utsikten herfra var mye bedre og godværet gjorde dagen perfekt. Returen gikk samme vei.

Bukkeholstraversjen – onsdag 19.07.2006
Været var bra og formen stigende derfor ble det Bukkeholstraversjen som skulle til pers denne dagen. Vi startet med å gå gjennom Kyrkjeglupen og krysse nederst i Tverrbytnende før vi forserte sørflanken av Søre Bukkeholstind (2058 moh). Oppe i flanken passerte vi en liten reinflokk. Jeg synes det skaper stemning selv om de er tamme. Vel oppe på toppen var det lunsjtid og her fant vi en veldig varm plass i sola. Videre mot Store Bukkeholstind (2213 moh) gikk det veldig greit og mot toppen trakk vi over på sørvestryggen. Luftig og flott tind med vid utsikt. Så bar det videre mot Midtre Bukkeholstindane (2154 og 2135 moh). Like før skaret mellom Store og Midtre smalet eggen av og ble svært luftig. I første omgang feiget jeg ut og prøvde å omgå på nordsiden (snø og grusdekte sva) og på sørsiden (svært løs ur). Etter å ha tenkt og psyket meg selv litt opp igjen prøve vi eggen nok en gang. Da tok jeg noen andre håndtak og fotfester og så løste det seg egentlig relativt greit. Østtoppen på Midtre Bukkeholstind ble min 2000 m nummer 100. Videre bortover var eggen bred og fin, og dermed lett å følge. Vi gikk opp på V2 (2166 moh) og V3 (2161 moh) på veien mot Vakkerbandet. Opp fra Vakkerbandet mot Bukkehøe (2314 moh) skulle dagens siste crux være. Det var en stor hvit hammer som var veldig enkel å omgå på sørsiden. Vel oppe på Bukkehøplatået var det bare å trave bort til varden. Her tok vi nok en matpause siden dagen ble lang og vi ikke ville rekke middag på Leirvassbu. Så bar det ned østryggen av Bukkehøe. Det ble det etter hvert en svært løs morenerygg hvor stein raste ut for ingenting. Ved å gå på ryggens høyeste nedover unngikk vi at steinene i hvert fall traff oss. Søre Illåe var ganske stor og selv om mange varder viste mulige vadesteder måtte vi helt opp til breen før det ble mulig for oss å krysse elva. Så bar det ned og ut av Illådalen og ned mot kjøreveien i Leirdalen. Vi fikk haik de 3 siste kilometerne til Leirvassbu.