Johnsens turlogg Med broderen på høst-tur.

[REJOHN]

Blåfjellenden i flott høstvær.

Høsten er spesiell i heia. Det blir farger og ofte flotte forhold for fotografering. En annen ting er at lufta blir klar og det er enkelt å se ting i horisonten. Det er ikke akkuratt badetemperatur i lufta ellert i vannet, men årstiden har mye for seg. Det er likevel litt trist at sommeren er på hell og at sesongen går mot - en flott - avslutning.

Det har blitt mange turer til Blåfjellenden de siste ukene. Helst alene. Jeg forsøker å komme inn til hytta en gang i uka. Som "Tilsyn" er det alltid noe som må ordnes, om ikke annet enn å få skut og uthus i presentabel stand.

Denn uka ble det tur - som vanlig - på fredag til lørdag. Ikke helt som de andre turen likevel. Broderen ble med.

Det er kjekt å få anledning til å dra på tur med min tvillingbror. Vi har nå hengt sammen i mer enn 70 år, og har opplevd mye. Og har forhåpentlivis fortsatt en del opplevelser i vente fremover - sammen.

Været var med på å gjøre turen til en opplevelse. Høstværet er ikke helt til å stole på. Selv om YR hadde meldt skyet, uten regn, var gore-tex jakke bukse med på turen. Yr tok delvis feil. Vi fikk en god del sol, og det var varmt. Øverst med trekken i mot ble det mindre varme, men i bakkene med sola i nakken, kunne vi hatt på kortbuksa.

Det må ha regnet en del i uka, likevel var myrene fortsatt faste etter tørken i sommer. Det var lett og ggreit å gå innover. Nå tok vi det med ro og hadde dagen for oss, mem likevel gikk det greit innover.

Kvelden på hytta ble en flott opplevelse. Broderen satte seg utenfor på terrassen i sola, og tente opp sigaren. Glasset med ildvann sto nær nok. Han ble sittende for seg selv å se utover dalen mens sola forsvant bak fjellene.

For egen del ble det litt frem og tilbake for å hilse på folk og for å "tilby" den beste sengeplassen.

I ni-tiden kom det en gjeng fra Flørli. To av gjengen kom senere enn de andre. Vi satt sammen og ventet på de siste. Sola var forsvunnet for en times tid siden. Kvelden senket seg og det skumringen gikk sakte over i mørke, før de siste kom.

Det var ikke et vindpust. Nesten ikke en lyd - uten om rolig prat inne på hytta og sauebjeller nede ved elva. Med en temperatur godt over 10 grader, var det helt greit å sitte i ullbolen og vente. For egen del senket roen seg. Det ble en grei stund, og noe å se tilbake på.

Lørdagsmorgen var det fortsatt omtrent vindstille. Temperaturen hadde ikke vært stor under ti grader om natta, og i sola steg den ganske kjapt.

Vi tok ut mot Hunnedalen i bare ullbluse, og svettet bra opp bakken. Det er kjekt å gå over heia i bra vær. Tørt fjell gjør det også lettere å komme fram.

Høsten hadde satt sitt preg på naturen, Det var brunfarger i marka, raunen utenfor hytta hadde røde bær. Blåbærlyngen var brannrød enkelte plasse. Bjørka begynte å få gule blader. Fargeprakten på bjørka krever en frostnatt og to. Jeg håper det tar noen dager før det skjer.

Det var en kjekk dag å ta over heia. Flott vær og fortsatt gde forhold. Brodene og jeg gikk og lurte på hvor mange som ville være på vei innover heia.

Det er ofte september som er den store tur måneden, med mange på dagstur og på overnattingstur. Det tok ikke så lang tid før vi møtte den første på dagstur. en kar som jeg har truffet før i heia noen ganger.

Like etter kom det et følge som nok ikke var så kjent på stien.  Bare 1/3 del innover, og de lurte på hvor langt det var igjen....

På vei ned bakken mot Hunnedalen og parkeringsplassen, gikk vi først på en gammel kjent.

Chassi, som jeg sist traff på søndagen, var igjen på tur. Denne gang ville hun ligge i telt. Litt nedenfor kom det en annen jente gående. Også hun har jeg truffet på mange gangeer, og vi har tilbrakt noen dager på samme hytte.

Det er kjekt å treffe kjentfolk som setter pris på å gå tur i heia. Disse jentene er ikke redd for å ta ut på langtur med sekk. Ofte alene, men alltid i strålende humør.

Det ble dessverre ikke tid til noen lang prat. Broderen ble litt dårlig så vi tok mot bilene uten den lange stoppen.

Les hele artikkelen