Rondane

[ods]

Da en av oss skulle feire 50-årsjubileum for sin første 2000-metring som var Storronden, og vi samtidig hadde et par gjenstående rygger som vi ikke hadde gått i Rondane, falt det naturlig å velge Rondane til årets guttetur. Valgte Rondvassbu som base.

Sagtinden.
Første dag skulle Sagtinden fra sør til pers. Vi gikk opp i enden av Steets sydøstrygg og fulgte denne ryggen innover til toppen. Her var det fint for en lunch i solsteiken.
Nedover nordøstryggen kunne vi gjøre bruk av en snøkamm som gjorde nedstigninga rask. Bortover eggen mot Sagtinden er det ingen vanskeligheter før en når laveste punkt på eggen. Her reiser eggen seg i to markerte pillarer (grusfylte hyller leder rundt for omgåelse i vestsiden). Vi var fem stykker med bare ett tau. Den venstre pillaren hadde grovest struktur og så ut til å kunne klatres uten sikring. Derfor valgte vi denne for å spare tid. Pillaren er bratt, men med gode tak og typisk en taulengde om en vil sikre. Den ender på et platå. Herfra kan en klyve ut mot øststupet mot Langholet, men det var vanskelig å få oversikt over hvordan denne rute var videre. Derimot så vi en varde i himmelranden på et utspring mot Verkilsbotnen. En bratt renne førte opp mot denne varden. For å nå renna må en traversere en bred renne som fører ned mot Verkilsbotnen. Den smale, bratte renna opp mot varden har også gode tak og typisk en taulengde om en vil sikre. Fra varden søkte vi ut mot øststupet og fulgte kanten med morsom småklyving til ryggen videt seg ut opp mot toppvarden.
Skulle jeg gi en gradering av pillaren og renna, vil jeg si det er rundt 2+, noe a la Østre Torfinnstind fra skaret mot Midtre (kanskje litt lettere), men Torfinnstindruta er kortere enn både pillaren og renna på Sagtinden.
Nedstigning retning tjernene innerst i Verkilsbotn. Denne steinura vil jeg ikke anbefale hvis en ikke er spesielt glad i løse, bratte steinurer. Selv store blokker kunne en risikere forsvant under ens føtter. Etter denne tålmodihetsprøven tok jeg et bad i det nærmeste tjernet i Verkilsbotn. Opp mot bandet mellom Steet og Hoggbeitet er det bratte hammere, men grusfylte skråhyller gir adgang til skaret. Herfra hadde vi håpet på koselige lyngbakker ned mot Klarabotn, men dessverre, stein og atter stein. Først ytterst i Klarabotn ble det lettgått terreng hvor farten kunne settes opp for å nå middagen på Rondvassbu.

Austre Smedhamran.
Denne ryggen opp mot Veslesmeden hadde vi aldri sett noen beskrivelse av, og den var derfor et spennende prosjekt. Vi hadde studert den i profil fra Sagtinden dagen før hvor den avslørte noen hammere med til dels overheng. Båt til nordenden av Rondvatnet og oppstigning etter ca 20 min. langs turistløypa mot Dørålseter. Kom opp på ryggen noe nord for de to jevnhøye nabotoppene på rundt 1850 m. Lunchet på den sydligste av disse, men før det hadde ryggen noe spissfindigheter som bl a en 4 m dyp kløft på tvers av ryggen som vi kunne hoppe over. Kommer en motsatt retning blir hoppet i drøyeste laget p g a litt motbakke. Men sydveggen av kløfta kan klatres og nordveggen kan omgås i vestsiden.
Cruxet på ruta er nær Veslesmeden. Her sto vi plutselig foran et dypt gap i eggen. Vi vurderte først å rapellere ned i gapet, men vi så ingen synlige muligheter for videre framrykning på den andre siden. Fra gapet fører en løs, grusfylt renne ned mot Smedbotn. Vi søkte flere ti-metre nedover langs kanten av renna før vi fant en grusfult siderenne som ga adgang til hovedrenna. Herfra fulgte vi sva og løsgrus som raste under bena våre, opp til en snøflekk. Til høyre for denne ga en kort kamin adgang til fast fjell igjen. Herfra greit opp på ryggen igjen og videre til topps på Veslesmeden.
Robert hadde ikke vært på Storsmeden, så jeg ble med ham dit mens de andre gikk turiststien ned. Siden sist jeg gikk her for ca 5 år siden har det rast ut store blokker der oppstigninga mot Storsmeden begynner. Dette har gjort ruta litt vanskeligere enn tidligere i den nedre delen, men det kan fortsatt gås der uten tausikring.
Angående løsaktigheter i Rondane. Vi spøkte med at under klatring burde benyttede tak settes tilbake på plass etter bruk.

