Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

For ikke å rote til en annen tråd...

Å dokumentere endringer i breer kan være interessant nok, men å kalle det trist at breer endres, minker, forsvinner, øker osv blir for meg uforståelig. De ville fjellene jeg er så glad i er jo skapt av klimaendringer gjennom hundretusener/millioner av år. Gi meg en god grunn til hvorfor dette ikke skal fortsette også i framtiden. At breer endres, enten de øker eller minker, forteller meg at jeg får være med å oppleve et landskap i endring. Det er langt mer fascinerende enn trist :wink:

Annonse
Skrevet

Deg om det. Det er jo en legitim mening. Jeg synes det hadde vært mye mer spennende å oppleve breer i vekst. Hvis snø og breer er noe av det man setter mest pris på med fjellnaturen, er det vel ikke noe galt i å bli trist om de forsvinner.

Din pragmatiske holdning om at det som kommer det kommer og det som skjer det skjer, det er i alle fall fint for ditt indre stemningsbildet - da slipper du å bekymre deg :wink:

Setter pris på at du tok hensyn til den andre trådens informative misjon, slik at jeg slapp å moderere :)

Skrevet

Hehe :wink: jeg har bare ventet på at nettopp du Svein ville komme med nettopp denne kommentaren. Du er noe for deg selv, men jeg skjønner dine synspunkter. Jeg synes smelting av breene er trist av den grunn at jeg synes opplevelsesfaktoren er større med breer enn med uten. Det er mer gøy å gå i taulag på breer enn å gå i morenelandskap (som kan være et helvete) Breer er vakkert mens morenelandskap heller er det motsatte. Så for min del går dette bare på følelser. Jeg er svært glad i, og fascinert av breer og vil ikke at de skal forsvinne. Jeg ønsker også at mine etterkommere skal få oppleve breer. Det er ikke så sikkert at du heller ville synes at det var så fascinerende at det i din levetid ville bli så varmt at alle dine kjære fjell hadde blitt kledd med bjørk.

Skrevet

Det som er trist med endringer er å gå glipp av noe vakkert som aldri kommer tilbake. Endel av breene og det spennende brelandskapet vil være borte for alltid, ihvertfall i noen generasjoner eller århundre.

Men jeg skjønner synspunktet ditt Svein. Breer har kommet og gått gjennom alle tider og så lenge det ikke er menneskeskapte klimaendringer som forårsaker dette kan man godt glede seg over naturendringene.

Skrevet

Sitter på lånt laptop, så jeg må være rask.

Det som er trist med endringer er å gå glipp av noe vakkert som aldri kommer tilbake. Endel av breene og det spennende brelandskapet vil være borte for alltid, ihvertfall i noen generasjoner eller århundre.

Nettopp, noen generasjoner eller noen hundre år, eller noen tusen år. Alt etter som.

Men jeg skjønner synspunktet ditt Svein. Breer har kommet og gått gjennom alle tider og så lenge det ikke er menneskeskapte klimaendringer som forårsaker dette kan man godt glede seg over naturendringene.

Menneskeskapt... den diskusjonen har gått mange ganger... Mens noen mener at mennesket påvirker klimaet bigtime, mener jeg det ikke gjør det. Historien taler for seg selv, og mennesket har blitt til underveis... som følge av klimaendringer...

Morten, selvfølgelig kan det være trist for noen. Trist vil det sikkert også være hvis breene ble ALTFOR store, og dekket MYE MER av fjellene.

Det hele bunner ut i en ting: Man liker ikke at noe endres... :wink:

Skrevet
Det hele bunner ut i en ting: Man liker ikke at noe endres... :wink:

Det er en alt for sterk generalisering som medfører at du tar skammelig feil.

Ja, det er helt sikkert en sterk motstand mot endring blant mange folk, men ikke innenfor alt og alle.

Jeg og Alek ville frydet oss over en endring som gjorde snø og breer noe mer dominant i Norge, altså en endring som vi LIKER.

