En fortvilet situasjon

[+Tom42]

Det er god terapi å skrive!

Før eller senere må stunden komme:  "Det er slutt på turer på Hardangervidda"!  Det er bare en hake, jeg er slett ikke mentalt der.  Ikke enda, og sikkert ikke --------.  Og det som hindrer meg er smerter i høyre kne.   Og tidsperspektivet, for aldersmessig begynner tiden å tikke ut. 

Tiden ja, det løper:  18 juni skal jeg på Smerteklinikken, 28 juni er det undersøkelse på sykehus, 7 juli skal jeg på nevrologisk undersøkelse (ikke hjernen)  og 9 september til et panel av kirurger, og som om ikke det er nok venter jeg hver dag på telefon som kan resultere i noe en operasjon i et nervesenter i ryggen.

Nå skal jeg ikke på tur, "koste hva det koste vil"  Den turen hadde jeg i fjor. 

Men likevel, likevel og likevel: jeg vrir hjernen min:  "Et det mulig å kommet på vidda eller et lignende sted, hvor gåing må innskrenkes til et minimum?  Jeg er tipset om Vestvidda, hvor jeg har søkt om dispensasjon for å kjøre på bomvei, hvert fall ett stykke.  Deretter har jeg tenkt å dra utstyret på nyinnkjøpt sykkelhenger.  Men å dra 25 kg  er ikke like tungt som å bære, men likevel skikkelig tungt, og jeg blir nå mer og mer i tvil om det er gjennomførbart.

En annen tanke er å dra til Kalhovd og kjøre på veien mot Gvepseborg.  Langs veien er det et utall av fiskevann, og der burde det være muligheter.

---------------------

Men siden jeg stort sett siden 1979 har trådd de samme stier, fra Synken, opp Mårshallene og videre innover,  betyr det at min horisont er en smule begrenset hva andre steder angår.

Derfor går jeg nå bredt ut, ikke minst for nattesøvnens skyld, og ber om gode råd, hvor dessverre bilen er et viktig middel for å nå et mål.

Og helst høre mitt elskede Akto, baldakinen, Lizz og blikkboksovnen med til opplevelsen.

 

 

[REs]

Med en kreftdiagnose som dominerte tankevirksomheten totalt, dro jeg en gang i desperasjon ut på tur for å oppleve litt av det jeg var livredd for å miste, men det eneste jeg fikk ut av det var et brukket leggbein. En gang, med et kne som hindret meg i å gå på tur, vurderte jeg å selge både telt og fluestenger. Bare en sprukket menisk, en bagatell, men nok til at man begynner å tenke negative tanker. Slike tanker kan lett bli som en spiral som skrur deg lenger og lenger nedover mot et evig mentalt mørke, men en slik spiral går det an å snu.  Leggbeinet mitt grodde, kreftsykdommen ble helbredet og kneet ble reparert av en dyktig dansk kirurg i Bergen,  og en dag var jeg ute på tur igjen.

Min kone spurte meg en gang hva jeg ville gjort hvis jeg ble sittende i en rullestol, men for meg var problemet heller hva hun ville gjort når jeg hadde kjørt meg fast i en myr i Ryfylkeheiene et sted uten telefondekning og bilvei.

Jeg har to gutter som både i forbindelse med fødsel og senere oppvekst, i perioder, har tatt både nattesøvnen og matlysten fra meg, men like vel har jeg kjempet mange slag for dem, både de jeg kunne, og de jeg ikke kunne vinne, og i dag ser jeg resultatet av slit og bekymring og det er virkelig noe å glede seg over.

Livet er fullt av oppturer og nedturer og ofte fortoner nedturene seg som om livet, enten fysisk eller mentalt, går mot slutten. Men like sikkert som at ingen ting vokser inn i himmelen så er det ingen nedturer som ender i ruin. Tilbaketuren kan være lang og tung, men der det er liv er det håp. Man kommer ovenpå igjen og nok en seier kan settes på premiehylla. Aldri gi opp på forhånd, uansett hvor mørkt det kan se ut.

