Førstehjelp

[Håkan S]

Diare piller med Loperamid kemisk formel  C29H33ClN2O2 sållt bl under varumärket Imodium 1 tabl räcker om den tas omgående vid första symtom och ok efter 1h om ej allvarligt (renspillning i vattendrag med för liten vattenföring samt när tvål saknades på tåget som jag åkte ca 24h till fjällen)

Tar man för mycket så fungerar ej matsmältningen efter att du ätit nästa gång då den minskar tarmrörelser.

Neopren värmeskydd vid överansträngning av leder om rätt storlek de både värmer  så blodgenomströmning i musklerna ökar samt stödjande, om det ej räcker kan man ta elastisk binda hårt ovan skydd då kan du gå vidare även om det gör regält ont .

Gå dock ej längre än till en bra tältplats om du har flera dagar kvar på turen och ta ev en vilodag,oftast så är symtom borta efter en dag med lite gymnastik och massage.

Gå en kort promenad om du har stavar och ont i knä och tex fota,ät den extra ev tunga maten,ev laga utr smörj in kängor  tvätta fötter eller bada och smörj in fötter med fotstift osv.

[Lintfuljo]

On 4/13/2021 at 5:31 PM, zimwalker said:

Så noen artikler for et par år siden som tok for seg hvordan mixe ulike smertestillende for god effekt når smerten er kraftig, og eller for de som ikke får særlig effekt av bare en type:. Fant ikke disse nå, men her er noen generelle råd når det gjelder blanding:

Det var helt sikkert paracetamol og NSAIDS (ibuprofen, naproxen, voltaren osv). Det er en super blanding som forsterker hverandres effekt (synergi). Tenk 1+1= 3. I Norge er ibuprofen mye mer vanligere enn de andre preparatene, så jeg tar personlig Ibux. 400mg Ibux (eller 600mg dersom store smerter*) + 1g paracetamol som én voksendose inntil 4x i døgnet. Som regel holder det fint med 3 doser, så da tar jeg med 6-8timers mellomrom

*OBS! Kun 3 doser 600mg Ibux. 

[Skaubjønn på truger]

Compeed, plaster, bandasje, sportsteip, smertestillende, pyrisept, imodium , vanntabletter, syrenøytraliserende, sprit og Ibux/ Paracet er det jeg har med meg på tur. Ikke rare apoteket, men det gjør som regel jobben. 
Tror egentlig jeg ville gjort vondt verre ved å forsøke meg på suturering og annet (i mitt hode…) omfattende behandlingsregime. 
 

Åpent kjøttsår, beinbrudd og ymse annet betyr i beste fall turpause for profesjonell behandling, eller verre turavbrudd. Altså, jeg går jo på tur for opplevelsens del. Nettopp den opplevelsen blir av det mindre trivelige slaget dersom jeg skal gå med dundrende banking i et sår eller lignende. Blir imot sin hensikt å fortsette da. 
 

Har mest av alt gått heldagsturer eller hytte til hytte frem til ifjor sommer. Da begynte teltlivet. Til dags dato har likevel aldri klart å volde meg selv noen større skade enn vrikkede ankler, og ved ett tilfelle en meps igjennom kjøttet på leggen. Vondt som fanken, men kunne greid å fortsette turen etter spriting av kniv (til fjerning av kroken), pyrisept og bandasje. 
Tenker heller risikominimering enn sykehusutstyr på tur. Bedre å bruke dobbelt så lang tid på å spikke utover enn å risikere kutt ved å spikke innover osv osv. 

Er man midt på Hardangervidda og får hjerneblødning er det vel over og ut uansett. Tar med glede imot alle gavene turen gir meg i bytte mot en noe forhøyet risiko for skade og død. Pluss-sum spill i mine øyne.

Endret 19. april 2023 av Skaubjønn på truger

[Måssåbjønn]

Skaubjønn på truger skrev (9 minutter siden):

Tror egentlig jeg ville gjort vondt verre ved å forsøke meg på suturering og annet (i mitt hode…) omfattende behandlingsregime. 

Det er nok tilfelle for mange av oss. Hørte nylig en podkastepisode om førstehjelp på tur (Randulf Valle sin Uteliv), hvor en lege trakk fram akkurat dette, og nevnte vel at sutur ikke var en del av pensum på hans førstehjelpskurs retta mot friluftsliv lengre. Man risikerer jo å lukke såret med en del urenheter og annet grums, noe som kan gjøre vondt verre med infeksjoner. Da er det vel heller viktigere å få skylt såret godt, evt. legge på kompress osv. og oppsøke legehjelp  

Jeg er litt av den tanken at det er først på turer av ekspedisjonstypen at slikt kan være aktuelt å ha med og trene på.

