Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet
  • 30 juni i fjor fikk jeg satt i en totalprotese i høyre kne

  • 5aa78afccefde_Kneproteseside(485x640).jpg.e4a7565554d96956711594cd627ef84f.jpg

  • Selve inngrepet gikk ifølge kirurgen greit, og blir betegnet som vellykket. Men allerede timer etter operasjonen oppstod ett problem:  Hvordan få bukt med smerte?.  Det ble først "pøst" med store mengder morfin. Det var hvert fall det min noe omtåkete hjerne registrerte.  Men omtåket eller ikke, smertene gav seg ikke og tilslutt hørte jeg ordet "Narkanti" nevnt og da antok jeg at nå var grensen for morfin nådd. 

  • Til slutt ble det satt inn en smertepumpe med kanyle inn i ryggen og da forsvant smertene.  Imidlertid, det var ikke lenge  Adam var i Paris, for allerede neste dag ble den fjernet, og siden har jeg ikke hatt en dag uten til dels sterke smerter.  Mange forskjellige smertestillende medikamenter er blitt forsøkt, men konklusjonen er og blir – ingen virkning. 

  • Men smerter eller ikke, blårussen er ikke nådige Det var så vidt jeg fikk gjøre meg ferdig å to på dag 3 før jeg befant meg i en ukomfortabel drosje på hjemvei - og usikkerheten.  Skal vedde på det det ikke er lenge før nevnte kategori også blir fast inventar på aldrshjemmene 

  • Å gå er også som et lotterispill. med to, så en krykke, så uten og etter en stund er det på`n igjen.  Et par ganger har jeg i mer eller mindre raseri kastet krykkene «vegg i mellom» tatt på meg godt fottøy og travet i vei, vel vitende om «premien» som melder seg med stor styrke to timer etter marsjen

  • Først mot juletider 2017 ble alternative årsaker til smertene vurdert.  MR ble tatt av ryggen og det vister seg at nervene som går ned til høyre beinet har betraktelig dårligere kår, enn de til venstre beint.  Samtidig ble det konstatert at disse trange nervebanene var av eldre data. 

  • Og nå, må jeg tilstå et spenningen til å ta og føle på,  For utfallet av den behandlingen jeg antar jeg vil få er avgjørende for mine videre turer på Hardangervidda.  For der oppe et sted venter et par meget interessante elvestumper på meg, for ikke å snakke om et par tre fire fem spennende vann. Og ikke å forglemme 1307.    Eller klarer jeg i det minte å karre meg opp til Holken.  Selv med et par overnattinger underveis burde det gå?

Og nå lurer jeg på:  Finnes det noen av FFs lesere som kjenner seg igjen?

En interessent oppdagelse.  !5 februar fløy vi til Spania.  Da flyet kom opp i marsjhøyde forsvant smertene, og meldte seg først etter noen timer igjen.  Og nå ser jeg frem til returreisen 16 mars

Annonse
Skrevet
23 minutter siden, Humbug skrev:

Løsningen her tror jeg må bli å ta flysertifikat :-P

Hva sier fysioteraputten?

Hadde du vært på Nytt på Nytt ville din kommentar kvalifisert til "pling" på glasset.

Han sier: " Opperera"

For øvrig har jeg faktisk seilflysetifikat.  Problemet et at det er vanskelig å komme opp i 11000 meter

 

Skrevet

Prøv å finne ut hvilke lufttrtrykk de har ved marsjhøyde, tror det justeres til et bestemt trykk. Skulle nesten tro du hadde en form for "luftlomme" ett eller annet sted.

Jeg hadde motsatt problem på fly med en tann etter en litt uheldig reparasjon av en plombe. Når flyet kom i marsjhøyde fikk jeg voldsomt tannverk. Ved en kort flytur mello f.eks Oslo og Bergen der flyet er såvidt "helt oppe" høgg det tak bare et minutt eller så. På en flytur til Tyrkia derimot varte det store deler av turen. Fenomenet var rimelig konsekvent, når jeg merket at flyet marsjet, så kom smertene, uansett korte eller lange flyturer. Når det begynte nedstigningen forsvant det igjen. Måtte selvsagt reparere tanna en gang til, etter det ble det bra.