Jeg stod en gang ved frokostbordet på pasienthotellet på Radiumhospitalet og lente meg på en krykke. Matlysten var på bunn og tankene surret kun rundt neste dags operasjon. En dame, en del yngre enn meg, spurte plutselig hvorfor jeg ikke tok for meg av all den gode maten, og jeg svarte at neste dags operasjon tok opp all plassen i hodet og magen.  Hun mente at det vel måtte være noe positivt å se frem til. Jo, jeg hadde fått meg ny ryggsekk, en sekk som var brukt bare en gang og da kom jeg hjem med bruket fot. "Ja da har du i hvert fall en god tanke i hodet. Det er mye god optimisme i en ny ryggsekk." Prognosene for mine medisinske plager var gode, men hun, som hadde langt dårligere utsikter til å bli frisk hadde allerede planlagt sine fotturer i både Alpene og Dolomittene i flere år fremover. Hun sa, aldri la sykdom og andre problemer få ta styringen over livet ditt, uansett hvor svart det ser ut. Så lenge det eksisterer liv på jorden så vil solen stå opp til en ny dag med nye muligheter og det er kun deg selv som kan bestemme hva dagen vil bringe. Dette har jeg ofte tenkt på og sannelig fikk hun rett. Jo eldre man blir jo flere plager blir man utsatt for, men uansett hva som skjer så finnes det alltid et lys i tunnelen, og tro meg, det er ikke et møtende tog.

Endret 4. juni 2018 av REs

[+rayun]

Ikke noe hyggelig @Tom42 når drømmeterrenget er vanskelig å nå. Men som du sier kan jo kanskje området øst for Gøystavatnet være lettere tilgjengelig. her selger Høkja fiskelag kort. Har bare syklet forbi der noen ganger, men aldri fisket der, eller tenkt fiske når jeg har tråkket forbi. Så vidt jeg husker var det biler parkert langs veien fra Gvepseborg mot Kalhovd. Så kanskje er det mulig å sette fra seg bilen et eller annet sted og ikke ha for langt ned til vannet. 

Kan også kanskje sjekke selve Gøystavatnet. Stort vann, men lettere tilgjengelig?

Ellers er det vel også mulig å komme til / parkere bilen langs Kalhovdfjorden nærmere Stegarosfjorden. Fiskekortet fra Maarfjell Fiskelag dekker jo dette området også. Partiet mellom østre og vestre Stegaros pleier jeg ofte å se biler parkert langs veien. Dette kortet dekker også elva fra Mår og ned til Stegarosfjorden kan det se ut som.

Denne filmen og denne er vel fra dette  området. Kanskje du kan ta kontakt med "Villmarkslivet" og høre med dem?

[Gjest Turlyst]

Tinnhølen kan være noe. Mange vann og du kommer langt inn på vidda med bilen. Mener å ha lest turrapporter med bilder av fin ørret. Kleivshovdtjørnan er nær veien.

http://bjarnesturblogg.blogspot.com/2010/07/hardangerviddatur-6-13-juli.html?m=1

[Kjetil E.]

Hold motet oppe @Tom42 selv om det er lett å spinne seg inn i bekymringenes sirkelganger.. Det kan være at disse medisinsk lærde kan få til en løsning som kan fungere. 

Regner med at det bor litt vilje og pågangsmot i deg Tom. Det er sterkt å lese innlegget ditt.

Kjetil E.

[Gjest Mareng]

Når hodet vil, men ikke kroppen, høres ikke greit ut

Jeg har hatt flere fine turer med bare 5-15 minutter gåing fra bilen. Ikke på grunn av helse, men mangel på fritid til meg selv. Du skal ikke langt vekk fra bilen, og det skal ikke mer enn èn haug mellom deg og bilveien til før du verken ser eller hører sivilisasjonen og kan finne godt fiske  Da kan du legge deg inn i aktoen, og fyre opp kvistbrenneren. Er det litt ustabilt vær, slik at du må opp med baldakinen din, er 95% av turgårere borte også 😉 En tur godt innenfor egen evne kan fort bli en skusess, en tur utenfor egen evne blir ikke en positiv opplevelse.

Med packraft, kano, robåt eller båt utstyrt med motor eller en liten elektrisk motor får du fort tilgang til leirplasser og området utilgjegelig for de fleste andre uten å slite ut bena. Bilen kan ofte kjøres til vannet.