[Skaubjønn på truger]

Måssåbjønn skrev (1 time siden):

Det er nok tilfelle for mange av oss. Hørte nylig en podkastepisode om førstehjelp på tur (Randulf Valle sin Uteliv), hvor en lege trakk fram akkurat dette, og nevnte vel at sutur ikke var en del av pensum på hans førstehjelpskurs retta mot friluftsliv lengre. Man risikerer jo å lukke såret med en del urenheter og annet grums, noe som kan gjøre vondt verre med infeksjoner. Da er det vel heller viktigere å få skylt såret godt, evt. legge på kompress osv. og oppsøke legehjelp  

Jeg er litt av den tanken at det er først på turer av ekspedisjonstypen at slikt kan være aktuelt å ha med og trene på.

Enig i det du skriver ovenfor. Regnestykket blir jo ganske annerledes midt uti Canadas ødemark eller på Sydpolen. Da bare MÅ man lukke såret, koste hva det koste vil. Alternativene blir da et valg mellom et garantert stort problem og et mulig stort problem. Velger heller bingo enn med overlegg å gå inn i problemer. Ville lært meg å sy i forkant og sydd ved behov under en slik ekspedisjon. 
I Femunden, i Nordmarka eller på Norlandsruta finnes det bedre alternativer enn å leke doktor.

Dette med at man kan rense så godt man bare vil uten at man kan være sikker på bakteriefloraen i såret gir en uggen følelse i magen. Tanken på å lukke et sår fullt av «nisser og dverger…» er veldig ekkel. Tror det alene kunne gitt placeboeffekt til tusen. Kunne fått feber og innbilt meg selv til døde av mindre. 

Endret 19. april 2023 av Skaubjønn på truger

[REs]

Jeg ser at det noen steder i denne tråden etterlyses eller refereres til kommentarer fra lege eller annet helsepersonell, men er det virkelig alltid de som er best på førstehjelp. Akuttmedisin er jo et eget felt innenfor medisinen, og det er ikke alle som har lang erfaring med dette.

Det viktigste er nok det man selv har i hodet, altså kunnskap, hvis noe går galt. Selv har jeg mer enn 20 års aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps og har også undervist i førstehjelp i mange år. Mitt førstehjelpsskrin på tur inneholder ikke så veldig mye. En rull sportstape, en enkeltmannspakke (ligger i jakkelommen), en pakke mesoft kompresser, En støttebandasje, skylleglass og saltvann til å skylle øye, selvklebende tape/netting, og noen kompresser. Kompresser av typem "Melolin" kan anbefales til f.eks. skrubbsår. De har en plastbelagt side, som legges på såret, og som er slik at den ikke fester seg i væskende sår som f.eks. skrubbsår. Innholdet er ikke permanent og kan varieres litt avhengig av type tur.  

En tidligere arbeidskollega av meg fortalte at han hadde vert på campingtur, og en dag kommer det en guttunge løpende og spør om ikke han er speiderleder. Jo, han måtte innrømme at han hadde lang fartstid som speider og speiderleder.  "Da må du komme, det er en gutt som ligger og blør!"

Da han kom frem til gutten som trengte hjelp så han sin kone og hennes søster, begge med utdanning og lang praksis som sykepleiere, stå og se på gutten som hadde skadet seg. 

Skaden var i låret, gjort med kniv, og blødde kraftig. Han gjorde da det han hadde lært, rev i stykker t-skjorta si og laget en enkel trykkbandasje med en stein og fikk stoppet blødningen.

Etterpå lurte han på hvorfor ikke de to som jobbet i helsevesenet hadde gjort noe, og svaret var at de jo ikke hadde noe å hjelpe seg med. 

Inne på sykehuset med en rikholdig "verktøykasse" kan de nok fikse det meste, men som kjent så er en spesialist en som kan alt om litt, mens en amatør ofte er en som kan litt om alt.

Det hører også med til historien at guttens far kom til stedet og insisterte på å kjøre gutten til sykehus, selv om han nok hadde "drukket mer enn han hadde delt" som det heter i en skotsk vise. Han ville ikke høre på fornuft og endte opp med å rygge ned et telt med sin store amerikanske van. 

Resultatet ble at speideren kjørte gutten til sykehuset og guttens far fikk en alvorlig samtale med onkel politi.

Selv la jeg en gang hånda ned på en sirkelsag som var i gang og endte opp med et kutt hvor blodet sprutet ut i takt med hjerteslagene. Tommelen hang på, men en cm lenger ut til siden så hadde tommelen vert av. (Anbefales ikke.)

Hvordan behandler man så en slik skade?

Hvis noen har lest boken "Øyne i Gaza" av Mads Gilbert og Erik Fosse, (anbefales), så har de sikkert plukket opp ordet "tamponering". Tamponering vil si at store blødende sår blir stappet fulle med absorberende materiale, som bandasjemateriell, håndklær etc. for å stoppe blødningen. I forhold til et "turniké" så kan dette bidra til at arm eller fot får nok blodsirkulasjon til at amputasjon kan unngås.

Mitt kutt, gjort med sirkelsag, ble behandlet ved at en hel ny rull gasbind ble trykket ned i såret og så ble det hele surret fast med tape. Legen, på akuttmottaket på sykehuset, som åpnet bandasjen lurte på hvor jeg hadde lært dette, og svaret var som nevnt over.  Det er vel her som i de fleste andre situasjoner i livet: "Det enkleste er ofte det beste".  

