Storen - "pioner"-ruta

[Montarc]

Har lenge hatt lyst til å bestige Storen via den ruta som muligens førstebestiger Slingsby brukte, nemlig via Bergs Chausse, Slingsbybreen, Mohns skar og så til toppen. Jeg har ikke funnet gode beskrivelser av turen på nettet. Det sies at man slipper unna både klatring og sikring, men nok må klyve en del på slutten? Imidlertid går jo en del av turen over bre. Oppstigningen fra Slingsbybreen til Mohns skar er kanskje ikke enkel?

Tenker å dra alene. Ser på nettet at ruten skal være "soloert" mange ganger.

Har noen kjennskap til ruta? Problematiske partier? Råd? Tidsbruk?

[Jo]

I år med lite snø kan Slingsbybreen være temmelig grisete, med sprekker og vanskeligheter pga avsmeltning opp mot Mohns skar. Jeg har ikke sett den i år, men det er svært lite snø i Hurr nå. Forrige helg brukte folk tau på det siste strekket av Skagastølsbreen opp mot Bandet pga noen sultne tverrsprekker. Høyst uvanlig. Strekket fra Mohns skar til toppen er enkelt (II kanskje), men noe utsatt.

Personlig ville jeg langt heller solert f.eks. Heftyes enn å gå alene over en Slingsbybre i dårlig forfatning, men som sagt, jeg har ikke sett den i år og det skader jo ikke å stikke opp å ta en titt.

[oddis]

Jeg var på Storen nå i helga, og kan skrive under på at Slingsbybreen var veldig oppsprukket. Ville ikke engang vurdert å gått opp der alene.

Når det gjelder sprekkene på Skagastølsbreen såg jeg ingen som gikk i tau lørdag 29.6. Det var ikke noe problem å omgå sprekken helt øverst mot bandet. Det sagt, så smelter snøen faderlig fort der oppe....

[Lars M]

Berges Chausse indgår vel stregt taget ikke i pionerruten. Så vidt jeg ved, kom Slingsby fra øst - fra Utladalen (kilde: artikel af Andreas Backer, Aftenposten 1956, gengivet i Breposten nr. 5/2001 i anledning af 125-års jubilæet for førstebestigningen). Men OK - det er en detalje, som mere vedrører anmarchen end selve klatringen.

Forrige lørdag (22/7) var vi 5 stykker, som gik Skagastølstraversen fra Nordre til Store. Fra Vesle gik vi østover til skaret mellem Vesle og Centraltind, derefter traverserede vi under sydvæggen af Vesle til Mohns Skar. Jeg kan derfor ikke bidrage med oplysninger om Slingsby-bræen.

Op fra Mohns Skar giver ruten sig selv. Det meste af vejen er klyving, hvor man under gode forhold kan gå uden sikring. Vi havde perfekte forhold. Der var alligevel en kort passage, hvor vi sikrede: Et sted må man traversere fra eggen ud på et sva til venstre. Jeg var i første omgang kommet lidt for højt op og gik med fødderne i et horisontalt rids, men jeg kunne ikke finde noget at holde i med hænderne. Så gik jeg en meter ned og gik med hænderne i ridset, og så viste det sig, at der også var noget, jeg kunne stå på med fødderne. Derefter gik det ret op gennem en rende lidt til venstre for eggen. Den passage ville jeg ikke have gået uden sikring. Andre kan have andre grænser for, hvornår de føler behov for sikring. Under mindre perfekte forhold ville jeg måske også have følt behov for sikring andre steder.

Lars M

[Montarc]

Takk for foreløpige tilbakemeldinger. Oppdatering av breenes tilstand etterhvert kan sikkert være nyttig.

Hvor krevende er det å soloere Hefteys renne?. Bør vel sikre, men slitsomt å få med seg sikringsmidlene opp etterhvert alene. Eller kan man komme seg opp noenlunde forsvarlig uten sikringer?

Må vel også ha med 2 x 60m tau til rappelleringen ned?

Hva, og hvor mange trengs av div sikringsmidler? Jeg har ikke sett noen beskrivelser av at noen har soloert Hefteys renne.

Alternativt er det vel lite populært å "snylte" på andre taulags tau, for å unngå å måtte bære med så mye?

