Lettpakking, noen perspektiver.

[Terka]

Det har vært en del tråder forumet om lette telt den siste tiden, og jeg har fungert litt på dette selv for egen del, og måtte regne litt på vekt av utstyr i dag.

Konklusjonen er at jeg aldri kommer til å bli en dedikert lettpakker, men er en som likevel har litt fokus på vekt og pakkevolum OG andre egenskaper på turutstyret.

Min økte fokus på vekt startet når jeg begynte å dra på telttur alene med to små barn. Kun telt+soveposer+liggeunderlag veide alene 14.74 kg på de første turene. Hvert liggeunderlag veide 1.8 kg og hadde samme dimensjonene som et Bamse Exteme når de var rullet sammen. I tillegg kom klesskift, bamser, mat, kokeutstyr, etc. Omtrent alt skulle i eller utenpå sekken min.

I dag har jeg endt opp på litt forskjellige løsninger ut fra ulike typer turer, noen eksempler på dette:

- På vinteren med pulk: Lite fokus på vekta, mye fokus på ikke fryse og komfort i teltet gitt sannsynlighet for en del telttid.

- Vår/sommer/høst, ikke værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 7.81 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer)

- Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 8.54 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer)

- Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 2 personer: 4.67 kg

- Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+sovepose for 1 person: 3.27 kg

- Vinter, bære "lett" sekk, 1 person: telt som veier 2.1 kg og sovepose/liggeunderlag ut fra temperatur.

 

Noen av tankene og vurderingene mine:

Hvorfor ikke gå enda lettere? Jeg har nå valgt telt ut fra ønsker rundt vekt, pakkevolum, komfort, og robusthet ++. F.eks. teltene for "værutsatte" turer i vår/sommer/høst- sesong er testet til å tåle minst 25 m/s og 29 m/s vind, mens det letteste teltet jeg har for 4 personer nok ikke tåler i nærheten like mye vind. (men dette har et stort fortelt som gir økt komfort på sin måte.)

På soloturer betyr ikke komfort så mye for min del, er vi flere sammen betyr det mer, og har jeg med barna betyr kos, komfort, og trivsel mye.

Etter å ha bært en del for meg og barna, så blir sekken for soloturer nesten lett uansett..

Jeg klarte fint å gå lange turer før med det (tunge) utstyret jeg hadde da. Nå er kroppen nesten 10 kg tyngre en den gang, formen dårligere, og turutstyret mye lettere. Det er for meg ganske åpenbart hvor fokusert bør settes inn om jeg synes det er tungt å bære egen kropp + det turutstyret jeg har nå. 😅

Letteste er jo forresten å gå uten telt, da lander jeg på 1,285 kg for sovepose og liggeunderlag. (Men da er man også værutsatt (regn/fukt).)

Hvordan tenker dere andre? Hvor høyt teller kravet om lav vekt ift andre kriterier som komfort, robusthet, osv.?

[Jan Erik Hansen]

Lagde mitt eget begrep for noen år siden da diskusjonen rundt lettpakking og tungpakking raste her på forumet: Komfortpakking. For meg vil det si å ha en sekk på 12-14 kilo på ryggen. Da kjennes ikke sekken tung på ryggen, samtidig som jeg har med alt det jeg vil på tur. 

Tenker vekt når jeg kjøper nytt utstyr, men funksjon og allsidighet kommer før vekt. Bonusen er jo å spare noen kroner, siden passe lett utstyr gjerne ikke koster like mye som UL eller robust. 

[Olav Nilsen]

Litt vanskelig å sammenligne siden du har oppgitt vekt for tur med forskjellig antall personer. Men hvis vi tar utgsngspunkt i at du oppgir 2 kg forskjell på tur alene med og uten telt, så klarer jeg ikke å se hvordan de ekstra 2 kiloene skal bli så uhåndterbart at det ødelegger en tur. En ekspedisjon hvor man makser ut grensen sin og gjerne skulle hatt mat ... så blir det noe litt annet. 7 kilo ekstra for en tremannstur kan jeg imidlertid se begynner å merkes. Men hvor langt går man da liksom? For enten er barna så store at de fint kan bære en god bit utstyr selv, eller så er de så små at det ikke er mange meterene man går...

