Kanotur Gravatn - Stora Myravatnet (Byrkjedal)

[+Fjellfilmeren]

Jeg og en kamerat padlet denne turen som spede frilufts-amatører med en helt ny Ally i slutten av mai 2009. Så jeg skal ikke gjøre de store litterære krumspring i denne turrapporten. Jeg ser også at mine foto-egenskaper ikke står til sammenligning med de produkter jeg leverer i dag. Men det er en svært fin tur som jeg ser tilbake på med gode minner, og som andre kanskje vil få lyst til å gjennomføre etter oss.

Vi ble kjørt opp til Gravatn/Langvatn av kjæresten til kompisen min, og vi lempet Allyen ut bakluka ved kanalen som forbinder de to vannene. Padlingen over Gravatnet gikk lett, og vi ankom enden hvor bæringen begynte. Her gjorde vi egentlig en stor blemme og begynte å bære tingene våre med en gang. Men vi opplevde senere at bekken som kommer ned er såpass flat nederst at kanoen kan dras med tau et langt stykke innover. Men det ble god trening da.

Vi padlet forbi det vi antar er en tunnel til vannkraft. Det var andre rutiner med opprydning i gamle dager...

Vel oppe ved Store Øyevatn satte vi kanoen utpå og padlet til andre siden for teltleir. Det regnet en del. Men vi våknet til opphold igjen neste dag.

Vi dro inn til Tomannsbu på dagstur for å la armene og ryggene hvile fra padlingen. Vi var jo ikke kondisjonert for padling og en del muskler var vel støle. Vel fremme laget vi mat og snudde forsåvidt tilbake til teltet igjen. Regn og surt. Dette var vel i slutten av mai så all snøen var heller ikke smeltet bort. Det ble ingen fisk i Store Øyevatn, og heller ingenting i vannet nedenfor Tomannsbu.

Tilbake til teltet så pakket vi sammen og forflyttet oss ned til neste vann, Litle Øyevatn. Heller ikke her bet fisken. Padleturen var ikke noe å skrive hjem om. Vi satte opp teltet i en liten skråning, som viste seg å være heller fuktig. Det ble en miserabel natt.

Tredje dagen våknet vi til opphold, og etterhvert ble det strålende solskinn. Begge Stigesvatna ble padlet i solskinn, men uten at fisken bet på.

Videre kanoferd nedover langs elva gav oss en bra bæring nedenfor fjellet Kjerringhalsen. På et tidspunkt fant vi også godt med tørt vierkratt som vi fylte kanoen med. Dette brukte vi til å steke pannekaker. Og pannekaker smurt med honning fra Tomannsbu smakte noe så utrolig utmerket i lunsjpausen! Fra Heinshølen og nedover padlet vi strykene og det var en svært begivenhetsrik opplevelse for oss ferske kanopadlere. 

Som bildet viser så brukte vi lunsjpausen i solskinnet til å tørke både telt og annet utstyr.

Vi slo oss til ute på øya i Litla Myravatnet og min gode venn dro endelig opp en brunørret fra vannet. Denne bar kraftig preg av aldring da den var full av arr og skrukker. Men tynn som et slips. Mat ble den. Vi tok også frem pilsflaskene vi har unnlatt å unne oss i alle disse dagene. Stemningen med solnedgangen var virkelig verdt regnværsdagene.

Fjerde og siste dag kastet vi loss og gav oss til på hjemturen over Stora Myravatnet. En distanse på rundt kanskje en mil med innsjø skulle forseres. På dette tidspunktet husker jeg at jeg sang Eddie Murphy sin "I want McDonalds, i want McDonalds" fra Raw eller Delerious filmene. Også husker jeg at da vi kom inn under granittklippene på Myrfjell så følte jeg meg utrolig liten. Det regnet litt, og regnvannet fosset nedover fjellsiden. Det gjorde et sterkt inntrykk å være i en liten båt under et slikt et massivt fjell. Selv om man i dag har vært på betydelig større fjell lenger nord i landet, så sitter minnene fast.

Da vi kom mot slutten så så vi en grotte oppe i fjellsiden. Jeg har tidligere spurt på grotteforumet og det har vært folk oppom og sondert grotta etterpå. Men det krever klatretau og litt ekspertise for å komme seg opp. Kanskje noe for en Fjellforum ekspedisjon å sjekke ut?

Vel fremme så gjenstod det en bæring på mange kilometer langs asfalt ned til bommen hvor vi skulle bli hentet. Men det var heldigvis en grunneier med en kassebil oppe ved demningen, og han gav oss skyss helt tilbake til Oltedalstunet hvor en stor elgburger ventet oss begge. Så da ble ventetiden til skyssen hjem ankom betraktelig kjekkere. Jeg er usikker på om minnene fra denne turen hadde vært like gode om vi hadde måttet bære alt utstyret ned til bommen i mange vendinger.

Jeg fant dette kartutsnittet i samme mappe som bildene. Litt usikker hva pilene betyr, men ruta er i hvert fall inntegnet.

 

Endret 20. februar 2019 av Fjellfilmeren

[REJOHN]

Fin rapport. 

 

De blå linjene i kartet er vinterløypene som blir kvistet og ofte kjørt opp med sporkall.