6-dagers kommunetoppsamling i Rogaland +++

snilen

Skrevet 24. juli 2006

Hovedmålet med turen var å komplettere samlingen av kommunetopper i Rogaland, så det ble både fjord og fjell. Til sammen 10 fergeturer samt 2 turer med fjellfører i båt medførte turen min. Programmet ble til underveis, og endte slik :

Dag 1 : Lysekammen i Forsand(1305 moh) og Heiahornet i Strand(774 moh)

Dag 2 : Bandåsen i Finnøy(515 moh), Stora Blåfjell i Hjelmeland(1254 moh) og Bjønndalsnuten i Vindafjord(1017 moh)

Dag 3 : Lammanut i Tysvær(631 moh), Eime i Kvitsøy(28 moh) og Araset i Utsira(68 moh)

Dag 4 : Kyrkjenuten i Sauda(1602 m0h)

Dag 5 : Sandfloegga i Odda(1721 moh)

Dag 6 : Vassdalsegga i Suldal/Vinje(1658 moh) og Brattefjell i Seljord(1540 moh)

Lysekammen : Kjelkete i Kjelkeskaret

Turen startet ved gården Aukland i Lysebotn, der jeg fant en slags sti oppover mot Kjelkeskaret. Etter hvert ble den mindre og mindre og terrenget mer og mer kjelkete å ta seg frem i. Øverst i Kjelkeskaret måtte jeg gå i elven for å komme frem på fornuftig vis. Vel oppe i Kjelkeskaret rundet jeg mot nordvest og fulgte bekken litt oppover forbi den bratteste delen av Lysekammen, før jeg ruslet opp på selve kammen. Her oppe er det kun nakne svaberg, og det var en promenade sette i forhold til det kronglete Kjelkeskaret. Kjelkeskaret ga meg en viss Afrika-følelse, med kronglete og bratte daler, minnet litt om Rwenzori i Uganda. På toppen er det 2 trig.punkter, begge på 1304 meter over havet. Det sydligste som har den store varden er noen cm høyere enn det nordlige i henhold til fastmerkeregisteret.

Heiahornet: Fin liten topp med mye bær.

Fra Jørpeland fulgte jeg Dalaveien til den sluttet. Derfra er det noen hundre meter med skistadion før stien til Heiahornet startet. Det går en merket rute opp langs ryggen vest for toppen. Fin og litt luftig tur. Småsilhornet som ligger rett ved siden av, er noe lavere, men mer luftig. Heller ikke denne toppen er det noe problem å nå. Jeg måtte droppe Småsilhornet, skulle rekke 2 ferger til Finnøy for å treffe noen kjente før det ble midt på natten.

Bandåsen: En fin topp på en fredelig øy.

På Ombo er det god plass. På denne digre øya med masse skog og en del jordbruksland bor det ca. 300 mennesker som har full kontroll på alt som skjer på øya. Jeg kjørte til gården Seltveit nordvest på øya. Herfra går en traktorvei opp gjennom skogen, og forholdsvis raskt står et skilt med pil til Bandåsen. Skiltet kan være vanskelig å se, så følg i starten av traktorveien. Jeg hadde dessverre skodde på toppen, men her er sikkert fin utsikt en solskinnsdag.

Stora Blåfjell: Hvor er Turte og Tvilling og Blåmor og Blåfar ?

Så ingenting til dem på Blåfjell. Turen startet med å kjøre anleggsveien opp mot Blåsjø, og jeg dreide så sørover der veien delte seg øverst etter en tøff kjøretur gjennom en tunnel som har en 90 graders brå sving midt inni. Her må det kjøres forsiktig. Ellers var anleggsveien av god kvalitet, asfaltert nesten hele veien. De siste kilometerne var låst for kjøring. Like før veien slutter går en vardet sti i retning Blåfjellhytta. Jeg fulgte denne over en meget luftig hengebro og videre et stykke, før jeg svingte av mot Blåfjell. Blåfjell er en fjellrygg med flere småtopper. Den mest markerte er den nordligste, men den høyeste ligger på den sørvestre delen. Blåsjø var engang norges neststørste innsjø. Det tror jeg ikke den er lengre. Den er så nedtappet at jeg kaller den blåpytt. Gruer meg til vinterens strømregninger. I underkant av 3 timer tur/retur fra bilen.