Det finnes også masse flotte fjellstuer, statsskoghytter, private hytter og turistforeningshytter som er tilgjengelig med bil/tog eller kort fra bilvei.

Tenk nytt, prøv å ta turen du på forhånd vet er god innpå «overkommelig siden» slik at det blir suksess 

Lykke til  

[REs]

Ikke ta sorgene på forskudd. Planlegg dine turer som før, men ha en plan B, godt gjemt i baklommen, hvis plan A ikke lar seg gjennomføre.

"The sky is the limit."

 

Endret 4. juni 2018 av REs

[Thoreau]

Føler du deg frisk nok til å dra på fjellet så går nok det greit, selv om det blir nærme bilvei. Grusveien mellom Kalhovd og Synken har en del teltplasser.

[+Tom42]

Om ikke fjelltur som drar jeg hvert fall opp i høyden  - på Drammen sykehus, åttende etasje,  20 juni.  Ny operasjon.  Så kanskje er det håp likevel

[Depe]

Det er ca 8  år siden jeg ødela høyre kne på grunn av fall ned en regnvåt lakkert tretrapp (skikkelig glatt).  Ikke le takk:  Det skjedde tre ganger i løpet av sommeren 2010.  Som følge av skaden gikk kneet ofte ut av ledd.  Legene valgte å ikke opperere da de konklderte med at kneet kunne trenes opp igjen.  De hadde rett, men det tok 5 år før alt var 100% igjen. Er mer forsiktig nå.  Går ofte lange turer i skogen og fjellet når sjansen byr seg.  Men da jeg ikke vil slå opp skaden har jeg desverre måtte kutte ut både radonee og slalom kjøring.  Ønske r deg lykke til med operasonen der oppe i høyden og håper du snart blir bra igjen.

[+Bjarne H.S.]

Hei @Tom42

Trist å lese om kneproblemene dine. Det bør være muligheter å komme nært fiskevann på Haukeli vil jeg mene. Sjekk ut gamleveiene og anleggsveiene der, de som går utenom tunnelene f.eks. rundt Ulevåvatnet. Det er fin fjellørret i det vannet vet jeg. Ellers har jo veien til Kalhovd/Synken nettopp åpnet leste jeg et sted, der er du jo godt kjent. Tinnhølen er jo også en mulighet til å komme tett på fiskerike fjellvann. Halnefjorden på Hardangervidda med båt over denne inn til f.eks. Sleipa. Det er sikkert andre gode muligheter også rundt Hardangervidda.

God bedring!

[+Tom42]

På ‎04‎.‎06‎.‎2018 den 9.01, Jan@ skrev:

Tinnhølen kan være noe. Mange vann og du kommer langt inn på vidda med bilen. Mener å ha lest turrapporter med bilder av fin ørret. Kleivshovdtjørnan er nær veien.

http://bjarnesturblogg.blogspot.com/2010/07/hardangerviddatur-6-13-juli.html?m=1

@Bjarne H.S. sin turberetning har jeg lest - mange ganger og hentet inspirasjon

[+Tom42]

På ‎09‎.‎06‎.‎2018 den 12.11, Bjarne H.S. skrev:

Hei @Tom42

Trist å lese om kneproblemene dine. Det bør være muligheter å komme nært fiskevann på Haukeli vil jeg mene. Sjekk ut gamleveiene og anleggsveiene der, de som går utenom tunnelene f.eks. rundt Ulevåvatnet. Det er fin fjellørret i det vannet vet jeg. Ellers har jo veien til Kalhovd/Synken nettopp åpnet leste jeg et sted, der er du jo godt kjent. Tinnhølen er jo også en mulighet til å komme tett på fiskerike fjellvann. Halnefjorden på Hardangervidda med båt over denne inn til f.eks. Sleipa. Det er sikkert andre gode muligheter også rundt Hardangervidda.

God bedring!

Huff, livet mitt består visst nå av en mange hvis - og et håp som aldri slukner.  Men dette hvis og håp er ikke noe som bare svever rundt i mitt hode.  Det har så absolutt mye realisme i seg.  Og det takker jeg helsevesenet for.  På den andre siden har de ikke noe valg - jeg henger på dem som en myggsverm fra Finnmarksvidda

.I følge kirurgen på Lovisenberg ligger ikke feilen i protesen, men i nervesystemet rundt, og det er dette nervesystemet som skaper så store smerte at det blir umulig å gå. Likevel, er jeg innkalt dit den 9 september, men myggsvermen klarte å endre timen til 5 juli.