Prøv å observer under hjemturen hva som skjer med smertene når flyet når marsjhøyde. Skjer det samme som på turen nedover, vil jeg tro at det er noe som påvirkes av lufttrykk som eventuelt fører til at presset på det som lager smertene blir borte. Så hvis det skjer på hjemturen også, kanskje du kan bruke denne informasjonen til å sette legene på sporet av noe.

Uansett, lykke til, drømmen om Vidda lever heldigvis! 

 

Skrevet
1 time siden, Omnilite skrev:

Prøv å finne ut hvilke lufttrtrykk de har ved marsjhøyde, tror det justeres til et bestemt trykk. Skulle nesten tro du hadde en form for "luftlomme" ett eller annet sted.

Jeg hadde motsatt problem på fly med en tann etter en litt uheldig reparasjon av en plombe. Når flyet kom i marsjhøyde fikk jeg voldsomt tannverk. Ved en kort flytur mello f.eks Oslo og Bergen der flyet er såvidt "helt oppe" høgg det tak bare et minutt eller så. På en flytur til Tyrkia derimot varte det store deler av turen. Fenomenet var rimelig konsekvent, når jeg merket at flyet marsjet, så kom smertene, uansett korte eller lange flyturer. Når det begynte nedstigningen forsvant det igjen. Måtte selvsagt reparere tanna en gang til, etter det ble det bra.

Prøv å observer under hjemturen hva som skjer med smertene når flyet når marsjhøyde. Skjer det samme som på turen nedover, vil jeg tro at det er noe som påvirkes av lufttrykk som eventuelt fører til at presset på det som lager smertene blir borte. Så hvis det skjer på hjemturen også, kanskje du kan bruke denne informasjonen til å sette legene på sporet av noe.

Uansett, lykke til, drømmen om Vidda lever heldigvis! 

 

Takk for innspill.  Ja, jeg kommer til å føre logg på hjemturen.  Jeg har også opplevd noe lignende tidligere. Har klart det kunst stykke å slite av 2 senere i hver skulder.  De ble sydd, men røk igjen. Men på netthinnen lå et bilde

5aa7b9957c7e7_5-4aTR05Geitvassdalen(480x640).jpg.752189e582398b88f03e35525f7093e6.jpg

så jeg utstyrte meg med 100 Paragin Forte og dro av sted.  Oppholdt meg stort sette i høyder over 1300 meter og kunne kaste med flue uten smerter.  Førts ved siste overnatting på 922 moh iflg GPS måtte jeg hie innpå et par tabletter. På den andre siden har jeg også opplevd det motsatte, moa ingen smertelindring.

 

,

  • Liker 1
Skrevet

Hei Tom, hvis du ikke har vært innom en smerteklinikk på et større sykehus så er det stedt å gå. Etter tre år fikk jeg hjelp på A-Hus for smertene i panna etter Helvetes ilden. Selv om sykdommen forlengst var over så holdt smertene seg på grunn av nerve skadene. . Jeg har også en del skjelett skader så noen dager er det vanskelig å reise seg opp. Å gå på jobben er ikke mulig. Mot dette bruker jeg Ketorax 5 mg og Paracet to av hver inntil 4 ganger om dagen. Dette virker, men Ketorax er sterkt vanedannende. I vinter har jeg nå lagt opp et løp med to sekker, Helsport Fjellheimen 65 liter med vekt 14 kg og Lundhags Termik 54 liter på 10 kg så nå er jeg klar for tre sesonger på vidda bare snø helvete kan gi seg.

  • Liker 3
Skrevet
3 timer siden, Per Fredrik skrev:

Hei Tom, hvis du ikke har vært innom en smerteklinikk på et større sykehus så er det stedt å gå. Etter tre år fikk jeg hjelp på A-Hus for smertene i panna etter Helvetes ilden. Selv om sykdommen forlengst var over så holdt smertene seg på grunn av nerve skadene. . Jeg har også en del skjelett skader så noen dager er det vanskelig å reise seg opp. Å gå på jobben er ikke mulig. Mot dette bruker jeg Ketorax 5 mg og Paracet to av hver inntil 4 ganger om dagen. Dette virker, men Ketorax er sterkt vanedannende. I vinter har jeg nå lagt opp et løp med to sekker, Helsport Fjellheimen 65 liter med vekt 14 kg og Lundhags Termik 54 liter på 10 kg så nå er jeg klar for tre sesonger på vidda bare snø helvete kan gi seg.

