Si opp jobben. Ønsker meg en pause og noen langturer, før jeg finner ut av hva jeg vil gjøre videre.

[KurKra]

Hei,
jeg er en mann i begynnelsen av 40-åra frå Østfold, med 4-årig høgskoleutdanning innen IT.  De siste 12 årene har jeg hatt jobb i staten som programmerer og "datamann"; en typisk åtte-til-fire-jobb, med stor fleksibilitet og gode kollegar. Jeg har trivdes helt greit i jobben, men heller ikke noe mer enn det. Nå er vi midt i en stor omleggingsfase og tre av seks ansatte i min avdeling har nylig sluttet. De neste to årene vil bil svært krevende, både fordi vi er i en stor omstrukturering, men også fordi mange store og tunge arbeidsoppgåver vil bli flyttet over på meg. I tillegg til den daglige jobben kommer det andre oppgaver på toppen av dette. Jeg har fram til nå hatt en 80%-stilling, med stor fleksibilietet og forholdsvis roliger dager, men den tid er nå over, og det blir mye ekstra jobbing med overtid fremover, og mye ny kunnskap å lære seg.

Om jeg hadde vert brennende interessert i faget og jobben så ville det nok gått greit å fortsette, men jeg må ærlig innrømme at jeg i løpet av de siste årene sakte men sikkert har mistet  interessen for IT-faget , og motivasjonen for jobben er nå svært lav. Og når ovenfornevnte med omlegging kommer på toppen av det hele, så vurderer jeg for alvor å si opp - innen kort tid. Jeg har ikke noe nytt arbeid å gå til, så det hele er selvsagt litt skremmende. 

Litt mer om meg;
Jeg er fri og frank, har ingen barn/familie eller store faste utgifter. Har solid økonomi/ingen gjeld, og jeg har spart opp et ganske betydelig beløp de siste 10-årene. Eier ikke egen bolig. 
Jeg er absolutt ikke en person som tar "forhastede" beslutning, men jeg kjenner nå på hele kroppen at det føles riktig å gjøre en endring i tilværelsen. 
Min brennende interesse har vert friluftsliv og turer, men jeg har også et bredt spekter av andre interesser. Pga jobb har jeg aldri gjennomført noen lange turer over flere uker eller måneder, men stort sett hatt lange dagsturer, kveldsturer etter jobb m.m, sommer som vinter. 10-15 overnattingsturer i året. Fysikken er svært bra og jeg har solid erfaring med de fleste former for friluftsliv.

Vel.. nå føler jeg tiden er inne for en endring i livet, en "pause" fra det dagligdagse. Jeg er ikke klar for å gå direkte over i noen ny jobb. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg vil videre i livet. Tanker som umiddelbart har dukket opp er feks å ta en langtur til fots i norge.. 4-5 måneder. Eller kanskje sykle nedover i Europa. Kanskje dukker både motivasjon, jobb og kjærligheten opp på veien. Jeg er en person som trives godt i eget selskap og er flink til å kose meg på tur. Jeg har hundrevis av kilometer og noen titals tusen høydemeter alene på tur hvert år.
Rent økonomisk tenker jeg det vil gå greit med både ett og to års "pause".. men her kan det være endel ting jeg ikke har tenkt helt nøye gjennom..(?) 
Jeg kan også nevne at jeg også eier et lite firma som jeg vurderer å selge/overføre til ny eier før jeg evt begir meg ut på langtur. Jeg ønsker å koble av og ha minst mulig "forstyrrelser" i pauseåret.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget (som kanskje ble litt rotete).. men uansett, tanken på å si opp en trygg jobb er selvsagt skremmende, så jeg ønsker vel i første omgang bare å dele dette med andre, og kanskje få noen synspunker og tilbakemeldinger.

Endret 23. januar 2019 av KurKra

[Curling-generasjonen]

Før eg seier køyr på, er det mogeleg å søke eit års permisjon frå jobben? 

