Hardangervidda på langs på ski - Fra Finse til Rjukan - 10 dager alene på vidda i Februar 2018

[Haavard Haaskjold]

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær

Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen

Hilsen Haavard Haaskjold

 

Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten
Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. 

Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet.  Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer  tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen  fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales.

Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190)
En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til  Finsbergvannet (1190).  Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et  femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å  slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. 

Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda 

Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim
Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen.  Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. 

Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190)

Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther
I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther.  Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft.

Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no

Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158)
Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på.  Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet.  Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid.  Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158).

Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157)

Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien.

Dag 6: Skrykken (1158)  - Mårbu (1130)
Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe.

Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside»  i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at  jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass.

Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087)
Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd!  Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen.  Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist.  Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av  Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp.  Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast.  Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. 

Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087)
Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit.  Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist.  Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua.  Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem.

Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen

Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta 
Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe  hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende.  Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg  rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. 

Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan

Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg 
Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem.  Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt.  Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn  (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol.  Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. 

En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim.  Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. 

Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur!

Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise

Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

Endret 19. mars 2020 av Haavard Haaskjold
retting av skrivefeil

[+tshansen]

Mektig imponerende og utrolig god lesing! Veldig bra og tusen takk for turen 👏🏻

[Martin HJ]

Herlig rapport! Takk for fin lesning

[+Memento mori]

Mye flott fin detaljinformasjon, artig lesing. Forvarmer du med rødsprit på primusen? En skisse over trasén hadde også verdt fint. En riktig kosestund å lese!

Hadde du med spot, Inreach eller lignende? Hvordan gjorde du det med værmeldinga?

[Gjest Turlyst]

Inspirerende rapport 👍

Hvilken sovepose brukte du som taklet 30 kalde så bra?

[Haavard Haaskjold]

Hei Memento. 

Takk for tilbakemelding. Ja brukte rødsprit til formvaring og fritidsparafin fra Circle K til brensel. Hadde med en Spot ja. Hadde mobildekning på flere av teltplassene så fikk lastet inn oppdatert værmelding fra yr innimellom til mobilen.

Hei Jan,

Takk for tilbakemelding Jeg brukte en enkel vintersovepose fra Hagløfs som har T extreme 39 eller noe sånt, men med komfort spesifikasjon som ikke  er mer enn rundt 15/20 tror jeg. Jeg var i utganspunktet skeptisk til denne i sprengkulda og har uansett alltid med en ekstra tre-sesongs sovepose liggende i pulken sammen med en fjellduk i tilfelle teltbrann og alt brenner opp. Da er det verdifullt med en ekstra sovepose liggende i pulken. Hvis jeg hadde frøset i Hagløfs posen hadde jeg hentet denne ekstra posen inn fra pulken og doblet opp, men det ble det ikke behov for. Mulig at dampsperren og det at jeg også lukket igjen mye av arctic beddingen når jeg sov bidro til en del ekstra stillestående luft som ga ekstra isolasjon. Jeg var som sagt skeptisk til denne posen, men det gikk greit. Reinsdyskinnet i bunn hjelper jo også.

Endret 25. februar 2018 av Haavard Haaskjold

[+rayun]

Velkommen til Fjellforum og tusen takk for detaljert og svært god turrapport. 

[Freebird]

Strålende rapport! Dette var inspirerende og spennende å lese.

[Johanks]

Må være en deilig følelse å komme frem til mål etter en slik tur, der man vet at man har tatt gode og fornuftige valg underveis samt god planlegging på forhånd har ført til suksess.  

Knall rapport og til stor inspirasjon  

[whistler]

Strålende rapport! Takk 😃

[TillaCharlotte]

Helt nydelig med en så flott og detaljert rapport - den inspirerer!  Høres ut som en utfordrende, men fin tur over vidda! Takk for god lesning  

[AK74]

En flott og inspirerende  tur du har delt, og mange nyttige tips. Takk

[+PTG]

Fantastisk god rapport. Jeg og en kompis har dels samme tur på lista, så her var det bare å suge til seg tips. Vi tenker å bruke kiter da   

[Haavard Haaskjold]

På 28.2.2018 den 11.41, PTG skrev:

Fantastisk god rapport. Jeg og en kompis har dels samme tur på lista, så her var det bare å suge til seg tips. Vi tenker å bruke kiter da   

God tur!