Endret 24. april 2023 av REs

[Etsvends]

40 minutes ago, REs said:

Jeg ser at det noen steder i denne tråden etterlyses eller refereres til kommentarer fra lege eller annet helsepersonell, men er det virkelig alltid de som er best på førstehjelp. Akuttmedisin er jo et eget felt innenfor medisinen, og det er ikke alle som har lang erfaring med dette.

Det viktigste er nok det man selv har i hodet, altså kunnskap, hvis noe går galt. Selv har jeg mer enn 20 års aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps og har også undervist i førstehjelp i mange år. Mitt førstehjelpsskrin på tur inneholder ikke så veldig mye. En rull sportstape, en enkeltmannspakke (ligger i jakkelommen), en pakke mesoft kompresser, En støttebandasje, skylleglass og saltvann til å skylle øye, selvklebende tape/netting, og noen kompresser. Kompresser av typem "Melolin" kan anbefales til f.eks. skrubbsår. De har en plastbelagt side, som legges på såret, og som er slik at den ikke fester seg i væskende sår som f.eks. skrubbsår. Innholdet er ikke permanent og kan varieres litt avhengig av type tur.  

En tidligere arbeidskollega av meg fortalte at han hadde vert på campingtur, og en dag kommer det en guttunge løpende og spør om ikke han er speiderleder. Jo, han måtte innrømme at han hadde lang fartstid som speider og speiderleder.  "Da må du komme, det er en gutt som ligger og blør!"

Da han kom frem til gutten som trengte hjelp så han sin kone og hennes søster, begge med utdanning og lang praksis som sykepleiere, stå og se på gutten som hadde skadet seg. 

Skaden var i låret, gjort med kniv, og blødde kraftig. Han gjorde da det han hadde lært, rev i stykker t-skjorta si og laget en enkel trykkbandasje med en stein og fikk stoppet blødningen.

Etterpå lurte han på hvorfor ikke de to som jobbet i helsevesenet hadde gjort noe, og svaret var at de jo ikke hadde noe å hjelpe seg med. 

Inne på sykehuset med en rikholdig "verktøykasse" kan de nok fikse det meste, men som kjent så er en spesialist en som kan alt om litt, mens en amatør ofte er en som kan litt om alt.

Det hører også med til historien at guttens far kom til stedet og insisterte på å kjøre gutten til sykehus, selv om han nok hadde "drukket mer enn han hadde delt" som det heter i en skotsk vise. Han ville ikke høre på fornuft og endte opp med å rygge ned et telt med sin store amerikanske van. 

Resultatet ble at speideren kjørte gutten til sykehuset og guttens far fikk en alvorlig samtale med onkel politi.

Selv la jeg en gang hånda ned på en sirkelsag som var i gang og endte opp med et kutt hvor blodet sprutet ut i takt med hjerteslagene. Tommelen hang på, men en cm lenger ut til siden så hadde tommelen vert av. (Anbefales ikke.)

Hvordan behandler man så en slik skade?

Hvis noen har lest boken "Øyne i Gaza" av Mads Gilbert og Erik Fosse, (anbefales), så har de sikkert plukket opp ordet "tamponering". Tamponering vil si at store blødende sår blir stappet fulle med absorberende materiale, som bandasjemateriell, håndklær etc. for å stoppe blødningen. I forhold til et "turniké" så kan dette bidra til at arm eller fot får nok blodsirkulasjon til at amputasjon kan unngås.

Mitt kutt, gjort med sirkelsag, ble behandlet ved at en hel ny rull gasbind ble trykket ned i såret og så ble det hele surret fast med tape. Legen, på akuttmottaket på sykehuset, som åpnet bandasjen lurte på hvor jeg hadde lært dette, og svaret var som nevnt over.  Det er vel her som i de fleste andre situasjoner i livet: "Det enkleste er ofte det beste".  

Veldig enig med deg her. Som helsepersonell selv blir jeg jo litt skremt av historier over helsepersonell om ikke klarer å reagere i en situasjon fordi de ikke har riktig utstyr. Selv har jeg erfaring fra speider og deltatt i førstehjelpskurs for friluftsliv, men et minimum bør man klare å tenke ut selv. 

 

Jeg tenker det er et par viktige momenter som tas opp i podcast nevnt over, rettere sagt 3. Egen sikkerhet, frie luftveier og isolasjon. Selvfølgelig må man også prøve å stoppe blødninger, men det er ikke så ofte vi befatter oss med sirkelsag på tur og større blødninger er vel mer vanlig i krigssituasjoner enn en fisketur på vidda. 