Også besøket på Smerteklinikken, godt hjulpet av en årgang knott.  18 juni skulle jeg vært på Smerteklinikken, men fikk det forandret til 13 juni.

Og endelig ringte  nevrokirurgen meg sent torsdag kveld i forrige uke og ville den 20 juni, operere nervesystemet ned til høyre bein enda en gang. 

Så håpet er så absolutt tuftet på gode medhjelpere i helsevesenet som jeg ikke kan få fullrost nok.  De viser en fantastisk vilje til å finne smutthull, les avbestillinger.

-----------------------------------

Pr i dag jobber jeg på to plan.  Et nært og ett i august.

Dersom jeg blir sånn nogenlunde gangbar etter Smerteklinikkoppholdet den 13, drar jeg og ett barnebarn den 15 juni til Kalhovd.  Kjører over demningen og fortsetter mot Gvepseborg til ett av vannene til Høkja Fiskelag, som ligger nær bilvei. Der blir vi til 18 juni slik at jeg rekker innleggelsen på Drammen sykehus dagen etter.

På lengre sikt, ca 1 august,  er Tinnhylen og området rundt der mitt førstevalg.  Har søkt om dispensasjon fra et generelt kjøreforbud fra Trondsbu til Byen.  Derfra kan jeg dra sekken på en sykkeltralle til jeg kommer til et brukbart tur/fiskeområde.

Ellers har jeg også sett mye på området ved Halnefjorden.  Er Skaupa og Skaupatjønna et godt valg?

Området rundt Ulevålsvann trigget også.  Dette må jeg undersøke nærmere, ikke minst hvor mye det er mulig å benytte bil på gamle anleggsveier.

[+rayun]

Vi krysser alt vi har og håper på full klaff med forestående inngrep. Ellers er jeg helt sikker på at det skal være mulig å finne en fin plass i Høkja´s kortområde også. 

Skal ofte ikke veldig langt fra bilen før en føler seg vel og kan senke skuldrene. Godt å se at du har en plan @Tom42 og lykke til.

[+Tom42]

I går var jeg på smerteklinikken på Drammen sykehus, og der , fikk jeg et strømapparat som skulle blokkere smertesignalene til hjernen. 

De kurer ikke, men de blokkerer - og det gjør de!1 Hipp hipp hurra.  For første gang på mer enn ett år kan jeg reise meg fra en stol - uten å "hyle".  Derfor pakker jeg sekken i dag, tar med et barnebarn og skynder meg på tur.  For jeg må skynde meg, for allerede på tirsdag legges jeg inn for nok en operasjon som forhåpentligvis skal gjøre nevnte apparat overflødig.  Og dermed er jeg ute av sirkulasjon i minst 6 - 8 uker.  men, med litt flaks er jeg klar for en tur på Hardangervidda i august.

[tklami]

Håper det løser seg for deg ved neste operasjon Tom

[+Tom42]

1 time siden, tklami skrev:

Håper det løser seg for deg ved neste operasjon Tom

Takk for hyggelig hilsen.  Ja, dette blir mer enn spennende.  Egentlig har jeg tro på at det nå skal ordne seg.  fordi dette inngrepet lå i løypa også sist, men det er jo prisverdig at de opererer så lite som mulig, og særlig på et så sensitivt sted som i ryggraden

[Friluftsnoob]

Har du prøvd å sykle? Sykling er mindre belastende for skjelett og knær. Kanskje en elsykkel er tingen? Finnes mange grusveier rundt om i dette landet som det er lov å sykle på, og som er fine utgangspunkt for turer. 

(hvis du prøver å sykle så bør du ha ganske strake bein slik at du ikke belaster knærne i nevneverdig grad). Ikke helt strake selvsagt (liten knekk i kneet når du har pedalen i helt nederste posisjon). 

[Gjest Turlyst]

20 minutter siden, Friluftsnoob skrev:

Har du prøvd å sykle? Sykling er mindre belastende for skjelett og knær. Kanskje en elsykkel er tingen? Finnes mange grusveier rundt om i dette landet som det er lov å sykle på, og som er fine utgangspunkt for turer. 