Jeg ville likt at temperaturnivået i landet endredes en smule nedover, med mer stabile vintre og mindre hete om sommeren som resultat :)

Du har sikkert en del rett i utsagnet ditt Svein, men det er ikke noe utsagn man kan generalisere.

Skrevet

Ein ting er sikkert, breene vil vokse. Kanhende under ein ny fimbulvinter som den mellom år 536 og 545 da voksteren av trær gikk fullstendig i stå og breene vokste etter et vulkanutbrudd. Det positive med slike uforutsette "ulykker" som hører til jordas historien er at breene vil vokse til uante dimensjoner og renske fjellet for luksushytter, skiheiser, veger, kraftledninger og alt anna drit som skyte opp nå. Men at de fleste breer minker nå er utvilsomt menneskeskapt. Vi flyr og biler for mye. Ta et lite eksempel: Dersom hvert menneske på jorda skulle fly kloden rundt for å bestige de største fjella på kontinetene vile de siste som gjennomførte turen utvilsomt ha daua av CO2 forgiftning før de kom opp.

Skrevet
Men at de fleste breer minker nå er utvilsomt menneskeskapt.

Det er det ikke noen enighet om blant de ulike forskermiljøene. Det eneste som er utvilsomt er at noen mener det, mens andre mener det ikke.

Skrevet

Det er det ikke noen enighet om blant de ulike forskermiljøene. Det eneste som er utvilsomt er at noen mener det, mens andre mener det ikke.

Nja.. Hvem mener ikke det Svein? Man må jammen lete lenge nå for å finne forskermiljøer som ikke mener at de store klimaendringene som vi har nå er menneskeskapte.

Ta en titt på følgende graf - som viser utviklingen av CO2 utslipp kontra temperatur. Når temperaturen går opp minker selvsagt bre'ene.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/90/CO2-Temp.png

Les også http://no.wikipedia.org/wiki/Global_oppvarming#Misforst.C3.A5elser

De taler for seg.

Skrevet

Solforskere har en annen oppfatning, den er langt mer troverdig. Jeg har lest artikler hvor det vises til sammenhenger mellom solstråling/solens aktivitet og endringer i temperaturer på jorden. Men disse studiene har ikke kommet langt nok ennå.

Det er et lite paradoks at menneskepåvirkningen (om det nå er slik..) har gjort at vi faktisk kan leve slik vi gjør i dag. Jeg har også lest artikler som sier at dersom mennesket ikke startet med moderne landbruk, så hadde vi forlengst vært inne i en ny istid. DVS at Norge hadde vært fullstendig dekket med IS. Det forutsetter selvfølgelig at co2 utslippene faktisk har innvirkning.

En passe porsjon menneskeskapt oppvarming er vel kanskje å foretrekke?? Til tross for at det gir massive inngrep på dyrelivet slik det ville vært om vi jakta med spyd og spiste rått kjøtt fra steinheller i hula der vi bodde... Slik vi gjorde før vi startet med moderne landbruk.

Nei, jeg avventer solforskernes videre forskning. Forhåpentligvis blir det en og annen Klimaforsker som griner...

Skrevet

At breene minker synes jeg er trist, men at det er menneskapt har jeg mine store tvil om. Jeg var og av den oppfattning at det måtte være menneskeskapt helt til jeg så en svært overbevisende og seriøs dokumentar som viste hvor langt forskere var villige til å gå for å komme med dramatiske spådommer om klimaet bare for å skaffe penger. Programmet viste uavhengige seriøse forskere som brukte både satelitter og århundrer med klimadokumentasjon fra hele verden for å motvevise co2 teorien. Det ble og bevist at co2 er en av de dårligste klimagassene vi har og at co2 alene ikke ville være i stand til å heve den globale temperaturen til det den har blitt i dag. Derimot ble det bevist at vanndamp er den mest effektive klimagassen. Konklusjonen ble at mennenskene rett og slett ikke har peiling på hvordan klimat vil endre seg. Det finnes så uendelig mange faktorer som spiller inn.

Skrevet
Solforskere har en annen oppfatning, den er langt mer troverdig.