• Førstehjelper må tenke over om man er trygg selv i situasjonen, risikerer man fall, steinsprang, ras, men også kulde og forfrysninger over tid. 
• Frie luftveier. Jeg har selv sett eksempler på relativt banale årsaker til en bevistløshet som fører til hodeskader eller død på grunn av ufrie luftveier som kanskje kunne ha blitt løst relativt enkelt. 
• Varme: skadde pasienter blir raskt kalde og en nedkjølt pasient får raskt dårligere prognose også etter evakuering og ankomst sykehus. mekanismer for koagulering av blod stopper nesten opp hos nedkjølte pasienter. I nevnte podkast anbefalles det søppelsekker fremfor varmefolie fordi de er lettere å få helt tette. Jeg har sett luftambulanse surre flere lag bobleplast teipet tett rundt pasienter, men det er litt upraktisk på tur. Fordamping av fuktighet stjeler mye varme så derfor er det viktig med et damptett lag for å hindre nedkjøling. Isolasjon mot bakken er jo også viktig. 

Ut over dette er det selvsagt viktig med hjerte lungerening, men står man langt fra folk og utsiktene for en svært rask evakuering er små bør man raskt tenke på egen sikkerhet og hvor mye hensikt behandlingen har. 

[+sofasliter]

REs skrev (5 timer siden):

Kompresser av typem "Melolin" kan anbefales til f.eks. skrubbsår.

Godt tips!. Jeg tok ett rundkast i fjor høst og skrubbet meg skikkelig på begge armene, det ble brukt gasbind på begge armene, så ut som en levende mumie. Ingen varige men, men det blødde irriterende mye, derfor bandasjene.

Nå lager jeg meg mitt eget kit ilt å ha på tur.

[+tshansen]

Etsvends skrev (På 24.4.2023 den 11.45):

Veldig enig med deg her. Som helsepersonell selv blir jeg jo litt skremt av historier over helsepersonell om ikke klarer å reagere i en situasjon fordi de ikke har riktig utstyr. Selv har jeg erfaring fra speider og deltatt i førstehjelpskurs for friluftsliv, men et minimum bør man klare å tenke ut selv. 

 

Jeg tenker det er et par viktige momenter som tas opp i podcast nevnt over, rettere sagt 3. Egen sikkerhet, frie luftveier og isolasjon. Selvfølgelig må man også prøve å stoppe blødninger, men det er ikke så ofte vi befatter oss med sirkelsag på tur og større blødninger er vel mer vanlig i krigssituasjoner enn en fisketur på vidda. 

• Førstehjelper må tenke over om man er trygg selv i situasjonen, risikerer man fall, steinsprang, ras, men også kulde og forfrysninger over tid. 
• Frie luftveier. Jeg har selv sett eksempler på relativt banale årsaker til en bevistløshet som fører til hodeskader eller død på grunn av ufrie luftveier som kanskje kunne ha blitt løst relativt enkelt. 
• Varme: skadde pasienter blir raskt kalde og en nedkjølt pasient får raskt dårligere prognose også etter evakuering og ankomst sykehus. mekanismer for koagulering av blod stopper nesten opp hos nedkjølte pasienter. I nevnte podkast anbefalles det søppelsekker fremfor varmefolie fordi de er lettere å få helt tette. Jeg har sett luftambulanse surre flere lag bobleplast teipet tett rundt pasienter, men det er litt upraktisk på tur. Fordamping av fuktighet stjeler mye varme så derfor er det viktig med et damptett lag for å hindre nedkjøling. Isolasjon mot bakken er jo også viktig. 

Ut over dette er det selvsagt viktig med hjerte lungerening, men står man langt fra folk og utsiktene for en svært rask evakuering er små bør man raskt tenke på egen sikkerhet og hvor mye hensikt behandlingen har. 

Det er nok av grunner til at helsepersonell kan reagere irrasjonelt eller håndtere situasjoner annerledes privat enn på jobb. 

Jeg anbefaler deg å ta et kjapt søk på banak metoden når det kommer til varme av pasient. 

 

[+zimwalker]

On 4/24/2023 at 10:34 AM, REs said:

Hvis noen har lest boken "Øyne i Gaza" av Mads Gilbert og Erik Fosse, (anbefales), så har de sikkert plukket opp ordet "tamponering".

Gilbert snakker dette i podcasten jeg linket til i:
[...]topic/52878-podcasts-om-jakt-fiske-friluftsliv/?do=findComment&comment=493478

Edit: Av og til, når jeg leser mine egne poster - etter å ha postet, så tenker jeg på denne:

     "Proofread carefully to see if you any words out."

Endret 26. april 2023 av zimwalker

[chatmaster]

REs skrev (På 24.4.2023 den 10.34):

Jeg ser at det noen steder i denne tråden etterlyses eller refereres til kommentarer fra lege eller annet helsepersonell, men er det virkelig alltid de som er best på førstehjelp. Akuttmedisin er jo et eget felt innenfor medisinen, og det er ikke alle som har lang erfaring med dette.

