Toppraid i sommerferien

[Trine RS]

Sommerferie! Første del ble tilbragt i Jotunheimen. Litjtuppa hadde ønsket seg Glittertind. Den fikk vi 8 juli, og i samme turen rasket jeg med meg Glittertindsokslene, da jeg ikke hadde de fra sist tur der oppe. Dag to med datter, hennes kjæreste, min nevø og JohnTiger ble på Kyrkja. John endte opp med å være turguide ikke bare for oss, men for endel andre også  Sist jeg var på Kyrkja sto jeg litt og vred på det på klyvepartiet, det skjønte jeg ikke hvorfor nå, er jo så gode tak både for hender og føtter der! Så sendte vi barna hjem, og dagen etter stod Loftet for tur, og for en herlig dag! Bare finvær, og lettgått på snø leeeeeenge  Kjørte deretter til Beitostølen, da vi skulle møte Harald der dagen etter. John hadde fohåndsgått turen uka før, for ifjor snudde vi før Leirungskalven, men nå var planen å gå opp fra Torfinnsbu, altså motsatt vei. Med to sterke mannfolk kom jeg meg helt over denne gangen, passe forskrekka da jeg plutselig sto oppi " hullet" jeg snudde ved sist gang. Jeg får mere og mere høydeskrekk med årene, og det irriterer meg! 
Planen var å overraske en venninne på Knutshø dagen etter, men vi fant ut at det var best å høre på kropp ( og ikke minst knær ), så vi satte nesa mot bartebyen for å ta noen dager hjemme. Nå er vi dag laga sånn at vi kjeder oss litt med for mye ro, så søndag dro vi til Ruten, en topp vi har vært på før, men før opp24 kom igang, så vi måtte få logget den. Tåke og dårlig utsikt, men venninna mi som ble med og vi hadde en super tur allikevel
Mandag ettermiddag kjørte vi til Mo i Rana, lå i telt på en campinglass den natta. Tirsdag kom vi oss endelig ut til Lovund! Satte fra oss bagasje ( hadde bare med oss en liten sekk ut dit, bilen fikk stå igjen på andre siden ), stakk innom Joker for drikke og satte snuten mot Lovundfjellet. Og i himmelens navn hvor bratt og varmt det var opp dit! Fantastisk gresslette på toppen, fantastisk irriterende drone som surret rundt, og fantastisk utsikt! Træna lå der ute og ropte på oss, men det får bli en annen gang, med fører. Knær sa fra på vei ned, og da var kjettingen gull. Ikke bare føltes det tryggere, men det var mye bedre for bena og gå baklengst ned der man kunne. Vel nede kunne vi badet på den fine stranda på vei " hjem " men vi ( eller ihvertfall jeg ) var veldig opptatt av å rekke å kjøpe et par kalde pils på Joker før den stengte  Svette og fornøyde satt vi med en pils på Emaus pub og var enige om at det hadde vært en fin dag. I rorbua på kvelden fikk vi oppleve noe spesielt, hildring. Øyer som ikke skulle være der, og som forandret seg minutt for minutt. Fascinerende! Anbefaler virkelig alle et besøk på Lovund.

 

 

Dagen etter satte vi kursen mot Dønna. Vi hadde egentlig tenkt å ligge i telt der, men været meldte regn på kvelden, så etter mye telefonering fikk vi et rom på vandrerhjemmet i Sandnessjøen, herlig! Jeg var litt skepp til Dønnmannen etter ulykken et par dager før, men ble beroliget med at vi skulle gå opp fra andre siden. Fint terreng oppover, og vann å fylle på i varmen fra elva. Faderullan hvor varmt det var! Oppover bratta var det løst. Jeg falt på slik grus da jeg gikk søstrene for noen år siden, og har kjemperespekt for slikt terreng. Så da vi kom til det bratteste med tau, ble jeg mildt sagt skrekkslagen  JohnTiger har lært meg å aldri stole på tau etc som henger igjen i fjellet. Bratt var det, ikke visste jeg hvor mye de tauene hadde gnisset mot steinene, eller hvordan det var festet på toppen. Men kom meg opp med god hjelp, selv om hodet fikk kjørt seg slik at jeg egentlig ikke nøt da vi kom oss helt til hovedtoppen. Gikk greit å gå bortover dit, men alle tankene var på at jeg skulle ned igjen det tauet. Men det gikk da fint det og shø. John gikk først og hjalp til, så nå jeg slutte med det der gruegreiene som tar all energi!
Deretter ferge og inn til Sandnessjøen hvor vi akkurat rakk oss inn før det begynte og tordne og lyne. Sjeldent har vel noen vært så takknemlige over en kebab på Sandnessjøen grill kl 2130