Solforskere? Hvem, hva og hvor? Går ut i fra det finnes fylldig dokumentasjon om denne forskingen siden den er så troverdig..

.. disse studiene har ikke kommet langt nok ennå.

Det vil med andre ord si at de ikke er troverdig allikevel :wink:

Nei, jeg avventer solforskernes videre forskning. Forhåpentligvis blir det en og annen Klimaforsker som griner...

Forhåpentligvis. Dine argumenter er syltynne Svein. Jeg vil påstå at det er bare sprøyt.

Skrevet
Dine argumenter er syltynne Svein. Jeg vil påstå at det er bare sprøyt.

Jeg argumenterer ikke. Alle vet at sola er opphavet til alt liv. Alle vet at den varierer i styrke. Er det ikke logisk at dette påvirker livet på jorden, herunder temperaturen? Har ikke tid til å lete fram angående solforskere, men let selv på www.forskning.no

At du påstår det er sprøyt, får du stå for selv.

Skrevet

NASAs tidligere sjefsklimatolog(han åpnet munnen) James Hansen er den oppfatning at hvis vi ikke

på ett eller annet vis greier å gjøre noe med utslippenne innen de neste 10 år,så går toget.

Hjernen må være sterkt infisert av ett bedriftsøkonomisk virus for å kunne ignorere den utviklingen vi er inne i,en akselrerende menneskeskapt karusell som bryter inn natursykusene,og destabiliserer systemene.

Men,all den stund det ikke finnes en fasit i denne sammenheng,tar jeg høyde mitt utsagn kan være reint vås.frågan er jo ganske emosjonell egentlig.

  • 2 uker senere...
Skrevet

Jo, man må bli trist.

I alpene er avsmeltingen så dramatisk at man mister rett og slett turmuligheter.

Dessuten skjer det masse dødsulykker grunnet klimaendringen.

Det er helt utrolig hvordan svært fine områder innen 10 år har forandret seg til grus hauger.

Permafrosten smelter og fjellene raser rett og slett sammen. Se Eiger og Gotthard i Sveits som to eksempler. Men overalt hvor du går legger du merke til det i alpene.

Ekstrem steinsprang og sprekk fare er et stort problem for fjellklatrere i alpene.

Og så kommer det økonomiske. Noen klassiske fjell kan ikke gås på høysommeren lenger (Ortler i Südtirol, dlevis Matterhorn og M Blanc standardruta). Guidene vet ikke hvordan du skal løse dette problemet.

Skisetrene får også et stort problem etter hvert. Og i noen deler i alpene utgjør turismen 95% av inntekten.

Klimaendringen hadde skjedd uten mennesker og, sant. Men vi har bidratt ganske mye til den eksplosjonsartige oppvarmingen. Det er ingen seriøse fagfolk som tviler på det lenger.

Skrevet

Helt enig med deg Coni - Hva kan vel løse helvetesurder stille opp mot fast og fin snø. Selv relativt enkle ting blir jo seriøse når snø og isdekket forsvinner til fordel for sva, grus og løsmasse... Men man finner alltids nye ruter - Det går seg til, også når breene var større var det jo ekle områder under disse. Det er bare at nå blir det mer av dette, spesielt når det går så fort at vegetasjonen ikke henger med fra nedsiden.

Skrevet

Det er ganske uforståelig for meg at du, Svein, som tydeligvis er glad i fjellnaturen, ikke føler et sårt stikk i hjertet ved å se at breene bare minker og minker. Hvordan ville ikke skjønnheten av dine kjære Sunnmørsfjell forringes om breene rundt Brekketindane med juvelen Gullmorbreen ble borte. Er dette helt greitt for deg?

Du trekker fram at nyere solforskning nærmest motbeviser at klimaendringene vi nå opplever, er menneskeskapte. At solflekkaktiviteten påvirker klimaet, er kunnskap som er minst hundre år gammel, og alle klimaforskere vet dette. At enkelte som kaller seg forskere, prøver å lage sensasjon av dette, blir bare flaut. Hva vet en dansk økonomiprofessor om det globale klimaets komplekse natur til at han kan gi ut bok om emnet. Skal en feste lit til slike sjarlataner. Skomaker, bli ved din lest.

