Et år i Jotunheimen

[Erik]

Har også møtt folk, og ikke minst lest om, en del typer som har gjort dette med reising og ødemarksliv til sin livsstil. For å være ærlig synes jeg ikke disse menneskene virker noe mer interessante eller lykkeligere enn andre - snarere tvert i mot. En del av dem er blitt plagede, rotløse og rastløse sjeler som ikke klarer å forholde seg verken til mennesker eller forpliktelser. Hvor givende er det i det lange løp? Hvordan er det å ikke høre til noe sted, å alltid lengte vekk?

He he, jeg tror ikke disse folkene har endret seg p.g.a. ødemarkslivet. De var nok sånn før de dro. Kanskje derfor de måtte på tur??

Når det gjelder "riktige" og "gale" yrker for å kunne realisere mye friluftsliv som en skrev om, savnet jeg foreksempel "kornbonde". Et yrke med med mulighet til å ta fridager rett som det er. Eller hva med jurist/økonom/ingeniør etc - bosatt i for eksempel Vågå eller Otta?

For ordens skyld: det var jeg som skrev innlegget (som werdna) som det ovennevnte refererer seg til. Jeg har bare byttet brukernavnet mitt her på Fjellforum til noe selv jeg klarer å huske (Jeg oppdaget at man kan egentlig ikke bytte brukernavnet men må logge seg inn på nytt).

Av alternativene kornbonde/jurist/økonom/ingeniør nevnt over innehar jeg 2 av titlene og kommer til å få den tredje etterhvert. Det blir ikke noe liv i nærkontakt med elementene av den grunn. Å bo i en mindre by eller tettsted ved fjellene er ikke det samme som å bo i telt på fjellene. Enten man velger Jotunheimen, Karakorum, Svalbard eller Alaska som arena er poenget å utforde seg selv i den daglige tilstedeværelse i naturen langt borte fra sivilisasjonen. Det å kunne ta noen ovale helger i blant blir ikke det samme som Tom så treffende beskrev eller etterlyste i første innlegg.

Det viktigste med ett år i villmarken er, som Tom er inne på, den indre reisen: oppdage personligheten, finne ut om man klarer dette, gjenoppdage de mer primitive sider ved en selv samt utforske ens evne til å overleve i naturen. Når man omsider kommer hjem får man i tillegg et nytt referanseramme for den tidligere så trygge og kjente hverdags tilværelsen. Dette har T S Elliot beskrevet bedre enn jeg klarer:

"We shall not cease from exploration

And the end of all our exploring

Will be to arrive where we started

And know the place for the first time."

Mine egne erfaringer fra 1-2 måneders turer er dels en mer avslappet holding til det meste i livet og dels et nyansert syn på hvordan vi har innrettet oss i den vestlige verden. At jeg, etter noen få dager, igjen hiver meg på det materialistiske rotteracet er en annen historie....

[Gjest Anonymous]

Jeg er så glad, for nå ser det ut til å bli ordnings med en tur til Eidsbugarden til uka, hvis ikke veien snør igjen da

[Kim]

Fra Statens Vegvesen: Rv 252 TYIN - EIDSBUGARDEN

Snødekke. Kan vinterstenges på kort varsel.

Sist endret 19.10.03 kl. 07:07.

Noen planer der da, Espen?

[Gjest Anonymous]

Ikke si det til noen, men rundt bommen eller skaffer nøkkel...

[Kim]

Rundt bommen eller skaffe nøkkel er vel ikke planen på Eidsbugarden... Skal du starte et år alene i fjellet?

[Gjest Anonymous]

Selvfølgelig ikke, da ville jo alt gått i vasken, jeg får nøye meg med en halv uke

[Erik]

Fra Statens Vegvesen: Rv 252 TYIN - EIDSBUGARDEN

Snødekke. Kan vinterstenges på kort varsel.

Sist endret 19.10.03 kl. 07:07.