Avslutning.
Neste dag tok vi det rolig med 50-årsjubileum på Storronden med kaker og portvin.
Siste dag gikk Robert (som da bare manglet to Rondanetopper) og jeg over Vinjeronden og Rondeslottet med nedstigning langs nordvestryggen til nordenden av Rondvatnet. Dermed hadde også han alle Rondanetopper i boks.
Følgende sto oppslått på Rondvassbu (fritt etter hukommelsen): ”Statens kartverk har i samarbeid med sine konsulenter og lokale folk bestemt at Sagtinden heretter skal hete Trolltind. Navnet Sagtindan skal flyttes til Indre Bråkdalshø som nå får dette navnet”. Skulle du ha hørt på vrøvl. Hadde det enda vært Trollronden som har en viss tradisjon, ville det ha vært akseptabelt. Men Trolltinder har vi da flust opp med her i landet fra før. Jeg gremmes. Jeg ser at Morten og Julia har brukt det nye navnet på Sagtinden, og det er forståelig ettersom det står på det nyeste kartet. Men egentlig burde en boykotte disse tåpeligheter som navnekonsulentene i Statens kartverk kommer med.

[Magnus S]

Flotte og spennende turer! Spesielt utforskingen av ryggen mellom smedhamrene og Veslesmeden er interessant å lese om, ikke mange som bryr seg om den

Når det gjelder navn: Denne gangen synes jeg faktisk Statens Kartverk har gjort en fornuftig justering. Enig i at Trolltind er et noe kjedelig navn, men Sagtind er jo mer tullete, og jeg lurer jammen på om det ikke har skjedd en feil på et kart en gang i tida her? For når man står i Dørålen og ser mot dette området er det absolutt ikke Sagtinden som ser ut som et sagblad. Derimot gjør både "Bråkdalsryggen" (Med Bråkdalshøi) og Smedhamrene det. Faktisk veldig likt et realt stort sagblad.

[morten]

Spennende tur å lese om. Dere er klin gærne Voksne karer på guttetur uten høydeskrekk.... Jeg får gysninger bare jeg leser om disse Rondeurene, rennene og steinoppstablingene som så til de grader mangler mørtel.

Hilsen en som har mottoet: Har man først tatt med tauet i sekken, kan man like gjerne bruke det

[Nils]

Nedstigning retning tjernene innerst i Verkilsbotn. Denne steinura vil jeg ikke anbefale hvis en ikke er spesielt glad i løse, bratte steinurer. Selv store blokker kunne en risikere forsvant under ens føtter.

Kan skrive under på at den steinura (som så mange andre) ikke er av det mest stabile slaget. Vi slet også da vi gikk ned denne til Verkilsbotn. Mange nestenfall, og verst var når jeg tråkket på en steinhelle som var omlag 1.5m x 1m. Trodde at den skulle ligge i ro, men neida. Hele hella begynte å skli oppå underlaget sånn at jeg måtte kaste meg av. Resultatet ble litt skrubbsår på leggen. Vi pustet lettet ut da vi endelig nådde vannene nederst.

Husker vi også vurderte å klatre opp pillaren mot Sagtindan/Trolltinden som dere gjorde, men siden jeg viste om en lettere vei rundt i vestsiden, ble det til at vi tok omgåelsen. Syntes forøvrig også at pillaren virket svært bratt, men at det så ut til å være gode tak oppover.

Forøvrig interessant å lese om traversen av eggen nord for Veslesmeden, som inntil nå har vært ukjent terreng for min del. Kunne vært en spennende tur å gå hele runden: Austre Smedhamran, Veslesmeden, Storsmeden og så nordover Søre Smedhamran til nordre Smedhamran. Da ville man kanskje ha fått nok av løst fjell for en stund.