Jeg setter kvalitet/robusthet, komfort og pris høyest. Vekt er ikke uinteressant, men gitt min måte å gå tur på (noen timer gange for helgetur, en uke med noen timer gange daglig) så tenker jeg lite på det. Jeg har ingen problemer med å ta med meg et telt på 5 kilo på en helgetur hvis jeg føler for det. Sekken bikker sjelden 20 kilo uansett.

For mange virker det som vekt og vektbesparelser har blitt en hobby i seg selv. Og når man vet hva det koster å presse ut de siste grammene av et telt eller en jakke, så blir det en veldig dyr hobby. Folk må selvsagt få ha de hobbyene de vil, men det er noe annet enn å komme seg ut på tur. Man ser der samme en rekke steder. Syklister som betaler x-antall 10-tusener for å presse sykkelen sin fra 8kg til litt under 7kg. Nødvendig for en som sykler TdF, men totalt unødvendig for en hobbysyklist.

Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si her. For vekt er jo med i det hele. Bare pass på at det ikke er å spare vekt for vekten sin skyld som er målet. Alt med måte, og kjennes sekken grei ut på ryggen så spiller det ikke noen rolle hva vekta viser. Eller om teltet er for «tungt» for et tomannstelt i følge noen mer eller mindre uskrevne regler.

Endret 24. juni 2018 av Olav Nilsen

[tklami]

Jeg setter nok komfort på tur og robusthet foran vekt. Nå er ikke jeg noen super lettpakker heller da. Men det er litt avhengig av hva slags tur jeg skal på. Er det en tur hvor planen er å gå mange høydemeter i godvær, så prøver jeg nå og få vekta så lav jeg klarer. Men standard turene mine nå ikke denne typen, men heller fisketurer. Til sommeren er planen en oppmot 2 uker på Hardangervidda. Da kommer et robust og heller litt tungt telt i forhold til mange her inne inn som teltet jeg foretrekker (reinsfjell pro 2). Første dagen med mye mat og en lang etappe vet jeg da at kommer til å bli litt hat, men derifra er ikke målet og dekke veldig store avstander dag for dag, men heller flytte seg en ca 2-4 timer når jeg flytter camp i hyggelig tempo. Da syns jeg ikke vekta blir så ille, samtidig som jeg med visshet vet at om været skulle bli crap så har jeg en plass og være uten at jeg trenger å tenke for mye og at jeg har det komfortabelt. Mye av vandringa jeg gjør er jo bare med fiskestanga og en overfylt fiskevest i håp om store vanndyr med prikker på.

Endret 24. juni 2018 av tklami

[+ost]

@Terka jeg var/er der du er. Barn på tur krever tiltak. Med barna har jeg, enn så lenge, holdt meg i skogen, og da prøver jeg meg med tarp/myggnetting også med dem. Sekker blir tung nok med to eller tre små som gjerne skal ha med både det ene og det andre. 

MEN: Når jeg er alene prøver jeg å gjøre det så enkelt som mulig. Jeg fisker kun i fjorden og ikke på telttur, ikke er jeg særlig interessert i foto, og ikke kan jeg navnet på stort mer enn gran og furu. Sopp og bær får stå i fred (bortsett fra multer), ikke jakter jeg og jeg er heller ikke på jakt etter ekstremsporten. Derimot er jeg på jakt etter nuet. Flyten fra A til B, det å stoppe og bare være i stillheten, nyte fargespill som bare jeg får se. Kjenne at jeg er, kjenne at jeg bruker kroppen. 

