Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Annonse
Skrevet

Min teori er stadig at jeg får med meg mer av å ha med kamera på tur ikke mindre. Senker tempo, ser etter gode motiver, andre vinkler osv. Nå har vel jeg en tendens til å senke tempo vel mye og ta fryktelig mange bilder, men men ... ser ikke problemet (bortsett fra at det muligens er noe frustrerende for de jeg går på tur sammen med da :P )Om bildene bare havner på minnebrikka, om de havner på instagram eller i turrapport på Fjellforum gjør vel ikke den helt store forskjellen, jeg jakter mye på det perfekte bildet jeg. Dog relativt sjelden (les: har ikke skjedd enda) jeg gidder å slå opp teltet eller henge opp hengekøya på en plass jeg ikke har tenkt å være bare for et bra bilde, men er vel ikke mange turer jeg har vært på de senere åra som det ikke finnes bilder fra. 

Men det finnes vel alle grader av SoMe avhengighet også fra "jeg poster et bilde når jeg kommer hjem hvis jeg gidder" til "uæææ ... ikke noe nett, hvordan skal jeg overleve" Litt usikker på hvor på skalaen jeg befinner meg :P      

  • Liker 7
Gjest Mareng
Skrevet

Jeg får med meg så mye mer av opplevelsen, lydene, luktene, følelsene og inntrykkene av turen uten kamera. Stor forskjell faktisk, det skal ikke mye bildetaking til for å forstyrre opplevelsen som er aller best sammenhengende. Jeg «faller litt ut» av nuet, og bruker tid på å komme helt inn igjen.

Rart forklart kanskje, men sånn er det. En egen lite foto-session etter man har kommet fram er helt ok, men å ha kameraet klart hele tiden eller stadig knipse bilder underveis er jeg sluttet med.

Skrevet
1 time siden, Mareng skrev:

Jeg får med meg så mye mer av opplevelsen, lydene, luktene, følelsene og inntrykkene av turen uten kamera. Stor forskjell faktisk, det skal ikke mye bildetaking til for å forstyrre opplevelsen som er aller best sammenhengende. Jeg «faller litt ut» av nuet, og bruker tid på å komme helt inn igjen.

Rart forklart kanskje, men sånn er det. En egen lite foto-session etter man har kommet fram er helt ok, men å ha kameraet klart hele tiden eller stadig knipse bilder underveis er jeg sluttet med.

Er i stor grad samd. Men skjønar at det kan funke annleis for andre. 

Skrevet
9 timer siden, Tessatroll skrev:

Er i stor grad samd. Men skjønar at det kan funke annleis for andre. 

For meg er det en blanding. Noen turer får jeg mer ut av med en del bildetaking. Andre ikke. Jeg har tydeligvis evnet å lære av erfaringene underveis hva som gjelder og lar derfor gjerne kamera ligge igjen hjemme på de turene som har annet fokus. Ofte er det de første turene av sitt slag for året f.eks som "får være i fred". Jeg lar gjerne kamera være kamera på de første lakseturene f.eks. For bare å nyte og finne roen. Etter hvert kan det å få et eller annet på film eller minnebrikke være selve målet med dagen.... (, men så er sikkert blandingen min av fotografering og friluftsliv mer preget av fotografering enn for andre)

Men samtidig ønsker jeg å inspirere andre til å begynne med eller forsøke noe av det friluftslivet/finnmarkslivet jeg er så glad i  og for meg er det enklest å forsøke å inspirere gjennom bilder som både står stille og som beveger seg. Om jeg kan bare inspirere èn til å ta det skrittet å forsøke en overnatting ute som man kanskje ikke hadde trodd man likte osv...

 

  • Liker 3
Skrevet
9 timer siden, Espen Ørud skrev:

For meg er det en blanding. Noen turer får jeg mer ut av med en del bildetaking. Andre ikke. Jeg har tydeligvis evnet å lære av erfaringene underveis hva som gjelder og lar derfor gjerne kamera ligge igjen hjemme på de turene som har annet fokus. Ofte er det de første turene av sitt slag for året f.eks som "får være i fred". Jeg lar gjerne kamera være kamera på de første lakseturene f.eks. For bare å nyte og finne roen. Etter hvert kan det å få et eller annet på film eller minnebrikke være selve målet med dagen.... (, men så er sikkert blandingen min av fotografering og friluftsliv mer preget av fotografering enn for andre)

Men samtidig ønsker jeg å inspirere andre til å begynne med eller forsøke noe av det friluftslivet/finnmarkslivet jeg er så glad i  og for meg er det enklest å forsøke å inspirere gjennom bilder som både står stille og som beveger seg. Om jeg kan bare inspirere èn til å ta det skrittet å forsøke en overnatting ute som man kanskje ikke hadde trodd man likte osv...

 

Må si meg veldig mye enig i akkurat dette. Kamera har jeg liksom med uansett, men ofte blir det liggende. Det kommer an på dagsform.... går jeg for å pleie mental helse eller går jeg på tur for å ta bilder osv! Jeg kan ofte begynne med tur bare for hodet sin del, også går det en time, alt er glemt og du får tidenes lys på en eller annen topp. Da er det surt å ikke ha kamera der :-P 

Men som trådstarter skal fram til... Så tror jeg mange turer blir gått, nettopp for å kunne dele på sosiale medier. Når man går på tur bare for å vise verden så flink de er, eller legger opp dagene sine etter hvordan sosiale medier skal se ut. da har du et problem. 

Se bare den treningsbølgen som går for tiden.... Alle skal gå på fjellet, men om de ikke når toppen for dagen, blir det super skuffa. I stede for å bare nyte turen så langt de kommer. Dette måtte jeg lære meg etter jeg fikk unge! Om turen er 500 meter, eller 5 km... så kan man ha det mye gøy i mellom. For ikke snakke om å nyte alle inntrykkene. 

  • Liker 1

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.