Morten, Julia m.fl. har ødelagt turgleden

[Tom]

Hver gang jeg går på tur nu for tiden, får jeg hallusinasjoner av Morten og Julia. De står med ett der foran meg med pekefingrene sine hver gang jeg kommer i skade for å tråkke på et strå eller en mosedott. "Du skal ikke ødelegge vegetasjonen", sier de. Siden det er klin umulig å passere området mellom 1000 og 1600 meter i Norge uten å tråkke på masse gress og blomster, er Morten og Julia blitt som et mareritt for meg. Jeg går med konstant dårlig samvittighet og føler at jeg ødelegger fjellet. Ikke et sekund klarer jeg å tenke på noe annet enn de to. I teltet om natten drømmer jeg ofte om at Julia kommer mot meg med en stor kniv for å drepe meg mens hun roper "du er styggere enn blomsten du drepte, derfor fortjener du ikke å leve". At jeg på vei hjem stadig kjører forbi Skrautvål, deres bosted, gjør ikke saken enklere. Før var det faktisk koselig å gå i fjellet, men nå må jeg enten gå på grus eller asfalt for å føle meg trygg.

Er det andre som sliter med de samme symptomene?

[Svein]

Rondane må være god medisin...

Er det andre som sliter med de samme symptomene?

Trakket i stykker noe blåveis på siste tur (de var blå, altså blåveis...), fikk kjeft av Geir fordi de skulle være med på et bilde. Etter dette har jeg ikke fått sove, jeg har mareritt, kjøttetende digre blå blomster vekker meg midt på natten (Julia har jeg ikke sett noe til, med mindre hun er kledt seg i blått). I morgen må jeg ha en solid dose friskluft, for jeg regner med det blir ei strabasiøs natt...

[Stuttjukken]

For å kommentera overskrifta på tråden; "Morten, Julia m.fl. har ødelagt turgleden".

Nei, no pakkar eg i bilen og dreg avgarde. I dag har eg ein sjeldan fridag, så no vil eg på tur, eg. For meg har Morten og Julia m.fl. (dvs. de andre på Fjellforum) sin innsats på Fjellforumet bidrege til at eg vil gå meir på tur. Turgleden er heilt på topp, den............

Helsing Stuttjukken.

[Tom]

Det er kanskje lite vegetasjon der du går, Stuttjukken?

[Kjell Iver]

Om du går på fjell over 5000 meter slipper du plages med sånne tanker Tom. Alternativet er å begynne å gå på ski i stedet.

Jeg tråkker ned det meste uten omtanke! Jeg holder meg langt unna oppgåtte stier, og blomster etc er konstruert for å tåle litt juling!

Eneste kanskje, som jeg er litt var, en den hvite reinmosen. Som liten lærte jeg at man ikke måtte tråkke på den At det ville ta 40 år før fot-avtrykket var borte igjen, og at man ødela 100 år med tilvekst med ett tråkk.. Slikt gjør inntrykk!

[arildgs]

Kjære, Tom.

Dersom du virkelig har det så tøft, så anbefaler jeg at du oppsøker profesjonell hjelp.

Nå er det nå en gang slik at naturen er sårbar. Og som de fleste vet gjelder dette særlig fjellnaturen. Fjellet er på en måte naturens krystaller. De fleste vil kvie seg for å ta frem krystallglass på et utdrikkningslag. Det samme gjelder ikke plastglass. Jeg kjenner nok ting litt motsatt av det du utrykker. Jeg synes de mektige toppene og den sarte vegetasjonen utløser eksta glede og respekt for naturen. Den vekker et ærlig ønske om ikke å skulle ødelegge. Et behov for å ta vare på samtidig som jeg nyter det storslåtte ved den.

Jeg klarer med andre ord å drikke av krystall og nyte av det. Men for all del, om jeg kom i skade for å knuse....

[morten]

Og Morten og Julia storkoser seg på tur der de tramper ned blåveis, fjellsveve og spinkle gress-strå i hopetall mens de frydefullt tenker på Tom som lister seg stilt på tå i et underlig mønster som resulterer i et tidsforbruk som nå gjør selv den letteste topp nærmest utilgjengelig. Jeg skjønner du har fått det tøft Tom - du får bli med på tur Tom, så kan vi sammen tråkke på noen blomster og rive opp litt lyng - kanskje det fungerer som terapi?

[Tom]

Kjære Morten-

Du har gjentatte ganger vært stormunnet og sagt "du får bli med på tur, så kanskje det hjelper" osv., men når det kommer til stykket tør du/dere aldri å invitere meg med. Så inntil dere får litt mer guts er det liten vits i å messe om at jeg burde bli med. Enig?

[morten]

Ok Tom - Dersom været er bra, så får du låne kajakken til Julia førstkommende fredag, og så padler vi inn til Torfinnsbu og går traversen fra Kalveholotinden til Leirungskampene med returpadling.

Hvis det ikke er bra nok så padler vi et kort stykke inn langs Gjendes nordbredde og så utforsker vi Jo Gjendes gamle rute opp Bjønnbølet eller hva det heter. Hvis ikke fredag passer, så kan jeg i utgangspunktet lørdag, søndag, mandag,......

Vi tråkker på masse vegetasjon, og hvis ikke du prøver å drepe meg, så skal ikke jeg drepe deg.

[Svein]

...hvis ikke du prøver å drepe meg, så skal ikke jeg drepe deg.

Greit utgangspunkt for en vellykket tur

[Tom]

Det virket fristende inntil jeg så ditt ytterst urimelige krav i siste setning

[nilsj]

Jeg gleder meg allerede til å lese turrapporten...!

[Stuttjukken]

Det hender det er lite vegetasjon der eg går, men turen i helga gjekk innover eit bortgøymd vestlandsk dalføre med stor bjørkeskog, tjørnar og bekkar med mange mange aure som skvatt unna i det klare vatnet, store mengder blåbær og litt molter, fint murte trapper i kvasse steinurder, samt vading over ein av dei største elvane i Hordaland. (Det var sjølvsagt før elva vart bygd ut, altså). Turen gjekk til ein støl i området. Start, ca. 150 m.o.h. Snudde ca. 350 m.o.h. Eg trur ikkje det mangla vegetasjon, nei. Dette var alt anna enn høgfjellstur, men så går eg turar både lågt og høgt, alt etter som. Eg likar begge delar. Det vert nok høgfjellsturar seinare mot hausten, men her vest er høgfjellet å rekna som låge åsar samanlikna med Jotunheimen, men det hender at eg ser innover mot dei traktene. Det er jo ikkje SÅ langt unna..........

Helsing Stuttjukken.

[Tom]

Hei Morten.

Det ser ut som været har "låst seg" i en ganske kjedelig posisjon for tiden. Er nesten glad jeg ikke har ferie nå, for det hadde virkelig vært frustrerende. Ser ut som det er meldt regn og bygevær i helgen. Har du tenkt deg på tur?