Kor vanskeleg er det å få ein jobb tilsvarende det du har i dag etter eit år fri? 

Er det eventuelt aktuelt å finne seg ein jobb på ein meir interessant plass/arbeidsplass? 

 

Sånn. Då seier eg det. Køyr på, god tur! 

[whistler]

Man lever bare en gang og du har virkelig muligheten til å gjøre det. Jeg sier: Kjør på! Men ikke brenn bruer til arbeidslivet. Kanskje kan du søke om permisjon som forrige taler nevner? 

[josteink]

Eg skal vera forsiktig med å gje råd til andre sine vegvalg men vurder kva konsekvensar dine valg kan få. Du har openbart fungert i arbeidslivet i ein lengre periode, du har eige firma (som viser initiativ og tiltak) og du ynskjer å ta eit bevisst valg om eit eller fleire friår. Er ikkje det viktigaste at personen har jobba fast i ein jobb, og at personen kan vise til at han fungerar i arbeidslivet og dersom det er avbrekk så må det vera begrunna. At nokon ynskjer å realisera noko les eg som at det er gjennomføringskraft og evne til å planlegga og iversette, og det er berre positivt i ein arbeidsituasjon. Generelt vil eg sei at dersom du har høgare utdanning så får du deg jobb, enten midlertidig eller fast, på ein eller anna måte. Om du skiftar jobb og tek ein lengre ferie før du startar ny jobb, søker permisjon eller berre tek deg fri må du gjera ei vurdering av sjølv. Eg kan sei at den største ulempen vil vera i høve til pensjonssparing, men når du set på gamleheimen vil du neppe tenka "eg skulle ha jobba meir og gått mindre på tur....". Og ettersom eg uansett er i same aldersgruppe så kan eg sei at vi får så dårleg pensjon uansett at det neppe har noko å sei

Gå på tur når du kan (som du spør i eit friluftsforum får du svar)! 

[Thulsa]

Jeg går selv med denne drømmen, men her er det barn som stopper denne drømmen. 

Som Josteink sier så vil det gi utslag på pensjonssparingen, men penger er ikke alt her i verden. 

Hvordan er jobb markedet i din bransje? Jeg vil anta at IT-bransjen gjennomgår store forandringer nå i forhold til den digitale utviklingen vi er i, og at motivasjon er viktig for å henge med.

For noen år siden så var jeg utrolig lei av jobben, å ønsket å gjøre noe annet. Vi flyttet til ei lita øy på andre siden av landet og jobbet med noe helt annet enn det vi vanligvis gjør. Etter ett år så kom vi frem til at vi ønsket å flytte tilbake, så jeg fikk jobb i ett annet firma i samme bransje og nå trives jeg veldig godt i denne jobben. 

[+rayun]

Jeg tenker at de tankene du har ikke er så veldig fjerne for mange av oss. Har hatt de og kjent på de selv. Har ikke tall på hvor ofte jeg tenkte; "Hva er det jeg holder på med. hvorfor er jeg med på dette rottereset når jeg kunne vært på tur"

Jeg arbeidet i et internasjonalt selskap og i "profittens jag" fant ledelsen ut at de sparte penger på å flytte arbeidsplasser utenlands. Og plutselig fikk jeg den fritiden jeg savnet. Jeg hadde mange vage planer, men må innrømme at det meste nok var drømmer. Kanskje hadde jeg handlet annerledes om jeg allerede hadde hatt en "spikret" plan. F.eks. NPL, men jeg greide ikke å utnytte min nyvunnede frihet. Til det var drømmene for mange og løse og tiden bare gikk og det hele føltes egentlig litt kjedelig. 

Dette er nå mange mange år siden og jeg fortsatte i arbeidslivet, men valgte en retning totalt forskjellig fra hva jeg tidligere hadde drevet med.

Ikke meningen å heve pekefingeren, men tenkte bare å si at det er mange av oss som har kjent på de samme tankene. 

Det kan være riktig å ta et friår, eller to, men ha i bakhodet at det kan ha innvirkning på pensjonsrettigheter/muligheter.