Det viktigste er nok det man selv har i hodet, altså kunnskap, hvis noe går galt. Selv har jeg mer enn 20 års aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps og har også undervist i førstehjelp i mange år. Mitt førstehjelpsskrin på tur inneholder ikke så veldig mye. En rull sportstape, en enkeltmannspakke (ligger i jakkelommen), en pakke mesoft kompresser, En støttebandasje, skylleglass og saltvann til å skylle øye, selvklebende tape/netting, og noen kompresser. Kompresser av typem "Melolin" kan anbefales til f.eks. skrubbsår. De har en plastbelagt side, som legges på såret, og som er slik at den ikke fester seg i væskende sår som f.eks. skrubbsår. Innholdet er ikke permanent og kan varieres litt avhengig av type tur.  

En tidligere arbeidskollega av meg fortalte at han hadde vert på campingtur, og en dag kommer det en guttunge løpende og spør om ikke han er speiderleder. Jo, han måtte innrømme at han hadde lang fartstid som speider og speiderleder.  "Da må du komme, det er en gutt som ligger og blør!"

Da han kom frem til gutten som trengte hjelp så han sin kone og hennes søster, begge med utdanning og lang praksis som sykepleiere, stå og se på gutten som hadde skadet seg. 

Skaden var i låret, gjort med kniv, og blødde kraftig. Han gjorde da det han hadde lært, rev i stykker t-skjorta si og laget en enkel trykkbandasje med en stein og fikk stoppet blødningen.

Etterpå lurte han på hvorfor ikke de to som jobbet i helsevesenet hadde gjort noe, og svaret var at de jo ikke hadde noe å hjelpe seg med. 

Inne på sykehuset med en rikholdig "verktøykasse" kan de nok fikse det meste, men som kjent så er en spesialist en som kan alt om litt, mens en amatør ofte er en som kan litt om alt.

Det hører også med til historien at guttens far kom til stedet og insisterte på å kjøre gutten til sykehus, selv om han nok hadde "drukket mer enn han hadde delt" som det heter i en skotsk vise. Han ville ikke høre på fornuft og endte opp med å rygge ned et telt med sin store amerikanske van. 

Resultatet ble at speideren kjørte gutten til sykehuset og guttens far fikk en alvorlig samtale med onkel politi.

Selv la jeg en gang hånda ned på en sirkelsag som var i gang og endte opp med et kutt hvor blodet sprutet ut i takt med hjerteslagene. Tommelen hang på, men en cm lenger ut til siden så hadde tommelen vert av. (Anbefales ikke.)

Hvordan behandler man så en slik skade?

Hvis noen har lest boken "Øyne i Gaza" av Mads Gilbert og Erik Fosse, (anbefales), så har de sikkert plukket opp ordet "tamponering". Tamponering vil si at store blødende sår blir stappet fulle med absorberende materiale, som bandasjemateriell, håndklær etc. for å stoppe blødningen. I forhold til et "turniké" så kan dette bidra til at arm eller fot får nok blodsirkulasjon til at amputasjon kan unngås.

Mitt kutt, gjort med sirkelsag, ble behandlet ved at en hel ny rull gasbind ble trykket ned i såret og så ble det hele surret fast med tape. Legen, på akuttmottaket på sykehuset, som åpnet bandasjen lurte på hvor jeg hadde lært dette, og svaret var som nevnt over.  Det er vel her som i de fleste andre situasjoner i livet: "Det enkleste er ofte det beste".  

For all del styr unna tips på forumet her. Se post over.               

[Lintfuljo]

On 4/19/2023 at 11:18 PM, Skaubjønn på truger said:

Regnestykket blir jo ganske annerledes midt uti Canadas ødemark eller på Sydpolen. Da bare MÅ man lukke såret, koste hva det koste vil. Alternativene blir da et valg mellom et garantert stort problem og et mulig stort problem. Velger heller bingo enn med overlegg å gå inn i problemer. Ville lært meg å sy i forkant og sydd ved behov under en slik ekspedisjon. 

Man sutuerer ikke igjen et urent sår, da kan det kun bli problemer. Man pakker da bakteriene inn i et flott og varmt miljø, hvor de kan trives, formere seg og kanskje gi sepsis (blodforgiftning) som kan føre til at man dør.

Man kan lukke et sår uten å sutuere. Man kan bruke kompresjon og enkle bandasjer for å få til blødningsstopp + sårtilheling. 

Jeg kan suturere men hadde aldri tatt med meg det utstyret på tur, for høy risiko for at jeg gjør vondt verre ved å suturere. Jeg har mer kontroll over såret ved å bruke bandasje.

Først rengjøring; avkjølt koktvann/saltvann/klorheksidin 0,5%, -> så Bacimycin salve, -> så et passende bandasje/plaster. Er det et sted som er langt ut i gokk og vekt ikke er så viktig, så tar jeg med meg 1x https://www.apotek1.no/produkter/klorhexidin-05mg-ml-liniment-spyleampulle-20x30ml-395911p og forskjellige typer bandasjer + liten tube Bacimycin. 

[Flyalf]

Mye nyttig info, imponert over hvor mye mange tar med seg. Det jeg har hatt bruk for så langt er tape for å tape på plass en fingertupp og litt vanlig plaster og gnagsårplaster til andre. Jeg tenker at å bære med seg kompresser og bandasjer er unødig når man uansett har med seg en del stoff i klær. Og tape har vel de fleste med uansett.

