Johnsens turlogg Sol - og vinter langs stranden.

[REJOHN]

En test-tur.

Det har gått en stund – uten tur. Lenge – uten tur. Det var på tide og teste hvordan foten ville takle det å gå – på tur. En onsdags tur.

Været har jo vært det aller beste. Jeg har sittet hjemme og sett ut – uten tur. Hvor lurt det var å ta ut på tur får vise seg, men det ville uansett ikke bli den lengste turen vi har tatt ut på.

På forrige tur ble det et steg for langt, og det sa «spjong» i foten. I tillegg til å ha problemer med akillessenen, fikk jeg den dagen også andre idrettsskader. Idrettsskader i en alder av 70?

Det viste seg at jeg hadde fått en skikkelig smell i leggmuskelen. Foten hovnet opp til det doble. Og jeg så ikke for meg å belaste muskelen på en stund. Etter to uker bør det ha ordnet seg sånn noenlunde i leggmuskelen og det var på tide og utfordre akillessenen.

Hvor vi skulle gå var en annen sak. Med flott vintervær – frost og sol, så var broderen som vanlig ikke interessert i å ta mot noen topp. Det fikk klare seg med en tur på flate Jæren, eller langs en eller annen strand.

Et annet spørsmål var jo hvor langt vi skulle gå. Onsdagsturene pleie ikke å være de lengste. Vi gå normalt 7-8 kilometer og bruker 80-90 minutter. Med en fot i ulage, både for broderen og meg, ønsket ingen av oss noen lengre tur enn normalt.

Vi ble fort enige om å ta til Sele og gå mot Hellestø. Helt flatt og alt på enten strand eller god sti – og litt på vei....

En av fordelene med en strand tur er kjøreturen. Det er ikke mange kilometerne og vi sparer jo litt tid.

Det nærmer seg vintersolverv. Den 21. desember «snur» sola, og det går igjen mot lysere tider. Endringen i daglengden og solhøyden midt på dagen, er liten fram mot 21. desember. Det kunne vi merke da vi sto ved bilen på Sele. Sola sto lavt, selv om klokka var tolv. Vi fikk sola bakfra på vei nordover, men til gjengjeld midt i fleisen på vei tilbake.

Med så lav sol, er det vanskelig å ta bilder uten at det blir «solnedgangbilder». Kontrasten mellom lys og skygge er også stor. I tillegg kaster «fotografen» så pass lange skygger at de lett viser på bildene. Det er ikke lett å ta gode bilder under slike forhold.

Turen mot Hellestø gikk greit. Sol og flotte forhold, lite is og hard strand (nesten som asfalt) gjorde at vi kunne holde grei fart. Med akillessene i ulage, blir det halting, men øvelse gjør også her mester.

Det var vinter. Selv om sola skinte, så bet den lille trekken vi fikk fra nord. Vi hadde begge vinter klær – lang under og sikkerlig vinterlue. Med sola så pass lavt, kom også skyggen på lua til nytte.

Det siste stykket mot bilen kunne jeg kjenne at bakfoten fortsatt ikke var helt på plass. Likevel var turen så pass lang at jeg ikke tror på noen videre «utsettelse» av å komme på plass. Nå håper jeg det snart er tid for en tur ut i terrenget etter hvert. Jeg tror likevel det vil bli noen strandturer først...

Les hele artikkelen