Johnsens turlogg En skikkelig onsdagstur.

[REJOHN]

Tåke hjemme, sol i Sandnes.

Onsdag, og sola skinner fra blå himmel på morgenen. Det innbyr til en tur. Broderen er på fjellet og Bestyrerinnen er på jobb. Hun har bare et par dager igjen før hun også blir pensjonist.

Jeg titter ut vinduet og lurer på hva jeg skal gjøre. Og det holder jeg på med en stund.....

Litt over 10 ser jeg at tåka kommer sigende fra sør. Det blir tettere og tettere. Skal det bli tur, å må jeg få opp farten. Halv elleve sitter jeg i bilen og lurer fortsatt på hva jeg skal gjøre.

Det kunne jo bli en tur langs stranden. I fint vårvær er det en kjekk tur. Med sol i ansiktet og lite vind er det skikkelig flott. Det var bare tettere ute ved sjøkanten. Det måtte bli en tur litt lengre nord. Det så ut som om det fortsatt var sol i Sandnes.

Kunne jeg muligens klare å gå inn fra Gramstad og opp til Mattisrudlå og så få med Bjørndalsfjellet, før jeg satte kursen mot bilen?

På Gramstad var det flere enn meg som ville på tur. Det var flere biler på parkeringsplassen enn på søndag. Og det var sol...

Jeg startet mot Paradis-skaret og bakken opp mot Mattisrudlå. Den bakken er en utfordring. Denne gangen både på grunn av bakfoten, og på grunn av mitt problem med høyde. Bakken er så pass bratt og åpen at jeg gruer meg for å ta fatt oppover. I tillegg så blir jeg selvsagt andpusten....

De siste gangene har jeg gått opp bakken uten noe særlig problem. Denne gangen var det ikke helt lett å komme opp. Jeg kom til topps, men delvis på grunn av at jeg synes det er verre å gå ned bratte bakker.

Det var en del mennesker på tur mellom Mattisrudlå og den siste bakken opp mot Bjørndalsfjellet, men det var folksomt i bakken opp mot toppen og på toppen.

Denne dagen, i finværet, tok jeg det med ro og snakket med en del av de jeg traff. Selvsagt bare hyggelige folk. Noen for første gang mot Bjørndalsfjellet og andre som går det flere ganger i uka.

Nedover går greit, selv om jeg brukte tid på grunn av foten. Nede ved veien var det på tide å vurdere turen videre. Egentlig så kunne jeg godt tenke meg å fortsette de 3 kilometerne mot Fjogstadfjellet og Revholstjørn og tilbake til Gramstad. Det ville gi en brukbar tur – på en onsdag.

Jeg burde muligens ha gått direkte til bilen. Fysioterapeuten mente i hvert fall at jeg kunne ta det litt med og heller trene opp hælen hjemme. Han sa også at han mente problemene med akkilesn nå var på bedringens vei, og da kan det vel ikke skadde med...

Jeg satset på Fjogstadnuten.

Rett etter selve nuten møtte jeg en som jeg tidligere hadde truffet på Nilsebu. Hun er også opptatt av STF og stiller gjerne opp der. Vi fikk en hyggelig prat. Jeg sto i bare i en svett ulbluse, men ble ikke kald. Det var virkelig flott vær...

Siste del av turen er litt nedtur – det første stykket ned mot Revholstjørn. En del myr og sorpe i hvert fall. Fra Revholstjørn og inn er det vei, noe som ikke er spesielt kjekt å gå på.

Les hele artikkelen