Johnsens turlogg Høstens første snø.

[REJOHN]

Blåfjellenden i høstfarger.

Det begynner å bli så pass sent på sesongen at jeg virkelig setter pris på å komme til Blåfjellenden nok en gang – før snøen dekker det meste.

Noen år går siste turen innover alt i slutten av oktober. Som i fjor, eller i midten av november – som 2014. Det har til og med vært år hvor jeg har gått innover i desember.

Med slike ting i minne, blir det til at jeg lurer på om turen vil være den siste. Det vil i så fall være første året med så tidlig sesongavslutning.

De siste fredagene har det vært godt besøk på Blåfjellenden. Helst mye folk. Langt fra fullt, men nok til at mange av rommene er i bruk. Siden det var spor innover, trodde jeg det ville være folk.

Jeg snakket med noen hyttefolk, som kunne fortelle at det var to jenter som hadde gått innover. Så pass tidlig at de nesten sikkert måtte være på dagstur.

Jeg var i hvert fall ikke alene i heia.

Jenten kom i mot i bakken opp fra hytta. De var fra Sverige.

På hytta satt 4 stykker fra Tsjekkia. Bare utlendinger denne gangen. Ingen andre, selv om noen hadde bestilt sengeplass.

Været er alltid noe jeg tenker på. Innover på fredagen, var det mer enn greit. Det var til og med sol inne i mellom. Etter menge turer med surt vær, var det greit å se sola.

Det kan ikke ha vært mange timene med kuldegrader så langt denne høsten. Bjørkene har fått gul og brunfarge, men bladene henger fort satt. Natt til lørdag var det igjen ikke frost. Og det var forholdsvis tørt, en stund. Regnet kom drivende fra vest. Inne i mellom bøyene var det så pass greit at jeg flere ganger nesten kom meg avgårde. Omsider ble jeg utålmodig, kledde på meg og tok ut – i oppholdsvær.

Det kom ikke mer regn på turen mot Hunnedalen. Snø derimot....

Høyest oppe, over noen bare flyer, fikk jeg snøværet over meg. Nå kom vinden bakfra, slik at jeg ikke fikk snøslapset i ansiktet. Det kom så pass snø at det ble litt hvitt bortover, men det er fortsatt så varmt i bakken at det tok ikke lang tid før alt var vekk, da det sluttet å snø. For det sto ikke på så veldig lenge.

Jeg hadde hatt en tung tur innover på fredag. Etter noen dager med både trening og tur, pluss noen timer jobbing hjemme før jeg tok ut, var jeg tom for krefter og motivasjon. Det kunne bli en tøff tur tilbake også.

Oppover bakken gikk det i et greit tempo. Stigningen var ikke tyngre enn den vanligvis er. Oppe på toppen kunne jeg rette ryggen se framover og sette opp farten. Det var så langt fra tomt for krefter, og jeg manglet ikke motivasjon. Det ble en kjekk tur, selv om det var litt surt en stund.

Med få besøkende på fredag, var jeg usikker på om jeg i det hele tatt ville treffe på folk som ville innover heia. Selvsagt var det folk. Både på dagstur og noen som ville inn til hytta.

Det er jo normalt noen uker til snøen normalt legger seg, og neste uke er det høstferie. Muligens blir det en god del folk på hytta i høstferien. Det skal bli morsomt å se – spesielt siden det er meldt om både sol og varme.

Les hele artikkelen