Så min førstehjelpspakke til turer på opp til en uke (der jeg vanligvis er max en dagsmarsj unna sivilisasjon) er nå egentlig bare plaster i en zip-lock pose, tape som er med uansett og den minste sveitsiske lommekniven (21gr) som har saks, kniv, skrujern, pinsett + en Inreach Mini (114g). Jeg går som regel nå med staver som gir litt ekstra sikkerhet. Beklager om jeg høres litt bråkjekk ut .

I forhold til å få ut kroker fra kroppsdeler og klær er det en stor fordel med mottakerløse kroker, men jeg har uansett med en peang på alle turer der det er mistanke om fiskeforhold.

Noen som vet om ulike typer stoff i klær egner seg bedre / dårligere til kompresser og bandasjer? Det er jo etterhvert mye syntet i mine klær.

[REs]

tshansen skrev (På 25.4.2023 den 22.37):

 

Jeg anbefaler deg å ta et kjapt søk på banak metoden når det kommer til varme av pasient. 

 

For en del år siden var jeg medlem av en skredrednings gruppe under Rogaland Røde Kors. Vi ble flydd ut med redningshelikopteret til 330 skvadronen når det var behov for redning av skredtatte. 

Jeg husker fra den gang at vi hadde noe lignende som denne "banak modellen". Det var en stor isolert pose som kunne brettes helt ut, og som var beregnet på å pakke inn pasienter med hypotermi. I tillegg så hadde den et lite kullfyrt varmeaggregat med en liten batteridrevet vifte som sendte varmluft ned i posen gjennom lange fleksible rør som var sydd inn i posen. Jeg mener den het "Heat pack" eller noe lignende. Den var ikke beregnet på oppvarming av pasienten, men kun for å hindret videre nedkjøling. Det fantes også en kjeledress som ble varmet på samme måte, men som var beregnet på redningspersonell.  Hvor disse er blitt av vet jeg ikke, men prinsippet var det samme som for "banak modellen". Unngå videre nedkjøling siden nedkjølingen går mye raskere når pasienten er brakt ut av snøen enn da han lå begravd.

[Lintfuljo]

1 hour ago, REs said:

For en del år siden var jeg medlem av en skredrednings gruppe under Rogaland Røde Kors. Vi ble flydd ut med redningshelikopteret til 330 skvadronen når det var behov for redning av skredtatte. 

Jeg husker fra den gang at vi hadde noe lignende som denne "banak modellen". Det var en stor isolert pose som kunne brettes helt ut, og som var beregnet på å pakke inn pasienter med hypotermi. I tillegg så hadde den et lite kullfyrt varmeaggregat med en liten batteridrevet vifte som sendte varmluft ned i posen gjennom lange fleksible rør som var sydd inn i posen. Jeg mener den het "Heat pack" eller noe lignende. Den var ikke beregnet på oppvarming av pasienten, men kun for å hindret videre nedkjøling. Det fantes også en kjeledress som ble varmet på samme måte, men som var beregnet på redningspersonell.  Hvor disse er blitt av vet jeg ikke, men prinsippet var det samme som for "banak modellen". Unngå videre nedkjøling siden nedkjølingen går mye raskere når pasienten er brakt ut av snøen enn da han lå begravd.

Hørtes ut som "Warm touch" https://www.medtronic.com/covidien/en-us/products/temperature-management/warmtouch-full-body-multi-access-blanket.html eller "Bear Hugger" https://www.3mnorge.no/3M/no_NO/p/c/b/bair-hugger/i/health-care/. De er 2 lignende produkter fra 2 forskjellige merker. Da brukes det konvektive systemer (forced-air/tvinger oppvarmet luft inn i kanaler) i tepper laget av papir og plast.

Det finnes også sånne her, som har lommer med heat packs (sånne som man får kjøpt på butikker til å varme hendene) i et spesifikt mønster/område. De har flere forskjellige typer og størrelser, spørs på hva man skal varme opp. https://www.molnlycke.no/SysSiteAssets/master-and-local-markets/documents/norway/surgical-documents/produktblad-barrier-easywarm.pdf

Brukes hele tiden under operasjoner for å varme opp/vedlikeholde normal kroppstemp. 😊 

Den sistnevnte er dessverre ganske stor og litt tung, så jeg tror den hadde egnet seg litt dårlig for tur, den er også engangsbruk og papiret er litt tynt. Og de 2 første kan ikke brukes uten strøm/batteri. 

[REs]

Lintfuljo skrev (På 27.4.2023 den 12.13):

Hørtes ut som "Warm touch" https://www.medtronic.com/covidien/en-us/products/temperature-management/warmtouch-full-body-multi-access-blanket.html eller "Bear Hugger" https://www.3mnorge.no/3M/no_NO/p/c/b/bair-hugger/i/health-care/. De er 2 lignende produkter fra 2 forskjellige merker. Da brukes det konvektive systemer (forced-air/tvinger oppvarmet luft inn i kanaler) i tepper laget av papir og plast.