Bjørndalsnuten: Tyngre enn man skulle tro.

Bjørndalsnuten er høyeste punkt i Vindafjord kommune, med sine 1016 meter. Naturlig start for turen er Roaldkvam, derfra går det vardet sti oppover til Risvannet. Det er forholdsvis mye stigning, og fra Risvannet og videre mot toppen er det bratt. Jeg brukte 5,5 time tur/retur på denne toppen, men så hadde jeg vært på Bandåsen i Finnøy og Blåfjell i Hjelmeland tidligere på dagen. Det ble en sein kveld. Jeg avsluttet med å kjøre til Tysvær, klar for neste dags kommunetopp.

Lammanut: En flott morgentur.

Jeg startet grytidlig om morgenen, slik at jeg skulle rekke 9.10-båten Fra Skudeneshavn til Kvitsøy. Merket sti helt til topps, først bratt opp en traktorvei, så mer flatt innover i fuktig myr, og til slutt oppstigning til toppen. Nydelig utsikt og helt snaut på toppen.

Eime i Kvitsøy: Til topps i sandaler, med fjellfører i tresko

Kvitsøy er norges laveste kommune, med høyeste punkt 28 meter over havet. Selv den mest innbitte møring må kalle denne toppen en fjærestein !!! Etter ankomst med fergen var det bare å være om seg for å få ordnet transport ut til Eime, som er en ubebodd, fredet øy 5 km nordøst for hovedøya. Det skapte en del oppstyr da jeg sa at jeg skulle til Eime fordi det var det høyeste punktet i kommunen. Nei er det ikke fyret da, eller kirka, nei Buøy syd for Kvitsøy er høyest med 25 meter sa noen. Det ble bladd i kart og draft, og tilslutt var alle enige om at Eime var høyest. En hyggelig kar i en liten fiskebåt tok på seg jobben som fjellfører på Kvitsøy, han satte meg i land og lot meg gå opp alene, det tok kanskje 5 minutter tur/retur, ville jo ikke forstyrre sjøfuglene. Å komme i land på Eime var helt kurant denne dagen med nærmest havblikk, men det er liten vits i å forsøke seg på denne toppen i vindfullt vær, det er ofte vanskelig å komme i land. I timene som gikk før neste båt gikk til Skudeneshavn ble det bading og avslapping på yttersiden av øya, i et område som er ”very dangerous in stormy weather”. Men ikke denne dagen da.

Araset på Utsira : Kommunetoppen med Norges fineste turisthytte i nærområdet.

På Utsire finnes Norges vestligste kommunetopp og Norges vestligste turisthytte. Etter bestigning av Kvitsøy var jeg klar for neste fjærestein. Jeg tok siste båt til Utsira og satset på at det fantes rom for meg i herberget et sted. På fergen hang et skilt om Nordgården, Haugesund Turistforenings hytte. Egentlig skal man forhåndsbestille denne hytta, men matrosen om bord hadde nøkkel som jeg fikk låne. Maken til turistforeningshytta har jeg ikke sett før. Her var alt strøkent innvendig og utvendig, med 2 digre langbord, samt sofa-avdeling med 3 digre skinnsofaer. Selvsagt var det strøm/vann/kloakk/oppvaskmaskin osv, og bak hytta en diger badestamp man kunne fyre opp om man ville. Jeg spiste et deilig fiskemåltid på serveringsstedet Dalanaustet, bare et steinkast fra turisthytta. Dette var bare ren luksus !