Og hva trenger jeg til det? Ikke mye - og det er der min pakkefilosofi kommer inn. Sekken skal være slik at jeg komfortabelt kan være på tur. Samtidig så søker jeg å være så minimalistisk som mulig. Og jeg stiller spørsmål ved et par etablerte «norske» sannheter. Som at Helsport (og til nøds Hilleberg) er det eneste som duger. Eller at det er nødvendig med nordpolbrukt utstyr for å takle norske sommerfjell. Eller at telt med gåstaver som stenger er tull. Eller at osv. 

Sammenstilt med en slunken lommebok for personlig turutstyr (eller egoistisk som kona kanskje ville kalt det) så kjøpes kun utstyr som reduserer vekt, kommer på salg og helst ikke bør være bomkjøp. Da blir man lettpakker da. 

[esphojo]

Samme situasjon mtp småbarn på tur. Opp til tre stk. Nå begynner de heldigvis å kunne bære litt mer selv, men fremdeles bærer jeg mesteparten. Å få plass til alt er av og til utfordrende, men på neste tur skal jeg prøve meg med en større sekk (feil tanke i en lettvektsverden!?). Blir vel bare å ta med enda mer "kjekt å ha"...

Kun kortere turer, så fokus har ikke vært vekt (selv om det stregt tatt burde vært mer av det). Men av en eller annen grunn får jeg meg ikke helt til å velge SL/UL-varianter. Tenker nok litt i retning holdbarhet/slitestyrke, men mistenker at det er min skepsis som er utfordringen. Ingenting med mitt bruk som tilsier at jeg ikke kan velge lett, men ser jo for meg barn som snubler i barduner, slenger seg ned på liggeunderlaget, eller våte dunsoveposer (kalde barn)! Hadde nok gått fint om jeg bare hadde prøvd vil jeg tro...

Regner med fokuset flytter seg litt når barna (og meg) blir større og turene lengre, men pr nå er det leirkos og holdbare valg som gjeder.

(sparte forresten ca 1 kg vekt på soveposfronten da jeg fikk meg en wp300 til jul av samboer. Min første tanke var; flott! Nå kan jeg bære et enda tyngre telt!).

Endret 24. juni 2018 av esphojo

[a_aa]

Jeg tenker at lav vekt ikke nødvendigvis står i motsetning til komfort og robusthet. Jeg tror de fleste som forsøker å få en lav vekt, gjør det nettopp av komfort-hensyn - men da med fokus på at selve vandringen skal være mest mulig komfortabel. Man kan også velge utstyr i materialer som gjør lette produkter sterke og robuste - men dessverre er prisene da ofte gift for sparekontoen.

For meg er turene mine oftest så korte at jeg har god kontroll på været, og jeg kansellerer om det meldes "sikkerhetstruende" vær - så strengt tatt trenger ikke utstyret mitt å være av det mest robuste slaget. Stort sett forsøker jeg å holde utstyret lett, men ikke alltid som førstepri - feks er ryggsekkene mine "normalvektige" og komfortable. Det hender også at jeg legger opp til å bære litt ekstra utstyr for å ha det ekstra komfortabelt i leir, men da er gjerne det utstyret også i den lette enden av vektskalaen.

Stort sett er vekt en parameter som jeg alltid vurderer ved turutstyr. For tungt, så blir det uaktuelt nærmest uansett. 

[+Memento mori]

11 timer siden, a_aa skrev:

Jeg tenker at lav vekt ikke nødvendigvis står i motsetning til komfort og robusthet.

Etter 10 år som lettpakker vet jeg at lav vekt og komfort er mulig. Utstyret holder også veldig bra. Det er ikke evigvarende, men til normalt bruk holder det mange år. 

Men det er meget dyrt for bra utstyr og ikke spesielt populært å skrive om dette. De fleste som uttaler seg har ikke eid noe slik selv meget bra lettpakkerutstyr, og da blir det nesten håpløst å diskutere emne. 

Hvis du ikke tester utstyret i dårlig vær, hvordan kan du da lære noe? 