Lykke til.

[Anders_G]

Gå Norge på kryss og tvers så lenge du gidder. Jobbe kan du gjøre etterpå. Det trenger ikke være så veldig dyrt dersom du gjør det enkelt.

Det kan jo være verdt å sjekke om du kan få permisjon, jeg fikk det for å gå Norge på langs i fjor sommer. Det er litt betryggende og ha noe å komme tilbake til, men kanskje enda bedre dersom man ikke har noe å forholde seg til i det hele tatt.

[KurKra]

Hei, og takk for gode svar!
Når det gjelder permisjon så er dette ikke mulig å få nå, rett og slett fordi vi er midt i en krevende omstillingsperiode, noe jeg også har full forståelse for.
Pensjonssparing har jeg svært lite kunnskap om. Hvor stort utslag vil det kunne få? og jeg er vel uansett sikret et minimum? Jeg er veldig lite materialistisk av meg, og er stort sett fornøyd med livet så lenge jeg har god helse, et sted å bo og har det greit sånn ellers.

Når det gjelder ny jobb så tviler jeg på at jeg noen gang vil komme tilbake i samme bransje, i hvert fall ikke innenfor samme type IT-jobb. På grunn av manglende interesse føler jeg også jeg henger litt etter rent kunnskapsmessig, i hvert fall i forhold til hvor jeg føler jeg burde ha vert. Før jeg jobbet med IT har jeg jobbet både som musikklærar, med ungdom og barn, med foto og andre ting, i tillegg til firmaet mitt og en del andre prosjekter. Jeg vil vel alltids tro jeg kan få meg en ny jobb, men akkurat nå trenger jeg en pause fra alt om jeg går til det skrittet å si opp. Jeg har vel også følt litt på at jeg ikke helt har det livet jeg ønsker meg.. og at jeg ikke får brukt "talentene" mine.. når ting nå topper seg med flere oppsigelser og omlegging.. kjenner jeg på hele kroppen at noe må gjøre.

Så lenge jeg har en god plan, så tenker jeg også som josteink skriver at pauseåret bare er positivt.

Og som Anders_G skriver så trenger ikke for eksempel en NPL-tur bli så dyr. Jeg liker å gjøre ting enkelt, både generelt i livet og på tur:)

Endret 24. januar 2019 av KurKra

[Gittiamo]

Pensjonen du vil få vil ikke rekke til salt i maten om du også vil ha et liv utenfor husets fire vegger. Så om du kan starter med pensjonssparing, mens du samtidig har en pause, så klarer du deg. 

[Kjell Iver]

Tror kanskje det store dilemmaet blir at det på kontoen går penger ut og det går penger inn. Når pengene inn på kontoen blir mindre og mindre, og man selger unna litt og har noen kroner til overs, så må man man jo også bo et sted, betale strøm og slike ting. 

Det lønner seg å sjekke hvilke konsekvenser et år uten inntekt har mhp pensjon. Slike omstillingsprosesser kan være krevende og det kan kanskje gi en mulighet for omstilling som du kanskje kan bruke til din egen fordel? Dette er i hvertfall en mulighet som jeg ville undersøkt grundig i samråd med fag organisasjonen din/tilltsvalgte.

Dette med å slippe alt og gå på tur dag ut og dag inn høres veldig forlokkende ut. 

[+tshansen]

Man kan jobbe nok til å leve, eller leve av å jobbe! 

Jeg er nok typen som holder meg litt utenfor boksen og a4 livet, veldig mange foretrekker trygge rammer rundt seg og ser på det som skremmende å ikke vite hva som kommer neste måned. Jeg kan vel med trygget si at de fleste jeg kjenner går å drømmer om å det ene eller andre, men ingen som tørr å gjennomføre det. 