Det finnes også sånne her, som har lommer med heat packs (sånne som man får kjøpt på butikker til å varme hendene) i et spesifikt mønster/område. De har flere forskjellige typer og størrelser, spørs på hva man skal varme opp. https://www.molnlycke.no/SysSiteAssets/master-and-local-markets/documents/norway/surgical-documents/produktblad-barrier-easywarm.pdf

Brukes hele tiden under operasjoner for å varme opp/vedlikeholde normal kroppstemp. 😊 

Den sistnevnte er dessverre ganske stor og litt tung, så jeg tror den hadde egnet seg litt dårlig for tur, den er også engangsbruk og papiret er litt tynt. Og de 2 første kan ikke brukes uten strøm/batteri. 

Den så ut som en stor orange sovepose uten glidelås, men med borrelås. Varmeaggregatet var en grønn boks med en liten batteridrevet vifte og plass til en kubbe med kull som ble satt fyr på og som produserte varmen. Jeg husker ikke hvordan den var foret, men når man skal pakke inn en person med våte klær så er det en fordel at innertrekket er vann- og diffusjonstett slik at man hindrer fordamping av vann/tørking av klær. Våte klær trekker varme ut av kroppen for å fordampe vannet, men hvis man hindrer vann i å fordampe så får man det som kalles en "våtdraktseffekt". Derfor ligger det ofte regntøy i redningsflåter for at mennesker som har vert i sjøen kan ta på dette regntøyet for å hindre at klærne tørker, og at personen fryser i hjel.

[Lintfuljo]

10 hours ago, REs said:

Den så ut som en stor orange sovepose uten glidelås, men med borrelås. Varmeaggregatet var en grønn boks med en liten batteridrevet vifte og plass til en kubbe med kull som ble satt fyr på og som produserte varmen. Jeg husker ikke hvordan den var foret, men når man skal pakke inn en person med våte klær så er det en fordel at innertrekket er vann- og diffusjonstett slik at man hindrer fordamping av vann/tørking av klær. Våte klær trekker varme ut av kroppen for å fordampe vannet, men hvis man hindrer vann i å fordampe så får man det som kalles en "våtdraktseffekt". Derfor ligger det ofte regntøy i redningsflåter for at mennesker som har vert i sjøen kan ta på dette regntøyet for å hindre at klærne tørker, og at personen fryser i hjel.

Var dette lenge siden? Kan høre med en kollega som jobber nå i luftambulansen om hun kjenner til dette.

[Zai]

Hei, har lite erfaring med førstehjelp på tur så har googlet litt rundt og satt sammen en liste med førstehjelpsutstyr jeg tenkte skaffe. Lurer på om noen her (med mer erfaring) har noen kommentarer til det som står på listen? Noe som er unødvendig eller noe som er glemt? Og hva anbefales å oppbevare tingene i, ser feks røde kors selger vanntett og gjennomsiktig pose, er det lurt kanskje? 

Plaster
Plasterkompress
Sårlukkingsstrips
Sårvask/sårrens
Enkeltmannspakke
Støttebandasje selvheftende
Trekanttørkle
Gnagsårplaster
Branngel
Saks
Pinsett
Paracet/ibux

[+Memento mori]

Zai skrev (18 timer siden):

har noen kommentarer til det som står på listen?

Egentlig ikke mulig å svare på det du spør om…..! Det kommer helt an på turen. Det fleste turer har jeg med bare opplegg for gnagsår, det vil si god sportstape = Leukotape, og Compeed. Dame ankelsokker. Og 2 plaster… pluss ei knøttlita Leaterman squirt. Da kan du ta ut fiskekroker. 

På lengre turer har jeg med Tensoplast. Se innlegg på Bloggen

Førstehjelpspakke for Turskøyter litt mer, men da er vi ei gruppe. Pluss en veldig lett vindsekk. Hypotermi er viktig.

Men viktigste av alt er at det blir så lite og lett at det faktisk blir med på tur, og at du kan bruke det du har med. Ikke minst at alle produkter med tape blir dårligere ved lagring. 

Så i ditt tilfelle hadde jeg nok i første runde tatt et standard førstehjelpskurs, på noen timer, hvor det er praktiske øvelser.  Da finner du også ut hva du bør ha med. 
 

Zai skrev (18 timer siden):

Og hva anbefales å oppbevare tingene i,

Samme hva det er, bare det er vanntett! Og gjerne tåle litt slitasje. Men kommer an på hvordan det blir lagret i sekken. 

[+Nils Einar Ljosland]

Zai skrev (På 11.10.2023 den 2.18):

Plaster
Plasterkompress
Sårlukkingsstrips
Sårvask/sårrens
Enkeltmannspakke
Støttebandasje selvheftende
Trekanttørkle
Gnagsårplaster
Branngel
Saks
Pinsett
Paracet/ibux

Min kommentar til listen: 

Sårlukkingsstrips er kun for å lukke såret etter at du har stanset en blødning. Tror ikke det er strengt nødvendig i et førstehjelpssett i det hele tatt. 