Bilde av Duplex som blåste ned i meget hard vind. Vinden snudde 90 grader og jeg fikk all belasting på en plugg. 

Den sto i tæla bakke, og måtte rettes i skrustikke, store krefter med andre ord. 

Ikke noe redd for vind med dette teltet på 616 gram, men det blåser gjennom pga mesh om du ikke setter det lavere på ene siden. 

Hvor grensa til stupid-light går, vet du først når du har vært der, ikke før. 

[a_aa]

5 timer siden, Memento mori skrev:

Hvis du ikke tester utstyret i dårlig vær, hvordan kan du da lære noe? 

Min tilnærming er å teste turutstyr i nærområdet, maksimalt en time unna hjemmets lune rede (gjerne i hagen) - og de testene må være gjort før man drar på mer ordentlige turer med utstyret. Men selv om jeg eksempelvis vet at den tynne tarp-ponchoen min tåler overraskende mye vind, at soveposen tåler kuldegradene den skal og at bivybagen takler regn ypperlig - så dropper jeg turer der værmeldingen sier at det blir dårlig vær. (Egentlig er det vel omvendt; jeg drar på tur når det er meldt godt vær ) Ikke bare gir det meg ekstra margin mot å komme i nødsituasjoner, men personlig synes jeg turene blir mye mer trivelig i pent vær. Kan jo skjønne at noen vil sette stor pris på mestringsfølelsen ved å klare seg fint på langtur i stormen, men der er altså ikke jeg - jeg vil heller unngå den  

[tklami]

Noen ganger kommer stormen mens en er på langtur og ikke får inn noen værmld feks. Tenker ikke så mye på mestringsfølelsen når det kommer dårlig vær, men når det kommer så vil jeg heller kunne tåle været som kommer enn å gi opp en tur som en kanskje har venta på i mange mnd. Prøver selvfølgelig å få så gode værutsikter som mulig pga sikkerhet og den slags, men er ikke alltid mulig. Også er det nå sånn i dette landet at om en ikke kan ta en lengre tur bare fordi det er meldt litt ruskevær, så kan en risikere at det ikke blir noen tur den sommeren, bare siden værmld sa at det ikke blir godvær. 

Setter det selvfølgelig litt på spissen her. Men jeg tar heller en tur og håper værmeldinga er feil om det er en tur over flere dager i fjellterreng, enn å droppe turen

[ArveS]

På 24.6.2018 den 12.16, Terka skrev:

 

Hvordan tenker dere andre? Hvor høyt teller kravet om lav vekt ift andre kriterier som komfort, robusthet, osv.?

Har lagt ut en egen tråd om pakklisten min for sommerens tur, som i grunn er litt talende for mitt ståsted.

 

Jeg velger utstyr slik at det skal være trygt og komfortabelt nær sagt uavhengig av værmeldingen.

For å ta det tyngste først: Jeg doblet teltvekten fra 2016 til 2017 da jeg skulle gå i omtrent samme terreng - netting og lufting under duken ble for trekkfullt en våt og blåsete sommernatt i 7 grader pluss. Jeg kunne sikkert begrenset vektøkningen til noen hundre gram dersom jeg var villig til å velge et tresesongers telt i stedet for et firesesongers telt. Men det var jeg ikke. Eller jeg kunne spart et kilo på å velge et enpersons telt. Men å utruste seg med både én, to- og trepersoners telt blir litt i meste laget for min bruksfrekvens. Så da ble det dobbelt så mye telt. 

Nr 2 på vekten er sekken - her bruker jeg "tungsekk" på ca 2 kg. Sikkert et kg mer enn alternativer som Helium, Exos eller Levity. Til gjengjeld er stoffet solid nok til at jeg ikke bekymrer meg for å stappe den hardt med kjeler, frysetørket mat og annet. Og den er stabil nok til å bære 20 kg + komfortabelt, når andre (som ikke bærer like mye selv) skal være med på tur. En kan jo gjerne ha flere sekker, men jeg har altså ikke nådd det antall bruksdøgn i året til at jeg synes det er på sin plass.