Som du beskriver, så har du økonomien og mulighetene til det.... Hopp i det, det kan være litt skummelt til å begynne med, men herregud for en økning du vil få i livskvaliteten. Norge er mulighetens land, jobb er sjeldent eller aldri noe problem... så lenge du ikke MÅ ha en bestemt stilling, eller tåler å bli litt skitten på nevene! Et slikt år eller to kan se pent ut på CV'en så lenge du fyller det med innhold  

Jeg har flere kompiser som driver bedrifter, som kikker bevisst etter folk som har opplevd litt i livet og ikke bare gått skole og jobbet  

Vi i Norge måler ofte hverandre på hvor mye vi jobber. Det er sjeldent du hører noen som spør om hvor mye fri har du da? Jeg jobber turnus med med en del fri,  jeg får stort sett alltid spørsmål om jeg ikke har to jobber, siden jeg har så mye fri?? Haha! Nei, jobbe har jeg ikke tid til. Jeg har alt for mange turer og drømmer som skal realiseres

Vi mennesker er også preget av misunnelse og er ofte negativ til ting vi selv ikke klarer å gjennomføre, Som igjen gjør at vi finner på og konstruerer problemer i stede for å lete etter løsninger. Jeg kan helt ærlig ikke finne noe negativt med det du har lyst å gjøre. Joda, det vil nok komme tider der hverdagen føles litt vanskelig og tankene om du har gjort noe dumt vil komme, det er helt naturlig. 

Nei, fy søren! Gi gass.... gjennomfør og lev livet! Før du vet ordet av det sitter du der med familie, unger eller full av sjukdom å angrer på alt du ikke fikk gjort  

[Humbug]

Do it. Jeg sluttet i min forrige jobb i mai og rømte til skogs for å finne meg selv. Jeg fant ingenting og endte opp tilbake i samme bransje, men det var noen lærerike og avstressende måneder og derfor vel verdt det. 

 

[KurKra]

Takk for veldig gode innspill.

Kan ellers legge til at min pensjonsopptjening er 1.100.000 og pensjonsgivende inntekt 500.000. (for 2018). Har for første gang vert inne på "min pensjon" på nav.no. 

Endret 24. januar 2019 av KurKra

[+tshansen]

13 minutter siden, KurKra skrev:

Takk for veldig gode innspill.

Kan ellers legge til at min pensjonsopptjening er 900.000 og pensjonsgivende inntekt 500.000. (for 2018). Har for første gang vert inne på "min pensjon" på nav.no. 

Med dagens framtidsutsikter og måten pensjonsystemet fungerer sier det seg selv at vår generasjon vil måtte enten jobbe mer/lengre, eller finne andre måter å sikre inntekt på, gitt at du er så heldig å komme så langt i livet  Men å tenke på dette nå, eller sette av penger til det nå for at du skal ha deg 2 år fri, med potensielt 30 år igjen i arbeidslivet? Nei, det er den aller siste bekymringen jeg hadde hatt  

Du sitter igjen med mere i måneden om du kjøper en leilighet eller ekstra bolig (leier ut) å eventuelt selger etter 20 år Men det er nå bare slik jeg ville gjort det. 

[KurKra]

1 minutt siden, tshansen skrev:

Med dagens framtidsutsikter og måten pensjonsystemet fungerer sier det seg selv at vår generasjon vil måtte enten jobbe mer/lengre, eller finne andre måter å sikre inntekt på, gitt at du er så heldig å komme så langt i livet  Men å tenke på dette nå, eller sette av penger til det nå for at du skal ha deg 2 år fri, med potensielt 30 år igjen i arbeidslivet? Nei, det er den aller siste bekymringen jeg hadde hatt  

Du sitter igjen med mere i måneden om du kjøper en leilighet eller ekstra bolig (leier ut) å eventuelt selger etter 20 år Men det er nå bare slik jeg ville gjort det. 

Har tenkt akkurat det samme selv.

[+PTG]

Jeg ville seriøst vurdert tur sånn du beskriver din situasjon nå. Ser flere har svart om hva det betyr for fremtiden, økonomisk.