Sårvask er  vel best i flytende form, men mange førstehjelpssett inneholder servietter av praktiske hensyn. Enkelte typer branngel fungerer også desinfiserende. Siden branngel uansett går ut på dato, og må byttes ut etter hvert, kan den fungere som sårrens. Mange typer sårrens fryser i kulde. Unntaket er vel servietter med alkohol, men de svir når du renser sår. Såpevask kan også rense sår, forresten. 

Reseptfrie smertestillende er ikke strengt nødvendig synes jeg. Kan være kjekt å ha for noen. 

Bruker kun sportstape mot gnagsår. 

 

En kortere liste er for eksempel:  

- Enkeltmannspakke

- Plaster /plasterkompress

- Sportstape

- Saks 

- Pinsett

 

[+Marius Engelsen]

Zai skrev (På 11.10.2023 den 2.18):

Hei, har lite erfaring med førstehjelp på tur så har googlet litt rundt og satt sammen en liste med førstehjelpsutstyr jeg tenkte skaffe. Lurer på om noen her (med mer erfaring) har noen kommentarer til det som står på listen? Noe som er unødvendig eller noe som er glemt? Og hva anbefales å oppbevare tingene i, ser feks røde kors selger vanntett og gjennomsiktig pose, er det lurt kanskje? 

Plaster
Plasterkompress
Sårlukkingsstrips
Sårvask/sårrens
Enkeltmannspakke
Støttebandasje selvheftende
Trekanttørkle
Gnagsårplaster
Branngel
Saks
Pinsett
Paracet/ibux

 

Bra. Her er mine kommentarer, men ingen fasit:

 

Plaster - kjekt å ha, veier lite. Jeg har med noen få gode plaster av noen forskjellige typer. 

Plasterkompress - ja kanskje en stk. i kombinasjon med gasbind (se lengre nede).

Sårlukkingsstrips - Tar null plass og veier null. Har brukt dette flere ganger hjemme ved knivkutt. Kombinert med plaster/teip for at de skal holde.

Sårvask/sårrens- serviettene er praktiske og små. Ellers holder vann.

Enkeltmannspakke - jeg ville heller byttet ut med ett gasbind. Gasbind kan brukes til å forbinde alt slags, og som støttebandasje. I motsetning til dedikert støttebandasje veier gassbind ingenting, tar ingen plass, og får plass nedi en sko. 

Støttebandasje selvheftende - Nei. Se over

Trekanttørkle - Nei. Se over.

Gnagsårplaster- Tja. Hvis du får gnagsår, så ja. Sportsteip eller leukoteip (henger bedre), er ofte nok og mer universalt.

Branngel- Tja. Vann?

Saks - trengs det? Har du kniv/lommekniv, kanskje der er en liten saks?

Pinsett - aldri hatt bruk for, men sikkert lurt. Muligens ett «flått-kubein» er lettere å bruke til flåttfjerning?

Paracet/ibux - JA, definitivt! Jeg har også med nesedråper. Blir jeg forkjølet sover jeg dårlig med tett nese.

 

Allergitabletter? Noen imodium? Sjøsyketsbletter om du skal ha lang båttransport (hurtigruten). Liten tube basimicyn (tror det er 5 grams tuber), liten negleklipper, sportsteip/leukoteip (ikke en hel rull da).

[+Nils Einar Ljosland]

Marius Engelsen skrev (18 minutter siden):

Pinsett - aldri hatt bruk for, men sikkert lurt. Muligens ett «flått-kubein» er lettere å bruke til flåttfjerning?

 

Pinsett kan greit fjerne flått. Men, jeg har også plukket vekk flått med bare nevene. "Flåttfjernere" er vel kanskje mest for folk som har bikkjer og sånn, som er veldig utsatt for flått. Men det funker det også. 

Jeg har også hørt om folk som bruker nåler med veldig stort øye som flåttfjernere. 

Det jeg har brukt pinsett mest til er flis i fingeren og sånn. Pinsetter varierer veldig i kvalitet, fra veldig gode til helt ubrukelige. Det går også an å pirke ut flis i fingeren med en nål. 

[Storm_Eagle]

Nils Einar Ljosland skrev (På 16.10.2023 den 12.27):

Mange typer sårrens fryser i kulde.

Hmm det var faktisk noe å tenke på. Vet du hvilken temperatur pyrisept fryser ved? Og når det gjelder alkohol så har jeg hørt at det ikke er bra å bruke til sårrens.

[+Marius Engelsen]

Storm_Eagle skrev (6 timer siden):

Hmm det var faktisk noe å tenke på. Vet du hvilken temperatur pyrisept fryser ved? Og når det gjelder alkohol så har jeg hørt at det ikke er bra å bruke til sårrens.

Sårservietter kommer i porsjonspakker. Kan tines noen minutter på kroppen.

Uansett, sårrens som holder minusgrader er nok lite digg å bruke. Man skal jo ikke få frostskader heller.