[vertikal]

Tausoloering opp Heftyes er vel like greit som å lede den. Lett å komme seg fram til hammeren opp til renna, men derfra vil du i hvertfall føle behovet for sikring. Etter renna er det lett igjen, men kanskje litt utsatt. Jeg husker fortsatt min skuffelse fra første tur på Storen, så lite klatring for å komme opp!

Hvis du er såpass inne i faget at du kan kan tausolere kan du også klare deg med ett 60 meter langt tau. Du kan rappellere ned Heftyes igjen i en rappell og sikre deg selv bort traversen til hjørnet. Mest sannsynlig vil du treffe på andre der oppe og ta rappell sammen med dem, sjelden man kan være alene der på en finværsdag.

[bossanova]

Heftys er ikke spesielt vanskelig å klatre. Starten av Heftys renne byr vel på opp mot 4'er klatring, men bortsett fra det er det veldig greit. Det er naturlig nok veldig eksponert, så personlig ville jeg nok ikke gått den uten sikringer. Men det er jo opp til hver enkelt å ta vare på seg selv.

Å låne seg plass på andres tau på veg opp er nok ikke spesielt vanlig, men det er utrolig hva man kan få til med et vinnende smil Å dele på en rapell ned, derimot, byr mest sannsynlig ikke på noen problemer.

[Nils]

Har lenge hatt lyst til å bestige Storen via den ruta som muligens førstebestiger Slingsby brukte, nemlig via Bergs Chausse, Slingsbybreen, Mohns skar og så til toppen.

Det var vel ikke tilfeldigvis du som var ute og gjorde denne turen nå på lørdag 5. august Montarc? Fra Maradalstindane så vi en person som sakte jobbet seg opp den meget bratte snø/breefonna som strekker seg opp mot Mohns skar ovenfor Slingsbybreen. Det så styggbratt ut, og med alle sprekkene som Slingsbybreen har nå, må førstebestigerruta nå være en ganske så krevende rute til Storen. Mellom Slingsbybreen og breresten øverst hvor denne personen befant seg, var det også kommet fram bratte og glatte sva som ikke virket helt enkle å passere.

Vi snakket så vidt med en fører fra Turtagrø som fortalte at Slingsbybreen nå hadde meget vanskelige forhold. Han fortalte at et taulag hadde gått opp der for en uke siden, og det hadde vært krevende. Å krysse breen tvers over, som vi gjorde, var mye lettere, selv om vi måtte studere breen litt for å finne passasje over.

[Montarc]

Var nok ikke meg den 5.august, nei. Ser imildertid for meg, på bakgrunn av det som fremkommer om Slingsbybreens beskaffenhet, at det ville blitt svært tidkrevende, ja. (Ihvertfall alene)

Er det noen som har erfaring med selv-sikring på bre. Noen forteller om at man kan banke ned et snøanker og feste sikringstauet nederst. Man fester samtidlig et mindre tau øverst på ankeret, som man senere kan rykke i for å få med seg ankeret videre, når man f.eks har passert et skummelt område. Er dette praktikabelt.? Finnes det andre teknikker for å sikre seg selv ved alenegang på bre.?

[knut stabell]

Meg bekjent er det vel ingen forsvarlig metode for egensikring på bre der du ikke må gå turen tre ganger hver vei. For en kort brepassasje er dette overkommelig, men å bruke denne metoden hele Slingsbybreen opp er i beste fall et tidkrevende prosjekt.

En alternativ metode som på ingen måte er sikker er svært tett med sonderinger med øks, eller helst eks. en skistav uten trinse. Med tette sonderinger mener jeg virkelig tett, - aldri ett skritt uten sondering først.

Til slutt:

Jo mere jeg har gått på og ved bre, desto større respekt har jeg fått. Du tror ofte at du greier å lese breen, men ser seinere, eks. når snøen er smeltet at det dukker opp sprekker der du vurderte den som rimelig sikker. Det som også ofte har overasket meg er når du finner dype sprekker på det du nærmest trodde var en ufarlig snøfonn uten nevneverdig bevegelse.

knut

[Montarc]

Jo mere jeg har gått på og ved bre, desto større respekt har jeg fått. Du tror ofte at du greier å lese breen, men ser seinere, eks. når snøen er smeltet at det dukker opp sprekker der du vurderte den som rimelig sikker. Det som også ofte har overasket meg er når du finner dype sprekker på det du nærmest trodde var en ufarlig snøfonn uten nevneverdig bevegelse

Du har nok svært så rett.

Godværet i sommer har vel virkelig fått frem bresprekkene