Hva nå, eller sutre, sutre?

[+Tom42]

Jeg kom sent hjem sist onsdag.  Derfor lot jeg utstyret ligge i bilen og bare gikk inn og la meg til å sove.  Neste dag pakket jeg ut og hengte alt fuktig til tørk, for så senere på dagen pakket jeg alt samme og la dem på plassene sine, i kommoden og oppe på hylla.  Og så var alt klart for en ny tur, det var bare å ta frem den aktuelle pakklisten. 

Ta frem den aktuelle pakklisten- - - - .  Men har det lenger noen hensikt?

Dro jeg ikke rimelig optimistisk på tur tirsdag formiddag?  Gledet meg som en unge til «en natt ved bålet» Til å slå opp gapahuken, sanke ved, fyre opp ligge å se inn i flammene, drikke kaffe osv, osv.

Det var bare en hake ved det hele, Et kne som fremdeles ikke har lært å oppførte seg, halvannet år etter proteseoperasjonen.  

For egentlig var turen over etter 100 meter.  Da burde jeg ha snudd.  Noe jeg ikke gjorde, men truet meg frem enda en kilometer og etablerte leir, fyrte opp, kokte kaffe og stirret inn i flammene osv osv. 

Alt gikk bra helt til at jeg skulle reise meg--------. 

Jeg klarte det til slutt – men da var det bare å reise hjem – slukøret. 

--------------

Og nå sitter jeg og skriver, med gode frilufts minner på veggen, og alt utstyret klart – til hva-------.

For – det er vel tvilsomt om jeg noen gang kommer tilbake til Hardangervidda.  Håpet om en bedring fikk et skudd for baugen i går.  En nerve ble skadet under operasjonen.  Og den går det ikke an å reparere.   Så må jeg i likhet med svært mange andre leve med smertene.  Så får jeg nok en gang testet ut et motto:  «Hvorfor ikke meg».

Så det jeg egentlig planla med denne epistel var å takke for meg på Forumet

-------------

Men heldigvis kom kreativiteten frem igjen.

Kjøpte jeg meg ikke en liten gummibåt med en elektrisk motor i sommer?  Med den kan jeg «motre» eller ro og finne meg en fin leirplass.  Riktignok kan jeg bare glemme å sitte på bakken, men det finnes lette stoler som er ganske høye.  Og tar jeg tiden til hjelp kommer jeg nok inn i Aktoen også. 

I tillegg kan jeg kanskje sykle – kunne det hvert fall i fjor sommer.  Kjøpte jo  en varetilhenger i fjor og var ganske god til å sykle – inntil jeg falt ned fra veggen og slo skulderen ut av ledd – og rev vekk det som var igjen av senefester i samme skulder.

------------

Men jeg har likevel en drøm:  Dersom jeg blir erkjent erstatning fra Norsk pasientskade erstatning skal jeg leie meg en kløv og en ridehest og la meg transportere til Holken.  Være der en uke for så å bli hentet igjen. 

---------------

Så inntil videre lever jeg i håpet.  Likevel, det er mer enn et kne som bekymrer meg.  Tiden.  Den  iler fort av sted, når man går mot de 77.

Men ellers har jeg det bra.  Hipp, hipp.

[Per Fredrik]

Hyggelig å se du er tilbake Tom. Du får ha lykke til, håper du finner en løsning. 

[Imp]

Du står på, og gir deg ikke! Ser løsninger og muligheter. Det er fantastisk! Jeg syns ideen om hest og kløv høres fantastisk ut. Det er fint å gå selv, men til hest ser du alt enda bedre, samt at den gode kontakten med et stødig dyr er der. 

Det blir spennende å høre hva du går for. Lykke til 😊

[Kjell Iver]

10 timer siden, Tom42 skrev:

 Men ellers har jeg det bra.  Hipp, hipp.

Veldig bra Tom! Når årene går begynner man plutselig å innse dette med at det var en sannhet det som "de voksne" snakket om, at helsa er det viktigste man har. Håper du holder motet oppe og at det bedrer seg såpass at du kommer deg avgårde igjen. 

[+Tom42]

9 timer siden, Kjell Iver skrev:

Veldig bra Tom! Når årene går begynner man plutselig å innse dette med at det var en sannhet det som "de voksne" snakket om, at helsa er det viktigste man har. Håper du holder motet oppe og at det bedrer seg såpass at du kommer deg avgårde igjen. 