Hei Per Fredrik. Heldigvis skal jeg på ortopedisk klinikk på Drammen sykehus til fredagen, så jeg setter min lit til at det besøket skal resultere i en aldri så liten operasjon. 

Når det gjelder inntak av tabletter fikk jeg får noen uker siden et skikkelig preparat, rottegift var bare barnematen.  Ikke bare var det vanedannende, men det fulgte med en side hvor forsiktighetsreglene var listet, og nok en A4 side med bivirkninger.  Etter min mening burde jeg vært innlagt på intensivdelingen i oppkjøringsfasen.  Å kjøre bil var utelukket.  det ar bare så vidt jeg kunne være passasjer - i baksetet.  Jeg tok dem en stund, men så kom jeg til å tenke på at om jeg skulle dø ville kona fått trouble med forsikringsselskapet.  For var det noe det sto nok om var det selvmordstanker og enda verre selvmord. 

Sier jeg, fremdeles  sittende  på altanen i 12 etasje i et leilighetshotell i Spania

 

  • Liker 2
Gjest Turlyst
Skrevet (endret)
13 minutter siden, Tom42 skrev:

Hei Per Fredrik. Heldigvis skal jeg på ortopedisk klinikk på Drammen sykehus til fredagen, så jeg setter min lit til at det besøket skal resultere i en aldri så liten operasjon. 

Når det gjelder inntak av tabletter fikk jeg får noen uker siden et skikkelig preparat, rottegift var bare barnematen.  Ikke bare var det vanedannende, men det fulgte med en side hvor forsiktighetsreglene var listet, og nok en A4 side med bivirkninger.  Etter min mening burde jeg vært innlagt på intensivdelingen i oppkjøringsfasen.  Å kjøre bil var utelukket.  det ar bare så vidt jeg kunne være passasjer - i baksetet.  Jeg tok dem en stund, men så kom jeg til å tenke på at om jeg skulle dø ville kona fått trouble med forsikringsselskapet.  For var det noe det sto nok om var det selvmordstanker og enda verre selvmord. 

Sier jeg, fremdeles  sittende  på altanen i 12 etasje i et leilighetshotell i Spania

 

Du må bare holde fast ved målet om 1307!!!! Du skal nok se flua fly over vannet, og lande rett ved en rugg👍 Ikke gi opp

Endret av Turlyst
Skrevet

Hos meg så er svart humor  nok en overlevelses strategi. Jeg var inne for kontroll etter at den ene nyra var fjernet og så sa legen " hyggelig å se deg, det var jeg som opererte deg, jeg har jo egentlig bare sett deg fra innsiden." Da smiler livet igjen etter en god latter.

  • Liker 2
  • Hehe 2
Gjest Turlyst
Skrevet (endret)

Slettet 😊

Endret av Turlyst
Skrevet

Ai Tom, dette var kjipt å lese om. Jeg håper ortopeden i Drammen bringer ny innsikt med påfølgende rask forbedring! 

Og så, så blir det fisketurer på Hardangervidda! 

  • Liker 2
Skrevet
På ‎14‎.‎03‎.‎2018 den 22.59, virrma skrev:

Ai Tom, dette var kjipt å lese om. Jeg håper ortopeden i Drammen bringer ny innsikt med påfølgende rask forbedring! 

Og så, så blir det fisketurer på Hardangervidda! 

Gru og redsel, det som jeg satte mitt håp til skulle vise seg ikke å være så enkelt.  Ortopeden klaret ikke å finne noe klart svar av MR bildene, men etter grundig overveielse ville han 3 april gå inn i ryggen og "rote" litt rundt.  Vel, rote er kanskje ikke så veldig presist, men han fant hvert fall et punkt  hvor en nerve kunne være i klem.  Og om dette ikke lykkes var det bare å reise tilbake til Lovisenberg og operere kneet en gang til.  Pytt, pytt, eller snarere stakkars meg. 