Kim - hva er den den enkleste måten å fiske frem de siste oppdateringer? Er det å ringe et tlf.nr. eller sjekke en nettside?

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke Kim, men du kan ta en titt her:

http://www.vegvesen.no/trafikk/vegmeldinger/rapport/index.jsp?report_id=10

[Kim]

Noe interessante sider nå om dagen...

http://www.skiinfo.no/snowreport/index.jsp

http://www.iriss.no/skiturar/index.htm

http://www.vegvesen.no/trafikk/vegmeldinger/

http://www.bergtatt.net/linker/kameraer/webkameraer.htm

[Erik]

Takk for svar.

Espen - hyggelig at du gleder deg til turen. Både jeg og Kim (?) ser at du ikke vil si hva slags planer du har for turen. Jeg har blitt svært overtroisk på dette område. Erfaringsmessig må rundt halvparten av planlagte turer avlyses p.g.a. været eller andre hindringer. Merkelig nok er det de turer hvor jeg har vært stor i kjeften og fortalt flest mulig personer om på forhånd som alltid må avlyses. Det er best å ikke si noe til det er overstått.

Idag fant jeg frem de gamle fjellskiene og resten av vinterutstyret. Har tenkt meg til Rondane eller østre Jotunheimen neste helg, men sier ikke mer enn det!

[Gjest Anonymous]

Har ingen store planer, skal vel bare ta noen småturer i nysnøen. .

[Gjest Anonymous]

Erik skriver: He he, jeg tror ikke disse folkene har endret seg p.g.a. ødemarkslivet. De var nok sånn før de dro. Kanskje derfor de måtte på tur??

Vel, Erik, er nå det så sikkert? Det jeg prøver å si er at mennekset er grunnleggende sett er et sosialt dyr. Det å drømme om å reise vekk "fra alt" kan virke fristende av og til, men jeg tror for de fleste er dette ganske usunt, i hvertfall om det er snakk om å gjøre det over lengre tid. Jeg tenker på Lars Monsen og de få gutta som faktisk overvintrer helt isolert på Svalbard. Dette er psykisk sett unntakene, folk flest ville garantert mistrives under slike kår.

For å sette det litt på spissen; om det er stas å bo en uke helt alene i telt eller på en hytte i fjellet, er det neppe 52 ganger mere stas å bli borte et helt år!

Vi er avhengig av andre mennesker for å trives, utvikles og for å utvikle vårt eget selvbilde, det er et psykologisk faktum.

[Tom]

Og jeg er et psykologisk unntak:

Jeg er avhengig av fravær av andre mennesker for å trives, utvikles og for å utvikle mitt eget selvbilde.

[Gjest Anonymous]

Nå ser det jaggu litt mørkere ut på Tyin..

[Erik]

Erik skriver: He he, jeg tror ikke disse folkene har endret seg p.g.a. ødemarkslivet. De var nok sånn før de dro. Kanskje derfor de måtte på tur?? Vel, Erik, er nå det så sikkert?

1. Jeg henviser til eksemplaret Tom.

2. Er det noe mer du lurer på?

Det jeg prøver å si er at mennekset er grunnleggende sett er et sosialt dyr.

Vi er avhengig av andre mennesker for å trives, utvikles og for å utvikle vårt eget selvbilde, det er et psykologisk faktum.

Bare for ordens skyld, og ikke minst for å markere en viss distanse til Tom , er jeg faktisk blant de sosiale dyrene. Jeg vil helst ha med andre mennesker på mine turer, alternativt legge opp turer slik at det blir et samkvem med de innfødte/fastboende. Det er imidlertid ikke alltid like lett å overtale venner til å bli med til obskure fjellområder i Kazakhstan, Kirgistan eller Pakistan. Jeg har dog stor respekt for de som liker det ensomme livet i jakthytte på Svalbard aller Alaska, men det er ikke min greia.