Men la oss si at du står i fremtiden allerede og ser bakover. Hva tror du da du ville ha vektlagt? Hva gikk du glipp av og vil angre på? Hva tror du at du vil være mest fornøyd med? Hvilken "livskapital" har du å tære på..og se tilbake på.

Personlig tror jeg altfor mange hopper inn i tredemølla dag ut og inn og kanskje i for liten grad reflekterer over hva de egentlig vil..

Statistisk sett vil en stor andel av oss være friske og kanskje ha en aktiv pesjonsalder, men veldig mange av oss vil også ha sykdommer som kanskje reduserer mulighetsrommet. Vil vi da angre på de opplevelsene vi valgte bort?

Jeg tror det er viktig å ha en realistisk fremtidsbilde og at til større usikkerhet fremtiden bringer til mer bør man kanskje vurdere å ta ut opplevelser jevnt og trutt.

Personlig har jeg  gjennomført  turer opp til kun 3 uker etter studietiden, og det er kanskje for lite, men når jeg ser tilbake har disse gitt meg mye mer en utallige helgeturer som ofte blir for "komprimerte" (pakking, reising, kort opplevelse, retur, utpakking/vask).  

[Tessatroll]

Det finnast nok å bekymre seg for, ein kan alltids finne årsaker/fornuftige grunnar til å søkje tryggleik. 

Likevel trur eg at prosessen, læringa og opplevinga av å sleppe taket i det som er trygt, gir det heile ein heilt annan verdi, enn den ein oppnår ved å safe seg inn. 

Når ein safar seg inn "heile vegen" er der nokre mekanismar som ikkje slår inn, og ein mistar mane gode prosessar i livet (mi personlege meining). 

Men, me er ulike. Alt kjem an på korleis ein fiksar å forholde seg til uvisse og x-faktorar. Det siste dominerar verda likevel, kanskje er nett det årsaka til vårt behov for å skape trygge bobler? Eg vel å forhalde meg til at livet er skjørt, sårbart og fullt av uvisse samme kva ein prøver å skape av materiell tryggleik. Difor like greit å leve trufast mot seg sjølv.

Gjer ein det trur eg ein er rusta til å trives og ha det ganske bra uavhengig av bobla. 

Å vandre gjennom livet utan skrubbsår på knea er tilnerma umogleg uansett. Spørsmålet er vel meir kva ein skal få skrubbsåra av. 

 

[KurKra]

Jeg vil takke for mange veldig gode og tankevekkende innspill.

Både magefølelsen og hodet sier mer enn noen gang tidligere at jeg nå må gjøre en endring i livet. Jeg føler meg ikke klar for å gå direkte over i en ny jobb, men trenger en skikkelig pause som jeg vil fylle med noen langturer og alt det kan føre med seg. 

[Anders Eriksen]

Så spennende. Hold oss oppdatert:) 

[aico]

Jeg grenser mot trygghetsnarkoman, og har ofte prioritert økonomisk trygghet foran opplevelser. Dette er personlighetstrekk som ikke er så lett å endre på, men skulle ønske jeg jobbet mer med dette i ung alder.

I din situasjon er jeg ganske sikker på hva som er riktig, men det er selvsagt enklere for en utenforstående å si dette, enn for den som faktisk skal gjennomføre. 

Hovedargumentet er helse. Vi er i en alder der alt kan skje. Du kan ha helse til å gjøre dette om 20 år, men det kan også være for sent om 3, så gjør det du har lyst til mens du vet at du har mulighet.

Samtidig er det viktig å legge en plan for økonomien. Begrens alle faste utgifter, forsikre deg mot overraskelser, og selv om du bruker lite, så er det fint om det drypper en liten slant inn på konto en gang i blandt. 

Det er gjort en del forskning på det du holder på med nå. Resultatene er ganske entydige, du vil sannsynligvis være lykkligere om 1-2 år hvis du sier opp jobben og prøver lykken. 