Og ja, jeg bruker bensinbrenner i stedet for gass. Ryker på ca 400 g der. Men jeg har masse fleksibilitet, kan fylle på akkurat det jeg trenger mellom turene og trenger ikke en boks "i reserve" (min 230 g). 

Jeg konkluderer vel med at jeg klarer meg greit med den vekten sekken er på nå (ca 15 ink mat). Det er småting å spare på å legge igjen en termokopp (-250 g og farvel kaffe til første rast), legge igjen lokket til sekken (150 g, men må åpne hovedrom oftere), legge igjen et ekstra klesskift (450 g). 

Men til poenget @Memento mori drar opp - det er sikkert alt for mye synsing mht hva ting tåler. Men jeg vil heller kunne reise på tur der jeg vil, når jeg kan, enn å operere med sikkerhetsmarginer. For andre er det annerledes - og som sykkelnerd ser jeg helt klart gleden ved å oppnå lettere vekt med dyre alu-legeringer, titan, karbon og annet snacks. Dersom å komme ned i 5kg vekt før mat gir deg noe ekstra motivasjon til å stikke til skogs/fjells er det helt topp! Men inntil vekten blir et problem for meg vil det være andre prioriteringer som gjelder.

 

(og det ironiske PS her: Jeg vurderer å benytte de 2800 jeg ikke bruker på å spare et drøyt kg på sommersekken til å kjøpe meg en vinterpose som skal erstatte min snart 30 år gamle Ajungilak Tyin - sånn at jeg får et kilo mindre å dra på vinterstid :D)

[Terka]

Mange fine innspill og betraktninger her. 👍

Jeg har erkjent at mitt "behov" varierer veldig.

Med barna på 8 og 10 år har jeg nærturer her vi bor hvor dem får ta med venner, jeg bærer "ubegrenset" og barna "øver" på å bære allt av sine ting så lenge de orker. Vi går også lengre turer, og i  sommer er en av planene å gå en 3 dagers tur i Jotunheimen på ca 34 km og med en innlagt overnatting på en totusenmeteters topp.  Alle må gå med breutstyr ila en av dagene, og det må bæres med de andre dagene. >> Skal vi få til dette så forventer jeg å bære mesteparten og la ungene gå med lettest mulig sekk.

Alene så går jeg på allt fra helgeturer med 45 liters sekk, til turer hvor man også har med fullt sett med klatreutstyr og utstyr for bre/is. På første type turer er det lett å holde sekken komfortabel, mens på sistnevnte turer så blir det fokus på å få ned vekten på sekken nok til at det er gjennomførbart.

Noen turer er for å nyte "idyllen" og andre er for å kjenne på elementene. Ikke nødvendigvis teste utstyret, jeg stoler på det utstyret jeg har, men for å utfordre min egen komfortsone.

Jeg har også en opp med fire kneoperasjoner i det ene kneet, som innimellom nå synger som Olga Marie. Da er det merkbart når jeg sparer noen kilo på ryggen.

Jeg tror jeg har mye å gå på ift hva annet jeg pakker i sekken.. 🤣 Men med på tur sammen med barn så prioritertes ekstra klesskift og andre ting som gir trivsel ganske så høyt.

 

Igjen, takk for gode kommentarer og innspill (og fortsett gjerne).

Jeg ser ihvertfall at jeg kan bli mer bevisst ift hva/hvor mye jeg tar med meg på tur selv om vekt ikke kommer øverst på prioriteringslista. ☺

[Thomas E]

Litt morsomt innlegg av Magnus Devold i dag

 

Syns det passer godt inn. Selv om det ikke var ment seriøst så fikk det meg til å reflektere litt over det å være godt forberedt. Erfaring er undervurdert. Og det å gå overkill blir i mine øyne fort et bilde på dårlig forberedelse. Selv om det er bedre enn "underkill", da.