5ab187dd2d5d4_Kneproteseside(485x640).jpg.b8d3883b470343d3cddf03e0d5e75d26.jpg

  • Trist 1
Skrevet

Jeg ble også plaget av smerter etter en operasjon og under en prat med fastlegen min så nevnte jeg at det hjalp litt med alkohol. Da lyste han opp og konkluderte med at de smertene jeg kjente sannsynligvis ikke var reelle smerter men skadde nerver som genererte smertesignaler som hjernen tolket som reelle smerter. Noe i likhet med slike fantomsmerter som noen får etter å ha amputert en eller annen kroppsdel. Hvis du har amputert en hånd så kan du like vel kjenne smerter i fingrene. Det "fine" med slike smerter er at vanlige morfinbaserte smertestillere ikke virker, men siden alkohol har en viss effekt så finnes det medisiner som virker på nervesystemet på tilnærmet samme måte som alkohol. Det er noen typer antidepressiva som kan fjerne slike smerter ganske effektivt, og det fikk jeg erfare. Dette er en bivirkning som kommer i tillegg til den effekten som disse preparatene er laget for, men hvis du ikke er depressiv så har du ingen annen effekt av disse medisinene, bortsett fra at du kan bli litt trett og tørr i munnen i begynnelsen, men dette går over etter hvert. Jeg var innom smerteklinikken på mitt lokale sykehus og fikk noe som heter Saotex. Dette preparatet fjernet de smertene jeg hadde, men hvis jeg slutter å ta medisinen så er det bare et tidsspørsmål før smertene er tilbake. Kanskje noe å nevne for de som forsøker å hjelpe deg?

Gjest Turlyst
Skrevet

Jeg har heldigvis ikke proteser i knærne, men har operert begge knærne for meniskskade, en moderat og en stor. Det er all løpingen som tok dem. Har stort sett smerter hver dag i det kneet som hadde størst skade, men ikke verre enn at det går bra. Plager meg ikke mye. 

Jeg kan sykle, men ikke løpe, litt synd da jeg likte å løpe. Litt spent på hvordan kneet påvirkes under ukestur med sekk, men tror det bør gå bra.  Best å komme seg inn til Dimmedslen, fiske og campe på ulike steder rundt vannene.

Vibekkfjellturen blir mest mulig lettpakktur, hvor det er mest gåing første og siste dag. 

Skrevet

Alkohol er også muskelavslappende og har en effekt for meg. Jeg har noen nerver i klem, og han som behandler meg mener at det kommer av for stram muskulatur i området. Jeg vurderer å be legen om muskelavslappende medisin. 

  • 3 uker senere...
Skrevet
4 timer siden, Tom42 skrev:

Nå har skjedd.  Operert på Drammen sykehus 4 april.  Et par nerver er gitt bedre levekår, i tillegg er det foretatt en betydelig renovasjon.  Og dermed fikk kneet endelig bedre leveforhold.  Våknet rimelig smertefri, og kunne glede meg over å gå uten krykker

Og bare det er mye å glede seg over.  9 måneder med intense smerte var litt i overkant.  På den andre siden har jeg fått et lite blikk inn i en kronikers liv.  

Når må jeg bare summe meg litt, men kjenner jeg meg rett er jeg snart i full gang med planlegging av - ett eller annet.  Og "dette ett eller annet" blir ikke mer ambisiøst enn tur på skauen i nærmeste  nærområde med kaffekjele og winerbrød - og komme hjem og lukte bål.

 

 

Aaahhh, dette var gode nyheter @Tom42. Da håper vi på rask framgang og at du snart er "fit for fight".

  • Liker 1
Skrevet
12 timer siden, Tom42 skrev:

Nå har skjedd.  Operert på Drammen sykehus 4 april.  Et par nerver er gitt bedre levekår, i tillegg er det foretatt en betydelig renovasjon.  Og dermed fikk kneet endelig bedre leveforhold.  Våknet rimelig smertefri, og kunne glede meg over å gå uten krykker

Og bare det er mye å glede seg over.  9 måneder med intense smerte var litt i overkant.  På den andre siden har jeg fått et lite blikk inn i en kronikers liv.  

Når må jeg bare summe meg litt, men kjenner jeg meg rett er jeg snart i full gang med planlegging av - ett eller annet.  Og "dette ett eller annet" blir ikke mer ambisiøst enn tur på skauen i nærmeste  nærområde med kaffekjele og winerbrød - og komme hjem og lukte bål.

Det slår meg at du må være et av de menneskene som anser glasset for halvfullt, ikke halvtomt..

Gratulerer!

  • Liker 2

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.