 

Neste del av prosjektet var Vega. På vei dit stoppet vi på Igerøy for å stikke opp på Ørntuva, øytopp akkurat over grensa- 102 moh  

Deretter ble det kaffe med slekt av John, før vi satte fra oss bagasje på campinghytta, handlet og kjørte litt rundt på vakre Vega. Grillings i fjæra på kvelden, men utsikt rett mot Søla- som ser ut som en fantastisk topp!

Vi må visst bare bli bitt av kajakkbasillen, så vi kommer oss ut til slike topper! Vega kunne by på gedigne elger, hare, ørn og rådyr.  Morgenen etter tok vi sikte på Trollvasstind, kommunetopp på Vega. Fin tur opp, og mere folk enn vi hadde sett på lenge. Egentlig ganske lettgått hele veien. På toppen kom John i snakk med noen som skulle ta runden, vi visste ikke at det faktisk var mulig å gå opp fra den siden vi var på dagen før, stranda. Vi hadde bilen der den normale ruta går, så vi tuslet samme vei tilbake. Nå begynte knærne virkelig å si fra, og vi ( eller rettere sagt jeg ) brukt lengere tid ned enn jeg pleier. Mye klegg og fluer, men hjemmelaget myggolje fungerte tålelig bra. Lite vann å finne på denne turen.

 

På fergeleiet kom venninna fra ruten av med kajakk på taket, mens vi kjørte ombord for å sette nesen mot Brønnøysund. Hvor vi kom fram på ettermiddagen. Sjekka inn på Thon, tok en velfortjent dusj, på med turklær igjen, for nå skulle vi på kveldstur! Stakk opp til Torghatten ( toppen ), hvor vi møtte en forvirret franskmann som skulle inni hullet fra motsatt side.....mener vi så ham på vei ned da vi var nesten nede, heldigvis. Vi måtte selvfølgelig få med oss Torghatthullet vi også, jeg hadde ikke vært der siden 97. Nok en fantastisk irriterende drone, millimeter fra å si fra til vedkommende. Tilbake til hotellet, ny dusj og god mat og drikke på Kred.

Dagen etter skulle vi til Lysingen. Jeg begynte å bli litt skeptisk, da knærne nå virkelig begynte å få nok. Igjen en solrik og fin dag. Heldigvis traff vi på rett rute med en gang, John hadde gjort en god jobb som vanlig. Stort sett lettgått hele veien, et lite stykke litt bratt, men opp var det ikke noe problem. Lang pause på toppen, nesten svaberg å ligge på der oppe  Stedvis litt forvirrende med gammel og ny merking. På vei ned fikk vi bevis for hvor fort været forandrer seg, det gikk fra full sikt til relativt tett tåke på kort tid. Nok en lang nedstigning for min del. Men det er jo bare å ta tiden til hjelp, så går det bra. To altfor korte stikkinnom besøk til slekt på Krokå på veien tilbake til Brønnøysund. 

Søndag og siste dag. Romsskåla i Leka var siste tur. For en tur! Lettgått som fy, merkinga har tydeligvis blitt mye bedre, selv om skiltet som starter ruta bør flyttes til kanten av traktorveien så folk ser inngangen. Små partier med skog, ellers bare berg som gjorde turen helt fantastisk. Utsikt til verdens ende og Heilhornet, men at noen sier de kan se Lovund og 7 søstre derfra tror vi ikke noe på  

Rakk selvfølgelig akkurat ikke ferga, men da ble det is isteden  

Feriefangst: 10 2000 meter topper, hvorav jeg hadde to fra før. 5 øytopper og 6 kommunetopper ( inkludert Ruten ). Jeg har spist hver sjokoladebit og potetgull med verdens beste samvittighet- og mener selv at jeg ikke kan ha lagt på meg et eneste gram i ferien

                       

Norgesferie? Anbefales!!