Jeg var på Austerdalsbreen for noen dager siden. Langt inne på breen var det blitt en stor isdal med digre slukter som jeg aldri har sett der før og så sent som i fjor. Oppgangen til Kvitsteinsvarden så vanskelig ut. Kanskje blir denne klassiske og flotte bre/fjellturen en umulighet i framtiden. Bersetbreen som tidligere møtte en som en nydelig, hvit vegg når en kom inn Krundalen, har nå store felter med blanke berget midt i breen. Dette er bare sørgelig. Og attpåtil sliter vel Jotunheimenbreene lengre øst enda tyngre. Trist, trist og atter trist.

Skrevet

Mulig dette er løsningen. For min del kan de bare sette i gang.

SVOVEL KAN REDDE KLIMAET

BERGEN (VG) Kunstige utslipp av store mengder svovel høyt oppe i atmosfæren kan gi verden tilbake kontrollen over global oppvarming, mener den nederlandske nobelprisvinneren og ozonhulleksperten Paul Crutzen.

Ja du leste riktig. Svovelutslipp til luft er i Norge mest beryktet for sin bastante effekt på norske vassdrag: Svovel fra industri på kontinentet medførte i flere tiår med katastrofal sur nedbør over Norge - og utryddet tusenvis av norske lakse og ørretstammer.

Men nå er svovelet på tale igjen. Svovelspredning i atmosfæren lanseres nå som vår redningsplanke:

Ved hjelp av ballonger eller rett og slett utskytninger fra bakken er store mengder svovel tenkt spredd høyt oppe i atmosfæren. Slik oppnår vi at en større del av sollyset blir reflektert ut i verdensrommet igjen – og dermed reduserer vi den globale oppvarmingen.

Betydelig merittliste

Nå er det ikke første gang forskere har kommet med fikse løsninger på verdensomspennende problemer. Men årsaken til at klimaforskere låner øre til Crutzen, er at han har en betydelig merittliste innen forskning på klima og atmosfære. I 1995 ble han beæret med Nobelprisen for sitt arbeid med ozonhull. Han går også rent praktisk og økonomisk til verks i sin beregning av hvor mye svovel som må til. Selv anslår han kostnaden til mellom 25 og 50 milliarder dollar – eller 200-400 kroner per hode i de industrialiserte landene. For denne summen vil vi ifølge Crutzen kunne holde stratosfæren tilstrekkelig svovelholdig i to år.

- Det er mye penger, men ikke i forhold til de enorme kostnadene vi vil få som følge av miljøkatasrofer, som flommer, på grunn av global oppvarming, mener professoren.

Han har blant annet brukt erfaringene fra vulkanutbruddet fra Mount Pinatubo på Filippinene i 1991, som spredde store mengder svovel i atmosfæren – noe som medførte at temperaturen falt verden over. Ifølge den britiske avisen The independent skal Crutzen i denne måneden publisere sin uten tvil debattvekkende artikkel om svovel i klimaets tjeneste.

Skrevet

Ods, selvfølgelig vil det være trist hvis breene rundt Brekketindane forsvinner. Misforstå meg ikke. De bratte fjellsidene foreteller meg at breene har lagt mye høyere tidligere, det ville også vært trist om disse fjellene ikke kunne ses pga all isen. Poenget er at klimaet endrer seg uavhengig av mennesket, mener jeg. Uten disse klimaendringene ville vi f.eks ikke hatt fjorder på vestlandet, fjorder som er gravd ut gjennom klimaendringer lenge før mennesket var påtenkt. Arkeologer har påvist rester av tropeskoger også i Norge - altså har vi hatt alt fra 2km tykk innlandsbreer til tropeskoger her til lands.

De endringene som vi her diskuterer er relativt små ifht hva historien viser av endringer....

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.