Takk for oppmuntrende hilsen.  Det jeg skrev lå meget langt inne å sende, ikke minst når jeg ser tilbake på Monsen, Birgit Skarstein som virkelig var ille ute, men kjempet seg frem.  På den ene siden er det en inspirasjon, men egentlig hjelper det meg lite når hvert skritt er  et smertehelvete.  Og så henter jeg også inspirasjon fra minst et par her på Forumet som også er ute å kjøre når det gjelder smerter.

Likevel, er jeg vel en evig optimist og klamrer meg til en som sa om meg da jeg lå nede for telling, jeg vet ikke for hvilken gang:  "Du kommer deg visst alltid opp igjen".  Og det skal jeg klare også denne gangen.  Må bare endre litt på lystene og si til meg selv at livet består også av mer enn de lange turer. 

[+Tom42]

19 timer siden, Per Fredrik skrev:

Hyggelig å se du er tilbake Tom. Du får ha lykke til, håper du finner en løsning. 

Takk for hyggelig og oppmuntrende hilsen fra deg som vet hva dette dreier seg om.

[TomWithoutVom]

Håper du mater oss med flotte innlegg her inne i mange år til, Tom!

[virrma]

Det er fint å høre fra deg, selv om nyhetene ikke er de beste. Jeg er nok en gang imponert over pågangsmotet ditt, og håper du får deg den turen til Holken!

[+Tom42]

Takk til alle dere som har husket på meg, med likes, innlegg og PM.  Det er ikke til å unnslå at denne tiden har vært ekstremt vanskelig, men det er godt å ikke føle seg helt alene.  Hele tiden leter jeg etter løsninger og sist ut er å surre en støttebandasje rimelig stramt rundt kneet.  Pr nå føles det ganske bra, så får tiden vise om det er bedring å sikt.

Legger ved et virkelig inspirasjonsbilde.  Jeg er på vei ned fra Holken i et skikkelig drittvær, en stund vurderte jeg å slå ler, men satte meg i stedet i ly bak en stein.  Og så tok jeg min første selfie.  Egentlig klafrer jeg ikke å sette de riktige ord på situasjonen, men det jeg følte:   "Jo, til tross for at jeg var våt, kald, sliten, trett og sulten var jeg likevel i mitt rette element - jeg var lykkelig"   

Mvh

Tom

[renzir]

På 12.1.2019 den 13.11, Tom42 skrev:

----

Men jeg har likevel en drøm:  Dersom jeg blir erkjent erstatning fra Norsk pasientskade erstatning skal jeg leie meg en kløv og en ridehest og la meg transportere til Holken.  Være der en uke for så å bli hentet igjen. 

---------------

Denne tanken har slått meg også, men min er å leie ett hundespann eller 2 til å frakte meg inn og ut til ett sted jeg kan slå opp basecamp, leie en hytte eller lignende. Så kan jeg sitte der å kose meg en uke.

Eller så blir det å spare hardt og heller svi av pengene på "assisterte" opplevelser med likesinnede.

[Gittiamo]

Kjedelig å høre om skaden. Den er kjip. Men godt du er en seig jævel som ikke gir deg så lett 💪🏻 

Og hest er best til fjells. Du får enda mer tid til å nye fjellet fra hesteryggen. Si ifra om du trenger tips til hestehjelp. Min utsikt til Hardangervidda for et par år siden. 

 

[+Tom42]

11 timer siden, Gittiamo skrev:

Kjedelig å høre om skaden. Den er kjip. Men godt du er en seig jævel som ikke gir deg så lett 💪🏻 

Og hest er best til fjells. Du får enda mer tid til å nye fjellet fra hesteryggen. Si ifra om du trenger tips til hestehjelp. Min utsikt til Hardangervidda for et par år siden. 

 

Hestehjelp er notert, og så trenger jeg et vink 4 april

[Gittiamo]

1 time siden, Tom42 skrev:

Hestehjelp er notert, og så trenger jeg et vink 4 april

Will do 👋🏻

[Tessatroll]

Det er synd å høyre at helsa di ikkje kjem seg til att som håpa. 

Men, du greier på flott vis å sjå for deg andre måtar å ferdast på, det trur eg gjer at me heldigvis ikkje har sett det siste til turbileter av deg

Lukke til @Tom42