Jervefonni 14.07.2006 - En myk mann og en veiviser av sten

[eaa]

God tid
Etter gårsdagens våte og kalde tåketur på Skagsnebbet/2003, håpet jeg at været hadde bedret seg idet jeg våknet i bilen i Leirdalen v/ 0730-tida. Jeg stakk et bustete hue opp over vinduskanten, og myste mot Storebjørn og Geite, som begge fortsatt stakk seg vekk oppi skyene. Det snodde surt fra vest, og skyene føk hastig langs de svarte bergflankene oppe i Tverrbotntindene over meg. Men jeg trøstet meg med at det ihvertfall var oppholdsvær. Egentlig var det meldt pent vær disse dagene, men ”so far, no good”. Nå er jo ikke Jervefonni/2001 (eller Storbreahø som den også kalles) noen langtur fra Leirdalen, så jeg tok meg god tid også denne morgenen. Klokka ble vel nærmere 10 før jeg endelig brøt meg avgårde. Denne gangen gikk jeg over brua der Storbreagrove når Leira. Jeg gikk langs åa et stykke, før jeg stoppet for å studere et vegvalg oppover fjellet. Jeg tok peiling på en gammel morenerygg beliggende til venstre på fjellfronten mot dalen, og videre derfra til ei stenrøys som kunne fungere som rampe opp gjennom ei sva/hammerrekke lenger opp. Lenger oppe mot toppen ville jeg gå langs sørsiden (venstresiden) av fonna som gir fjellet sitt navn. Fonna er egentlig er en liten breflekk, der nå selve isen flekkvis var synlig.

Vegviser
Langt nedenfra så jeg mot horisonten oppe i fjellsida noe som liknet en spiss tynn varde eller noe... Jeg tok peiling på denne, som ligger like nedenfor der grasvegetasjonen slutter, og fjellet går over i naken ur. Det viste seg å være ei stor slank stensøyle, som liksom er veltet og ligger flat akkurat på et høydebrekk, slik at ytterste halvdel ligger i været og peker som en enorm vegviser tilbake imot Leirdalen. Finner du denne engang i vilska og tåka, så vit at den peker omtrent tilbake på brua nedi dalen!

Ufarlig
Derfra var det bare å tygge høydemetre til topps, forbi et par røde olivinknauser langs fonnkantens sørside. Oppe på selve topplatået blomstret issoleia friskt overalt. Jeg satte meg ned og strøk forsiktig på en blomst, og hilste ærbødigst på skjønnheten, myk mann som jeg er . En iskald sno fra vest sopte over stenflata, varden var snøet og nediset, og både i vest og i nord kunne snøéler som slepte seg over fjelltoppene sees. De høgeste var alle borte i skyene. En melisdrysset Skarstind prøvde å stikke hull på skydekket med nåla si, men selv ikke den lyktes, skydekket forble liggende ned til ca. 2100 moh. De lavere toppene syntes dog, og vestafor meg sto en person i klar profil på Storbreatinden/2018.

Jervefonni må sies å være et snilt fjell, ufarlig såfremt man vet hvor platåkantene i nord mot Veslebrean er hen. Jeg tuslet ut til dette brekket, og tok noen bilder, både tilbake på Skagsnebbet for å stile ut hvor jeg hadde gått dagen før, og over Veslbrean og den såkalte ”Portalen” i Bakraste Skagsnebb/2093. Denne massive og tilsynelatende overhengende hammeren på ryggen mellom Skagsnebbene, ser helt rå ut fra Jervefonni. Dog skal den vissnok ikke være så vanskelig å gå som den ser ut til, i ei ”innvendig” renne i hammeren slipper man visstnok igjennom uten utstyr eller særlig vanskelig klatring. Jeg var også utom en pynt mot bratta på sørsida, hvorfra man har kongeutsikt til isfallene på Storbrean. Herfra sees også godt forkningshytta på nunataken midt i Storbrean.
Deretter gikk jeg tilbake samme veg som jeg kom, med et unntak - jeg gikk nedatt på selve fonna, helt ute på kanten mot bar ur. Litt mer innpå flata blir snøen fort for bratt, særlig nå som den lå så grunn oppå isen, fotfestet var ikke all verden, kjente jeg.

Væromslag
Jeg merket på nedturen at vinden stilnet, det klarnet opp, og det ble gradvis varmere. Det lovet godt for neste dags tur til Geite/2002. Så det var godt å blaske på seg litt kaldvann i fjeset nedmed åa, før jeg også denne dagen tok en kjapp dusj på Leirvassbu. Men klestørken slapp jeg da denne gangen...

[Jobru]

Hei EAA.

Interessante turrapporter fra 2001-2002-2003. (Høres ut som en dårlig sang av Rune Rudberg).

Jeg har lenge hatt en tur på ønskelisten min. Den går over Skagsnebbene, hele runden via Hurrbreatind, Veslebreatin og Storbreatind til Jervfonni. Har du noe forslag om hvor mange timer en slik tur vil vare? Dersom du tok et bilde mot hammeren fra Jervfonni til Storbreatind hadde det vært interessant om du la det ut.

[morten]

Forummedlem Ole-Petter som har vært ganske aktiv i det siste har gått denne runden du snakker om, kanskje han bidrar, ellers så kan du jo spørre. Vi "klatret" fra Storbreahøe til Storbreatinden i 2004 og møtte Ole-Petter og en til på toppen da de kom for å rappellere ned hammeren øst for Storbreatinden. De hadde da startet med Fremste Skagsnebbs fortopp og fortsatt hele runden.

[eaa]

Heisan!

Sorry, men jeg vet ikke tidsforbruket på den runden. Jeg har kun gått rekka Storbreatind, Veslbreatind, Hurrbreatind, Bakraste Skagsnebb og til Veslfjelltind, med forsøk på avstikkere videre ut til både Jervefonni og Fremste Skagsnebb underveis, men vi feiget ut på begge disse. Dette var 25.08.2003, og jeg har kun et bilde tatt litt ned på egga fra Storbreatind retning Jervefonni. Hammeren synes ikke så godt her, men jeg vil tippe du må gå ned litt i høyresiden for å komme ned.

På turen i denne rapporten var jeg ikke langt nok vestpå toppen av Jervefonni til å få noe godt bilde i retning egga/hammeren mot Storbreatind.

[morten]

Kommentar til bildeteksten til Erik: Eggen nedenfor hammeren er for så vidt helt grei, men dog både svært smal og meget løs enkelte steder. De vanskeligste punktene på denne runden om man følger ryggen det meste av veien er ned fra fortoppen (på vestsiden) til Fremste Skagsnebb og den nevnte hammeren øst for Storbreatinden. Ruta opp til Bakarste Skagsnebb er overraskende enkelt, spesielt etter at man har sett denne i profil.

[Jobru]

Takk for alle svarene. Jeg har som eaa bare vært ut på kanten av Storbreatind og Bakre Skagsnebb og tittet ned hamrene uten å våge meg på dem. Jeg håper å få ta hele runden en gang.