[Haavard Haaskjold]

På 25.2.2018 den 19.01, Memento mori skrev:

Mye flott fin detaljinformasjon, artig lesing. Forvarmer du med rødsprit på primusen? En skisse over trasén hadde også verdt fint. En riktig kosestund å lese!

Hadde du med spot, Inreach eller lignende? Hvordan gjorde du det med værmeldinga?

Heisann, da har jeg fått tegnet opp en skisse som viser traseen sånn omtrentelig slik jeg gikk den. Må muligens zoome litt inn og ut på bildet for å få med detaljene

Her er filen med skissen:

 

trase.pdf

Endret 9. mars 2018 av Haavard Haaskjold
.

[Lars M]

På kortet er der to forskellige farver på vand. Det har jeg ikke set før. Er det lyseblå for uregulerede og mørkere blå for regulerede?

[Haavard Haaskjold]

42 minutter siden, Lars M skrev:

På kortet er der to forskellige farver på vand. Det har jeg ikke set før. Er det lyseblå for uregulerede og mørkere blå for regulerede?

Hei,

Ja, du kan også se at et vann er regulert ved å se på m.o.h for vannet som angis som et intervall for regulerte vann. F.eks om du ser på Mår så angis det som 1121-1100 m.o.h på kartet, noe som viser at vannet er regulert og at vannstanden kan variere med 21m avhengig av nedtappingsgrad. 

[+Marius Engelsen]

Fantastisk bra rapport!

[Håkan S]

Tack för fin och intressant tur rapport.

Några frågor följer.

Ljud från ´bubbel plast´?

För inte detta väsen då de belastas och ´bubbel plastˋjag hade EPS vitt skummplast i innertältet för att sitta på och som underlag utanför liggunderlag.

Du har troligen ej snö mattor på tältet ? kommer det ej in mkt snö då in mot innertältet?

Vad hadde du för stighudar kort/långa? samt storlek på pulkan?

Sitat

Sitat

 

 

 

[Haavard Haaskjold]

Håkan S skrev (17 timer siden):

Tack för fin och intressant tur rapport.

Några frågor följer.

Ljud från ´bubbel plast´?

För inte detta väsen då de belastas och ´bubbel plastˋjag hade EPS vitt skummplast i innertältet för att sitta på och som underlag utanför liggunderlag.

Du har troligen ej snö mattor på tältet ? kommer det ej in mkt snö då in mot innertältet?

Vad hadde du för stighudar kort/långa? samt storlek på pulkan?

 

Takk for det Håkan!

Takk for gode spørsmål. Her er forsøk på svar :-)

- Jeg kan ikke huske noe spesiell lyd fra bobleplast, men på senere turer har jeg nå gått over til å bruke et veldig tynt liggeunderlag som ekstra bunn i innerteltet i stedet.  Jeg synes det har fungert bedre enn bobleplast da det blant annet gjør det lettere å holde teltet rent for snø.

-Til Hardangervidda-turen i 2018 hadde jeg et telt uten snømatter, noe som ikke er ideelt vinterstid. Som du sier så kom det snø inn mot innerteltet.  I tillegg tok vinden mye tak inn under innerteltet når det var stek vind. Jeg har etter denne turen kjøpt meg et nytt vintertelt med store snømatter og doble stenger som fungerer mye bedre i dårlig vær vinterstid. Jeg har blant annet brukt dette nye teltet på to langturer i Finnmark i 2019 og 2020. Du kan finne noe bilder av det teltet i i senere tur-rapporter som jeg har lagt link til under. 

-Pulken jeg brukte var en Fjellpulken 144. 

-Jeg brukte Åsnes kort-feller på hele turen (ca 70cm lange)

Når det gjelder vinterutstyr så har jeg oppgradert en del utstyr til mine senere turer. Deriblant to vinterturer til Finnmark i 2019 og 2020.  Du kan se litt mer detaljer om dette i de to siste tur-rapportene mine fra 2019 og 2020 i linkene under.

Hilsen Haavard

 

 

 

[+Myriameter]

Topp lesning, og kjempemessig med disse kartene du legger ut fra langturene. Husker og det å holde seg unna de usikre partiene ved Hein. Selv går jeg for liten i stor pose, og dropper fuktsperre. Sjur Mørdre har testet ut dette, hvor innerpose (ikke dun) ristes, slik at fukt ifa is reduseres. Men har ikke hatt så mange netter i ett ute vinterstid som deg. Var forøvrig Sjur som designet den kjekke posen du har øverst på pulken.