 

[nova]

Disse tankene virker kjente. Selv pleier jeg å legge mest vekt på magefølelsen. De "gode ideene" i hodet må alltid etterprøves i forhold til hva jeg føler i magen. Magen kan bedra den også, men ikke over tid. En eller annen sa en gang noe ganske underfundig. Det man følte i samme sekund som man voktet om morgenen, det var det værd å merke seg.

Gamle folk sier ofte at de angrer på alt det de ikke har gjort. På en annen side tror jeg at hvis man skal få utbytte av en lange sammenhengende perioder med tur og villmarksliv så bør man ha en viss mengde vilje og psykisk energi. Eller kanskje en spesiell interesse, som f.eks fisking eller fotografering eller hva som helst. Ett eller annet som kan være en drivkraft for å holde seg i aktivitet på en possitiv måte. For min del har jeg nok opplevd perioder i livet hvor friluftslivet ble ren "rutine". Hvor det å dra opp en ørret blir nesten like spennende som å plukke en pakke fiskekaker opp fra en frysedisk. Men da har det vært mye friluftsliv også.

Noen mennesker styres av følelser. Andre av vilje. Noen motiveres av å sette seg mål. Andre av spesielle interesser osv. Tror jeg hadde prøvd å analysere meg selv.

Men hvis jeg først skulle begi meg ut på noe slikt så ville jeg kanskje latt meg friste til å prøve noe i rettning av det denne svensken har gjort:

https://www.youtube.com/watch?v=AEfeRuA9ZRg

I løpet av de siste årene har jeg fått litt interesse av slike youtubere. Antall følgere handler ikke så mye om hva de gjør men hvordan de lager videoene. Man kan lære mye av å studere de som blir mest sett.

[varmtvann]

Jeg tror du helt sikker får til dette hvis du vil, med litt god planlegging. 

Jeg har tatt ganske mange valg der jeg har prioritert opplevelser av ulike slag fremfor økonomi og trygghet. Det har selvfølgelig noen konsekvenser, men jeg har aldri angret. 

[+tshansen]

Det som er så pussig er at vi i Norge, som er de i verden som kanskje har best økonomi, tryggest rammer og et sikkerhetsnett av en annen verden er de som reserverer seg mest mot å realisere drømmer. Men når vi får dyttet inn med t-skje at vi skal gå skole med topp karakterer (eller så får vi jo ikke jobb) for så å jobbe slavisk de neste 40 årene for å finansiere hus, bil, hytte og dyre hobbyer. Vi er så opptatt med å jobbe at vi sliter oss ut å har problemer med å finne tid til å fylle livet med innhold. Hver dag må ikke være produktiv eller ha innhold. Det går an å kose seg med å ikke gjøre noe! Huset skal se like flott ut som naboen sitt, men vi har ikke tid til å bruke huset for vi må jobbe for å betale det ned. Hytte må vi også ha, men den får vi bare brukt 2 - 3 helger i året for at vi må jo reise til syden, dra vekk i helgene, selge vaffler for idrettslaget så ungene får være med på håndball, fotball, hockey, korps å alt mulig annet. Å de skal jo selvfølgelig kjøres til døren og hentes tilbake til døren. 

Nei, fyll livet ditt med innhold... hva som er innhold og kvalitet er det bare du selv som kan definere. Men ikke gå i fella at du må oppleve det alle andre har lyst å oppleve.  Da blir det fort jag etter opplevelser og man rekker plutselig ikke over alt. 

 

[KurKra]

I dag sa jeg opp jobben. Litt uvirkelig og skummelt, men mest av alt føles det riktig.

Takk alle tilbakemeldinger her inne. Det har absolutt vert medvirkenden til valget jeg nå har tatt.

[+lars p]

Gratulerer 😀

Er faktisk litt sommerjobber å finne rundt om kring ute i fjellheimen også , og som gir litt inntekt samtidig som man er ute. Jeg hadde sommerjobb i ett lakseførende vassdrag i sommer som oppsyn , og det er en jobb jeg lett anbefaler. Sjelden smilt så mye på jobb noen gang