(hvis du prøver å sykle så bør du ha ganske strake bein slik at du ikke belaster knærne i nevneverdig grad). Ikke helt strake selvsagt (liten knekk i kneet når du har pedalen i helt nederste posisjon). 

Sykling er flott. Min erfaring med de som starter med sykling i voksen alder, er gjerne at knærne peker rett ut til siden. Dels manglene info om korrekt kjørestilling. Og jo større man er i kropp og bein, jo vanskeligere er det å få knærne inn.

[På Ville Veier]

20 timer siden, Friluftsnoob skrev:

Finnes mange grusveier rundt om i dette landet som det er lov å sykle på

Er jo også lov til å bruke elsykkel i utmark, nå...slik at man i mange tilfeller kan sykle helt frem dit man skal...

[+Tom42]

Ny melding i føljetongen. 

Innlagt på sykehus nok en gang og fikk fikk i dag to meldinger: 

1.  "Operasjon i løpet av dagen, fastene fra kl 0900" 

2.  "Spis frokost og dra på nevrologisk avdeling".  Og der fikk jeg følgende melding:  "Intet galt med nervesystemet.  Årsak til smertene er  en nerve ved kneet hadde fått en skade ifm operasjonen.  "Operasjonen kansellert, Ingen ting å gjøre"!  Smertene kan gå over i løpet av måneder, år, eller aldri". 

Så der er jeg nå: 

Heldigvis fungere TENS apparatet fungerer ganske bra mht smerter, men huden vibrerer ubehagelig pga strømmen.  Og er jeg heldig får jeg satt på et langtidsplaster, som skal virke i 90 dager,  i neste uke. 

Likevel opplevde jeg noe oppmuntrende rett før jeg dro på sykehuset.  "Siden jeg sykler bedre enn jeg går, koblet jeg på sykkeltilhengren, lastet opp 25 kg og syklet i vei.  Det gikk overraskende bra.  Så det er håp i hengende snøre likevel.  Det blir nok ikke "Holken, here I come" i august, men heller ---- ? 

Men det kommer jeg tilbake til - håper og tror jeg.  Det viktigste nå er å gjøre det beste ut av situasjonen, trene meg opp igjen etter ett års treningstørke

 

Ps.  Var forresten på en liten telt/fisketur fra fredag til lørdag i forrige uke.

[+virrma]

Jeg er imponert over pågangsmotet ditt! Godt å lese at sykkel fungerer bra og at du har fått deg en utenatt. 

[+Tom42]

1 time siden, virrma skrev:

Jeg er imponert over pågangsmotet ditt! Godt å lese at sykkel fungerer bra og at du har fått deg en utenatt. 

Imponert og imponert.  Vannet lå 40 meter fra bilvei.  Men det var en begynnelse.  Nå har jeg på legens oppfordring søkt om pasienterstatning, og får jeg det kan jeg jo leie meg kløvhest. 

For øvrig skal jeg nå modde tilhengeren, gjøre den 15 cm smalere.  Inbiller meg at da blir det letter å komme frem om veien skulle bli vel smal.

[+Memento mori]

4 minutter siden, Tom42 skrev:

Nå har jeg på legens oppfordring søkt om pasienterstatning, 

Hadde ikke brukt mye energi på det. De bruker mange år på avklare saker, og om du har rett, hvilket du har tipper jeg, bruker de kortet at du ikke har lidd økonomisk tap, siden du har vært underholdt av staten via pensjon.....

Så mange har blitt skuffet over Npe. Blir som å bli overkjørt i et fotgjengerfelt, du har rett, men får all smerten!

Bruk heller energien din på noe konstruktivt fremover.

En 40 meters tur er bra! 

[På Ville Veier]

13 minutter siden, Memento mori skrev:

De bruker mange år på avklare saker

Dette stemmer ikke nødvendigvis, da jeg kjenner noen som nylig har fått sin søknad behandlet. Behandlingstiden var ca 2 mnd etter man hadde fått vurdering fra 3 sakkyndige leger. Og i tillegg til økonomisk tap ble det vurdert i hvilken grad vedkommende har fått merkostnader som følge av skaden samt menerstatning for tap av mulighet for livsutfoldelse.