En hyllest til Vesle Knutsholstind

[oyvindbr]

Denne sommeren har vært tortur for en stakkars villmarkssjel som lever og ånder for fjelltopper og skau... En supersommer totalt ødelagt av arbeidslivet Ingen ferie er helt ulevelig for en sart Jotunelsker!

Denne helga var det imidlertid mulig med en latterlig ekstra fridag. Det ble Store Knutsholstind for andre gang på 3 uker sammen med en kompis på fredag og 2 Svartdalspigger på lørdag før det bar ned til Gjendebu på grunn av tidlig hjemreise dagen etter på grunn av samfunnets krav.

Det jeg husker best er likevel nattbestigningen av Vesle Knutsholstind natt til lørdag fra leiren vår i Svartdalen. En helt uvirkelig følelse var det å tusle opp den mørke urda og etterhvert på den usedvanlig stilige toppryggen. Bratt, relativt smal og herlig luftig. Knutsholet strakte seg mot nord og var et flott syn. Et rødoransje skjær hvilte over Surtningssui mens min kjære Austre Leirungstind så svært så kald ut med sine snørenner rett over mot venstre. Stjernene lyste over Store Knutsholstind, og rekka vest for Svartdalen lå der så massiv som den kan være. At det kom til å bli trøblete ned ofret jeg ikke en tanke, jeg feiget jo ut i forhold til Vestre Leirungstind uansett. Får ta den i dagslys og heller overnatte der en annen gang... Nei jeg bare nøt hvert sekund av stillheten der oppe på Vesle Knut og skulle ønske at jeg hadde hatt anledning til å bli liggende der. Men da hadde de andre nede i dalen begynt å lure.

I morra er det pån igjen med bilkjøring, tuting fra ikke-villmarkinger og såkalt viktige ting på jobb. Alt skal være så dønn seriøst. Da skal jeg tenke på Vesle Knutsholstind til tårene presser på. Det var som om vi forsto hverandre, den var en god venn der i mørket! I den grå hverdagen skal jeg ta med meg det virkelighetsfjerne i hele den vanvittige turen som de andre "mobbet" meg for og prøve å leve på det en stund. For en nydelig fjelltopp du er Vesle Knut!!