Johnsens turloggVintertur med bestyrerinnen.

[REJOHN]

Bare halv vintertur, men en grei søndagstur likevel.

Det må være alderen. Denne vinteren har det liksom ikke blitt skikkelige turer. Selv turen rundt Li-fjell har blitt en sjeldenhet. Det ble da en tur i "syden" på 5-6 timer. Det har også blitt noen "vanlige" vinterturer her hjemme. Men søndagsturene har vært kortere enn vanlig de siste årene.

Heldigvis.....

Alderen er en forklaring, men når det gjelder søndagsturene. så er Bestyrerinnen også en del av årsaken. Hun har etter hvert blitt fast turfølge på søndagen. Til god erstatning for broderen som i det siste har sviktet. Og siden han er nøyaktig like gammel som meg (15 minutter yngre...), så kan jeg altså skylde på alderen...

Broderen sliter (også) med noen plager, og denne søndagen ville han forsøke å begrense turen til 6-6000 skritt i nærområdet. Bestyrerinnen og jeg så for oss en litt lengre tur.

En annen forklaring er vinteren. Den har vært en usedvanlig kald og lang vinter og med min - og broderens respekt for is og glatte forhold, så har det forhindret oss i å gå de "vanlige" turene.
Nå kan jeg jo også forsiktig nevne at kneet som en gang i verden hjalp meg over stokk og stein i mange timer om gangen, etter hvert protesterer på det heftigste om turen blir over et par timer.

Jeg hadde på tirsdag overlevd 14-15 kalde grader i sterk kuling. Skulle en temperatur på rundt null og nesten ikke vind hindre søndagsturen? Det lød ikke riktig....

Bestyrerinnen var bestemt på at vi måtte komme oss ut. Jeg foreslo Hå til Varhaug - og tilbake. Det mente bestyrerinnen ville være i lengste laget. Det ble til at vi kjørte to biler til Hå og videre i en til Varhaug gamle kirkegård.

Bestyrerinnen ville gå tilbake til Hå gamle prestegård, så kunne jeg bestemme selv om jeg ville ta til Hå, eller både frem og tilbake.

Forholdene var bra, selv om bakken var steinhard. Det var omtrent ikke snø, og bare is enkelte plasser. Sola manglet. Den var godt gjemt bak skydekket, og selv om den hadde tittet igjennom, så ville vi ha den i nakken.

Det blåste en liten trekk fra øst - bakfra mot Hå. Helt perfekt for oss.

Det var likevel kaldt da vi startet. Rett i fra en varm bil og ut i null grader og en liten trekk - langt fra tirsdagens vær. Det gjorde likevel til at jeg satte opp farten. Helt normalt, men ofte litt for brutalt for andre. Bestyrerinen hang på.

Det er kjekt å kunne gå i mitt tempo, og ikke føle at det går akkuratt litt for fort for andre. Det viser at bestyrerinnen også er kommet i god form. Treningsoppholdet i syden gir resultat. Og i det kjappe tempoet forsvant kilmetrene ganske fort bak oss. Det gikk greit mot Bodle og helt greit mot Reimebukta.

Rett før Reimebukta, under "Kvilesteinen" ligger det ei myr, som av og til kan være vanskelig å komme over. Her hadde det vært gravemaskin i arbeid. Det så ut som om det var grøftet og gjort "fremkommelig". Det skal bli spennende å se om "dinså" er grei å krysse etter dette. Når det en gang i framtiden igjen blir varmt og "klaken" forsvinner.

Det ble ingen pause halvveis. Selv om jeg hadde varm kaffe i sekken. Bestyrerinnen hadde ikke behov for pause etter bare en liten time. Vi fortsatte i god fart til Obrestad.

Under fyret var det is. Vi klatret opp mot selve fyret. og tok veien mot Hå gamle prestegård. Dette har jeg gjort en gang tidligere. Under omtrent samme forhold. Bestyrerinnen hadde ikke sett alle bunkerene tyskerene hadde laget rundt fyret. Det må ha vært et skikkelig stort anlegg.

Jeg så ikke syn på å klatre over issvullene ved fyret, og det blåste mer enn da vi startet. foten hadde også fått nok. Det ble en kort tur - også denne søndagen.

Nå får jeg snart ta meg sammen å få til noen skikkelige søndagsturer - om det bare blir vår.

Les hele artikkelen