Forresten, det blir nok mye snufsing fra Espen de nærmeste dagene. Tror du må innse at sesongen er over og komme over i vintermodus. Det er mer enn nok å glede seg over fremover.

[Gjest Anonymous]

Bli'kke no snufsing her i gården, jeg peiser derimot opp på torsdag! Da blir det ekspedisjoner til Sløtafjell, Gravafjell og kanskje, hvem vet, Høgdebrotet?

[Gjest Anonymous]

Tom skrev:

Jeg er avhengig av fravær av andre mennesker for å trives, utvikles og for å utvikle mitt eget selvbilde.

Hvis det er slik tom, er det ikke litt påfallende at du bruker så mye tid på å lufte dine synspunkter og omgås andre på dette forumet? Det er klart vi kan ha det fint på en tur alene i naturen. Men et år alene...? Tror neppe det er særlig sunt. Har dere lest historien om Jan Bålsrud på flukt fra tyskerne i ødemarka i Troms under krigen? Litt ekstrem ramme rundt det riktignok, men det gikk ikke mange ukene i ødemarka før han virkelig begynte å få seriøse tids-, realitet- og orienteringsproblemer.

Jeg jobber tilfeldigvis i en bransje som dealer med en del ensomme mennesker. Og jeg kan trygt fastslå, det å være alene og isolert over tid er overvurdert, og ødeleggende for de aller fleste.

[Erik]

Omsider fikk jeg med meg foredraget til Stein P. Aasheim (på Lillehammer). Jeg fikk ikke akkurat mindre lyst på ett år på Svalbard eller Alaska eller...

Riktignok er Stein P. en flink foredragsholder, han har tatt mange flotte bilder og har evnen til å formidle alle de positive opplevelsene til et lydhør publikum. Selv om medaljen har en bakside, tror jeg faktisk de hadde det vannvittig flott der oppe. Kan ikke skjønne annet enn at Svalbard må være et paradis.

Inntrykket jeg sitter igjen med er at det ikke var så høy kampen-for-tilværelsen faktor. Det er ikke noe stor kunst i dag å overleve gjennom vinteren i en fangsthytte på Svalbard - og heller ikke i Jotunheimen for den saks skyld. Derimot er det desto mer utfordrende for folk fra dagens samfunnsforhold å VILLE innrette seg uten strøm, innlagt vann og alle de andre bekvemmeligheter vi etterhvert er vant til. Hadde klart det fint jeg.. (Rart hva folk må ha av bekvemmeligheter når de er på fjelltur, selv når de bor på DNT-hytter). I tillegg er det det økonomiske aspekteret med karrieren som settes på hold og inntekter som faller bort.

For de av oss som ikke er hypne på det ensomme fangstjegerlivet, og heller ikke har en familie som Stein P. har som blir med på et slikt prosjekt, blir nok dette en drøm som mye annet.

Bill. mrk. "Trenger en kone som Stein P. har"

[panda]

Jeg drar noe alene på fjellet og noe sammen med andre. Liker begge deler. Det beste er å vise fine steder til folk man liker. Tror ikke jeg kunne bodd i en liten hytte i fjellet et år alene, men kanskje man blir så gal etter to uker at det går fint likevel.

Et problem er at de fleste jeg kjenner ikke synes fjellturer høres så veldig fristende ut. Tror flere her har det på samme måten.

Forøvrig synes jeg Kirgisistan høres innmari trivelig ut og jeg blir gjerne med deg Erik

mvh Bjørn Revil

[fulvund]

Her kan de lese om ein som gjorde alvor av eit år i villmarka. Kjell Herheim budde i telt i Gullbråhola i fjella mellom Myrkdalen i Voss og Eksingedalen (ikkje så langt frå turisthytta i Torvedalen).

Meir om året hans kan ein lese om her:

http://www.vossa.net/vfom/artiklar/eksingedalsfjella.html

Mvh.

Frode Ulvund