Det nye fyret på Utsira ligger nær toppen, høyeste punkt ligger til høyre for fyret når man kommer opp. Jeg bygget en liten varde på topp-punktet da dette manglet.

Jeg stod opp tidlig neste morgen for å nå første båt tilbake til fastlandet og en tur til Kyrkjenuten i Sauda.

Kyrkjenuten: En lang vandring i et praktfullt vær

Etter å ha reist fra Utsira på morgenen gikk turen til Sauda kommune. Jeg startet turen ved Korlevoll i Seljestad og fulgte en delvis gjengrodd anleggsvei opp til demningen ved Dyrskarvatna. På vei oppover gikk jeg vestsiden av vannet, mens jeg valgte østsiden tilbake. Sistnevnte rute er nok kjappest. Seig vandring opp til toppen. På østsiden av Dyrskarvatna ligger en hytte(nødbu) som er åpen med soveplass til minst 2 personer. Jeg vil anta at en eller annen rute opp fra Berdalsbru er raskere å gå på sommerføre, bare man vet hvor man går, det er en del bratt terreng på denne siden, mens å gå opp fra Korlevoll er slakt og pent hele veien, sikkert flott en godværsdag om vinteren. På sommerføre tok turen meg 9 timer tur/retur Jeg avsluttet dagen med å kjøre opp Valldalen i Røldal og rusle opp til Middalsbu, en lite benyttet turisthytte.

Sandfloegga: Lettere en antatt.

Sandfloegga er høyeste punkt på Hardangervidda, og jeg så for meg nok en lang dag. Fra Middalsbu går det imidlertid vardet sti om starter ved den smale brua rett ovenfor hytta og nesten til topps. Det er jevn og rolig stigning, og det tok under 3 timer før jeg var på toppen. En nydelig rund varde preger topp-punktet. Satt en time og slappet av i bare kortbuksa før jeg ruslet nedover og badet lenge i bekken rett ovenfor Middalsbu. Sjelden flott sommervær !

Fra toppen kunne jeg tydelig se Folgefonna, Hårteigen, Hardangerjøkelen, Hallingskarvet og Gaustatoppen.

Vassdalsegga: Min siste kommunetopp i Rogaland.

Vassdalsegga var den eneste kommunetoppen i Rogaland som jeg enda ikke hadde besøkt, og dette var dagen ! Like fint vær som på resten av min Rogalands-turne. På toppen var det så varmt at jeg tok av meg absolutt alle klærne, og etter å ha slappet av i nettoen i en halvtime på toppen, tok jeg på fjellskoene og ruslet nedover igjen. Først da jeg nådde turiststien ved broen over Kisteelvi tok jeg på klær igjen, etter å ha badet i elven først. Helt herlig ! Jeg brukte 7 timer tur/retur veien, inklusive alle slags pauser.

Brattefjell: Min siste Østlandstopp.

Brattefjell i Seljord ble den siste kommunetoppen på Østlandet som jeg ikke har besøkt før. Jeg fulgte vei retning Sudbø, men tok av til venstre fra denne rett før Sudbø. Den første bommen stod åpen, mens den neste var låst. Jeg gikk herfra og fulgte veien til demningen der den slutter. Deretter sti mot øst over et myrete parti, og ned til ei lita bu som ligger der vannet smalner inn. Her var det helt kurant å komme over. Jeg fulgte stien vider østover og gikk så ganske rett opp lia til jeg kom opp på en fjellrygg. Dette partiet var tungt oppover, men vel oppe på fjellryggen var det bare å følge denne til topps. Spesielt, rødt fjell i toppområdet. Ganske nøyaktig 2 timers rask gange fra bommen og helt til topps i et vakkert sommervær.

Etter denne turen har jeg komplettert min samling av kommunetopper i 11 fylker, men det er ganske mange utfordringer i de 8 gjenværende fylker, og ikke minst langt å reise, så tempoet i toppsamlingen er nok på vei ned nå.